Alderdommen, bare til besvær?

Redaksjonelt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Medisinske tidsskrifter retter oppmerksomheten mot eldre og aldring

    De siste årene har en rekke medisinske tidsskrifter gått sammen om å publisere flere artikler eller ha temanumre omsamme emne på samme tid. I januar 1996 ble det således publisert 240 artikler om infeksjonsmedisinske emner i over 20land (1).

    Denne høstens satsingsområde er eldre og aldring, og Tidsskriftet oppfordret i jaunar 1997 forfattere og fagmiljøertil å sende inn originalartikler, oversiktsartikler, kronikker og debattinnlegg om ulike sider av eldres helsetilstandog helseproblemer (2). Det gav grunnlag for at vi i dette nummeret kan starte med fire artikler (3-6) i en temaseriesom fortsetter i de neste to numre. Artiklene gir en bred dekning av feltet, fra diagnostikk og utredning tilrehabilitering og omsorg. I tillegg tar flere forfattere opp demografisk utvikling og organisering av utrednings-,rehabiliterings- og omsorgstiltakene. Artiklene retter seg i liten grad mot den akutte behandlingsfasen.

    Noe av det som gjør dette internasjonale publiseringsprosjektet spennende, er muligheten for å få belyst denmedisinske forståelsen av et område fra flere sider, i ulike deler av verden og i ulike kulturer. De manuskripteneTidsskriftet har fått inn, kommer i alt overveiende grad fra forfattere med tilknytning til de regionale geriatriskemiljøene og gjenspeiler i liten grad det mangfold av profesjoner og medisinske spesialiteter som syke og pleietrengendeeldre møter.

    Dagens eldre utgjør en kohort i befolkningen som har overlevd tidligere tiders høye barnedødelighet, spanskesyken,to verdenskriger, tuberkuloseepidemien, poliomyelitt, hjerte- og karsykdom og kreft. Det vil si at vi har med etoverlevelsesmateriale å gjøre. Er dette kropper som biologisk helt fra starten har vært særlig robuste, og, i tilfelle,hva består denne biologiske robustheten i? Er de gjennom livet blitt spesielt hardføre og biologisk fleksible, og hvakan ha bidratt til dette? Hva slags psykiske mestringsmekanismer har de benyttet gjennom så mye dramatikk og risiko ien tid uten krisepsykiatri? Hva har livet lært dem om hensiktsmessig sykdoms- og helseatferd? Bedømt ut fra bidragenetil serien viser norske medisinske miljøer påfallende lite nysgjerrighet overfor slike spørsmål. Jeg har en mistanke omat denne manglende interessen for eldre som ressurs er resultatet av et møte mellom den vestlige kulturs manglenderespekt for eldre og alderdom og det medisinske fagmiljøets tendens til å lete etter svikt og mangler fremformuligheter og ressurser.

    Temaserien bringer likevel viktig stoff om eldres helse og sykdom. Det er vårt håp at serien ved å sette fagfeltetpå dagsordenen kan motivere også andre fagmiljøer til å ta opp tråden. Jeg tenker da både på artikler omakuttbehandling av eldre i annenlinjetjenesten, og at det særegne ved eldre og aldring i større grad bør behandlessystematisk innenfor førstelinjens allmenn- og samfunnsmedisin. I tillegg blir det spennende utover høsten å følge medi internasjonale tidsskrifter, bl.a. for å se etter fagmiljøer som i større grad ser eldre som en ressurs i samfunnet,som individer vi yngre kan lære av og dra nytte av mens vi ennå har dem blant oss.

    Marit Hafting

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media