Kvalitetssikring av laboratorievirksomhet i legepraksis utenfor sykehus - det nytter!

Redaksjonelt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Innen klinisk kjemi har kvalitetssikring lange tradisjoner. På 1960-tallet gjennomførte Eldjarn og medarbeidereundersøkelser av analysekvaliteten ved en rekke av våre sykehuslaboratorier (1). Resultatene var til dels sværtnedslående, idet forskjellige laboratorier kunne få høyst ulike resultater ved analyse av det samme prøvematerialet. Iregi av Norsk selskap for klinisk kjemi og klinisk fysiologi ble det så i begynnelsen av 1970-årene satt i gang etlandsomfattende program for ekstern kvalitetskontroll av klinisk-kjemiske undersøkelser. I dag er kvalitetssikring ennaturlig og integrert del av virksomheten ved de klinisk-kjemiske laboratorier. Tradisjonelt har man lagt mye vekt påden tekniske analysekvaliteten, mens mye arbeid gjenstår når det gjelder forhold vedrørende bruken avlaboratorieundersøkelser, både rekvireringspraksis og tolking av analysesvar.

    I primærhelsetjenesten har visse klinisk-kjemiske undersøkelser (f.eks. Hb, SR og urinmikroskopi) i mange år værtviktige hjelpemidler i den kliniske virksomhet. De siste 10-20 årene har det skjedd en rivende teknologisk utvikling,slik at en rekke ulike komponenter nå kan måles hos allmennpraktikeren. Det er ikke lenger så mye et spørsmål om det ermulig å utføre en viss analyse på legekontorene, men heller om den ut fra faglige, kvalitetsmessige ogsamfunnsøkonomiske årsaker bør utføres der.

    Undersøkelser tidlig på 1980-tallet demonstrerte varierende kvalitet på analyser utført i primærhelsetjenesten (2,3). Legeforeningen inngikk så i 1992 en samarbeidsavtale med Sosial- og helsedepartementet og Kommunenes Sentralforbundom kvalitetssikring av laboratorievirksomhet i legepraksis utenfor sykehus (4). Avtalen var basert på et forslag tilkvalitetssikringsprogram utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Helsedirektoratet (5). Ordningen finansieres gjennomLegeforeningens Kvalitetssikringsfond I. En faggruppe med representanter fra klinisk kjemi, mikrobiologi,allmennmedisin, spesialistpraksis, Norsk bioingeniørforbund, Kommunenes Sentralforbund og Sosial- og helsedepartementetlegger de faglige premisser for aktiviteten (6).

    Sentralt i kvalitetssikringsprogrammet står NOKLUS (Norsk senter for kvalitetssikring av laboratorievirksomhetutenfor sykehus), som er lokalisert til Seksjon for allmennmedisin ved Universitetet i Bergen. Herfra organiseres eteksternt kvalitetskontrollsystem. Kvalitetskontrollmateriale for en rekke ulike komponenter sendes ut til landetslegekontorer. Repertoaret har stadig økt, og målet er at samtlige undersøkelser som utføres utenfor sykehus skal værekvalitetssikret. Etter analysering sendes resultatene tilbake til NOKLUS, der det foretas en statistisk bearbeiding avsvarene. Det enkelte legekontor får så tilsendt en oversikt der deres analyseresultater er sammenliknet med de øvrige,og der legekontoret for hver analyse får karakter ("god", "akseptabel" eller "dårlig"). I en database hos NOKLUSregistreres det også en rekke andre opplysninger, som f.eks. hvilket instrument som benyttes og hvilken yrkesgruppe somforetar analyseringen. Man har derved en unik mulighet for sammenlikning av de forskjellige analysemetoder som er ibruk.

    I hvert fylke er det utpekt en klinisk-kjemisk avdeling der avdelingsoverlegen står ansvarlig for å bygge opp ettilbud om laboratoriefaglig assistanse med rådgivning og opplæring til legekontorene. En laboratoriekonsulent(bioingeniør) står for mesteparten av det praktiske arbeidet. Laboratoriekonsulenten besøker legekontorene og girveiledning og råd, bl.a. i forbindelse med prøvetaking og analysering, etablering av løpende intern kvalitetskontrollog den eksterne kvalitetskontroll. Denne del av kvalitetssikringsprosjektet kalles FOKLUS (fylkesdelen av ordningen forkvalitetssikring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus).

    I kvalitetssikringsordningen har man hittil i stor grad konsentrert seg om å bedre den tekniske analysekvaliteten,dvs. å produsere "korrekte" svar. Valg av analyseinstrument kan i denne forbindelse være av avgjørende betydning. Enarbeidsgruppe har utarbeidet en mal for utprøvning av instrumenter. Man arbeider nå for å opprette et skandinavisksenter for utprøvning av instrumenter beregnet for primærhelsetjenesten. Senteret skal lokaliseres til NOKLUS.

    Et annet viktig område i kvalitetssikringssammenheng vedrører bruken av laboratorieundersøkelser. Hvilkeundersøkelser bør rekvireres ved ulike problemstillinger, og hvorledes bør resultatene tolkes? NOKLUS har i den seneretid rettet oppmerksomheten mot disse problemer og gjort dette til et satsingsområde. I tiden fremover vil det sammenmed kvalitetskontrollmateriale bli sendt ut kasuistikker med kliniske problemstillinger der resultater avlaboratorieundersøkelser vil bli benyttet. Man vil forsøke å komme frem til retningslinjer for bruk og nytteverdi avforskjellige undersøkelser.

    I dette nummer av Tidsskriftet omtaler Bolann & Omenås bruk av intern kvalitetskontroll i laboratorievirksomhet ilegepraksis utenfor sykehus (7). De beskriver hvorledes kvalitetskontrolldata kan bearbeides for å gi nyttiginformasjon og diskuterer hvordan varierende analysekvalitet vil kunne innvirke på tolkingen av prøvesvar. De viserhvorledes bedret presisjon på en analyse medfører en mindre gråsone rundt et resultat og derved et bedre grunnlag forkliniske beslutninger. Likeledes blir det enklereå vurdere om eventuelle endringer av substanskonsentrasjon over tidhos den enkelte pasient er reelle. Det er fortjenestfullt at forfatterne til hjelp ved slike vurderinger har utarbeidetrelativt enkle diagrammer som tilbys interesserte.

    Prosjektet Kvalitetssikring av laboratorievirksomhet i legepraksis utenfor sykehus representerer noe nytt og har medrette vakt internasjonal oppmerksomhet. Ordningen, som er frivillig, er blitt godt mottatt av deltakerne, og i 1996 var97% av landets legekontorer med. Siden ordningen ble satt ut i livet, er det dokumentert bedret analysekvalitet for deundersøkte komponenter (8). Det var derfor gledelig og vel fortjent for alle de deltakende parter da helseministerHernes i år på vegne av Sosial- og helsedepartementet og Kommunenes Sentralforbund kunne tildele prosjektet Detnytter-prisen 1997.

    Jon Elling Whist

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media