Honnør til veterinærene

Redaksjonelt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Sivilt mot og bruk av profesjonell innsikt til å tale makt og øvrighet midt imot har gjennom tidene vært sett på meden viss beundring. Medisin og legestand har hatt mange personligheter med slike egenskaper - både ekte og litterærefolkefiender. Blant disse kan vi telle Karl Evang, distriktslegene Krohn og Collett (1) og psykiateren TrygveBraatøy.

    Per Fugelli har etterlyst et tilsvarende faglig mot blant dagens samfunsmedisinere (2). De er blitt for snille ogfor systemlojale, hevder han. Og kanskje er det slik at tidsånden ikke innbyr til markerte standpunkter. En anelsepostmodernistisk tilbakelenthet har gjort det lite aktuelt å være motstander av noe som helst, bortsett fra dårligelønnsoppgjør.

    Men også i vår tid ser vi konturene av store saker som berører folkehelsen på bred front. En av disse sakene er detøkende smittepresset og mikrobenes fornyede innmarsji sykdomspanoramaet (3). Tradisjonelle virkemidler somgrensekontroll, karantene og isolasjon av syke er av ulike grunner på vikende front. I frihandelens ogmarkedsliberalismens navn ser det nå ut til at Stortinget kan bli invitert til å la den utvidede EØS-avtalen ogsåomfatte fri handel med levende dyr og animalske matvarer. Muligens er det den norske laksen og trusselen om toll oghandelsbegrensninger som skremmer regjeringen. Men - uansett begrunnelse - et radikalt brudd med prinsippene forsmittevern og overvåking av mikrobene vil det være.

    Enkle økologiske resonnementer tilsier at slik frihandel over tid vil bidra til homogenisering av det mikrobiellemiljøet mellom de land som utveksler dyr og dyreprodukter, eller til og med dyrefôr, som vi har sett kan få de mestkatastrofale følger. Stikkprøvekontroller hos importører og forhandlere har ikke kunnet hindre at Salmonella,Campylobacter og ulike zoonoser vandrer fritt over grensene. Dessuten har man oppgitt det føre var-prinsippet som kanbidra til å beskytte oss mot smittestoffer og sykdommer som man i dag ikke kjenner. Norges geografiske plassering iEuropas utkant har bidratt til at dyrehelsen er god og smittepresset relativt lavt. Det har både dyr, mennesker ogøkonomi hatt fordel av.

    Det er slike saker som har fått våre kolleger veterinærene til å rope varsku. Fra mange kanter av landet, og fraulike institusjoner, har vi sett dem i skrift og tale fremføre sine økologiske resonnementer og biologiske argumenter.Særlig grundig og tankevekkende er det arbeidet Den norske veterinærforening stod bak med rapporten Matvarekvalitet,dyrehelse og internasjonal handel fra juni 1996 (4), også omtalt i Tidsskriftet (5). Her argumenteres det sterkt for atdet gjennomføres risikoanalyser for husdyr og næringsmidler før man fjerner grensevernet.

    Problemet er at ingen ser ut til å høre på dem (6), og risikoanalysene har vi sett lite til. Nå ser det ut til atden politiske pragmatismen og de kortsiktige pengeinteressene har overtatt. Hadde det ikke vært for at tidligereveterinærdirektør Olav Sandvik faktisk også hadde makt til å stoppe importen av ikke-autoklavert fôr fra Storbritannia,det ble gjort før man faktisk kjente til bovin spongiform encefalopati, ville vi trolig hatt kugalskapen også her tillands (7). Grensevernet har riktignok ikke hindret at levendeimportert smolt fra Skottland har brakt furunkulosen inn ivåre vassdrag, eller at Gyrodactylus-parasitten ødelegger våre beste lakseelver. Men historien er neppe slutt meddette. Uten veterinærenes årvåkne blikk og virkemidler som faktisk setter dem i stand til å utøve et forebyggendearbeid basert på føre var-prinsippet, kan vi vente oss større overraskelser og med større konsekvenser for folkehelsen.O. Sandvik uttrykker det slik (7): "Mye tyder på at husdyrbruk og animalieproduksjon, samt omsetning av dyr oganimalske produkter, i en del år fremover kan komme til befinne seg i en lærepengenes tidsalder under presset avmarkedspolitikken."

    Det er klare paralleller mellom samfunnsmedisinens vikende plass i den lokale forvaltningen og den overkjøringen avveterinærenes faglige råd vi nå er vitne til. Vi er inne i en tid der forebyggende helsearbeid er på vikende front nårøkonomiske og politiske interesser utfordres. Derfor skal vi merke oss det mot og den anelse av sivil ulydighet sommange av veterinærene står for. De er våre nærmeste allierte i arbeidet for å sikre gode og trygge matvarer og for åholde smittepresset nede. Uansett hva man måtte mene om de underliggende handelspolitiske forhold og EØS-avtalen, stårdet respekt av den faglige selvstendighet veterinærene oppviser.

    Steinar Westin

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media