Artikkel
Sammendrag
I denne artikkelen undersøker vi hvordan leger utvikler sin yrkeskunnskap i det daglige arbeidet. I 1994 ble 20 legerpå et større sykehus intervjuet, 11 på indremedisinsk og ni på kirurgisk avdeling. I analysen av intervjumaterialet tarvi i bruk forklaringsmodeller fra situert læringsteori. Mester-svenn-relasjonen står frem som selve kjernen i detradisjonelle medisinske læringsinstitusjoner. Her læres tekniske ferdigheter, måter å tenke på, samt standarder fordiagnostikk og behandling. Det er i nær samhandling med en mer erfaren lege at den lærende overskrider hva hun kanmestre alene og utvikler seg som yrkesutøver. Legenes beskrivelse av egne læringsprosesser endres med kompetansenivå ogposisjon i sykehushierarkiet. De uerfarnes beskrivelser dreier seg om lokale og praksisnære situasjoner, mens deerfarne legene ser seg selv som aktører på en nasjonal eller internasjonal arena hvor de henter kunnskap hjem til detlokale praksisfellesskapet. Hovedutfordringen når det gjelder å bedre læringsmiljøet på medisinske arbeidsplasserligger i kvaliteten på dialogene som føres i det profesjonelle fellesskapet. Det er viktig å øke bevisstheten ommester-svenn-relasjoner som en grunnleggende måte å overføre kunnskap på.