Et eksempel på helseeffekter av globale miljøproblemer
Globale miljøproblemer har fått en økende oppmerksomhet i medisinsk litteratur de senere årene. Den første lærebokensom tar for seg mulige helseeffekter av globale miljøproblemer kom i 1993 (1). Både British Medical Journal og Lancethar hatt artikkelserier om emnet (2, 3). Også i Norge er jordens helseproblemer som følge av miljøforandringer blittomtalt (4, 5), og den første norske læreboken er under trykking (6).
I dette nummeret av Tidsskriftet presenterer Preben Ottesen & Jørgen Lassen det første eksemplet på en konkretanalyse av nasjonale følger av et globalt miljøproblem: klimaendringer (7). Verdens helseorganisasjon publisertesommeren 1996 en rapport om samme tema (8), og det norske arbeidet følger inndelingen i denne.
Globale miljøproblemer
De globale miljøproblemene vi står overfor i dag kan naturlig deles i tre: - Klimatiske og atmosfæriske endringer iform av global oppvarming, uttynning av ozonlaget og langtransport av forurensning, f.eks. sur nedbør - Ressursutarmingsom resulterer i jorderosjon, avskoging, reduksjon i grunnvannsreservoarene, tap av biologisk mangfold og uttømming avfossile energikilder - Forurensning av jord, luft og vann med miljøgifter fra industri og landbruk og radioaktivtavfall.
Noen av årsakene til dette er utviklingstrekk som mange ikke oppfatter som egentlige miljøproblemer: - Forbruks- ogproduksjonsvekst, særlig i nord - Befolkningsvekst, i første rekke i sør - Ubalanse i ressursfordelingen mellom nord ogsør.
Konsekvensen av miljøproblemene er dårligere matvaresikkerhet og helseproblemer for en stor del av jordensbefolkning. Folkehelsen kan oppfattes som en viktig indikator på miljøets tilstand. Av den grunn er vi som leger særligforpliktet til å undersøke og rapportere om sammenhengen mellom miljø og helse. Helsevesenet er dessuten i seg selv enviktig aktør når det gjelder miljøspørsmål som har sammenheng med ressursbruk og ressursfordeling, og gjennommuligheten for å påvirke f.eks. demografiske variabler som fødselshyppighet og dødelighet.
Helseeffekter av klimaendringer
Ottesen & Lassens analyse av helseeffekter av klimaendringer (7) baserer seg på hovedkonklusjonene i den andrehovedrapporten fra FNs klimapanel (9). Selv om det fortsatt er faglig uenighet om omfanget av klimaendringene, er detnå konsensus om at menneskeskapte klimagasser har vært en medvirkende årsak til de endringer som er observert.
Når det gjelder konsekvenser for folkehelsen, fryktes det internasjonalt direkte effekter av klimaendringer i formav hetebølger, stormer og flomkatastrofer. I Norge vil en økning av temperaturen antakelig føre til redusertdødelighet. Av indirekte effekter er man internasjonalt redd for en økt forekomstav vektorbårne infeksjonssykdommer,f.eks. malaria, fordi klimaendringene vil øke utbredelsesområdet for insektsvektorene. Malariamyggen vil sannsynligvisikke komme så langt nord som til Norge, derimot kan utbredelsen av flått øke og dermed gi økt forekomst av borreliose.I tillegg vil trolig vann- og matbårne agenser, som kolerabakterien, kunne gi økt sykdomsforekomst internasjonalt. INorge vil økt havtemperatur kunne gi algeoppblomstring av bl.a. giftige arter. Siden bakterier som Vibrio cholerae kankonsentreres i alger, kan en koleraepidemi også nå våre breddegrader.
Alt i alt synes ikke klimaendringer å ha store effekter på norsk folkehelse. Derimot vil endringene føre til øktsykdomsforekomst i andre deler av verden og særlig i u-land, som ikke har ressurser til å bekjempe skadevirkningene.Naturkatastrofer, økt havnivå og endrede forhold for jordbruk og fiske vil føre til at mennesker må flytte. Dennemigrasjonen vil skape en ny gruppe flyktninger - miljøflyktningene. Det kan også få implikasjoner for Norge.
Sammenhengen mellom drivhuseffekten og folkehelsen belyser noen allmenne tendenser innen global miljømedisin.
For det første ser man at globale miljøproblemer i første omgang vil ha størst effekt i sør, i denikke-industrialiserte delen av verden, og ikke i nord, hvor årsaken til problemene ofte ligger. Dette vil forsterkenord-sør- ulikheten og kan føre til en for lang latenstid før det blir tilstrekkelig politisk vilje i nord til å løseproblemene.
For det andre synliggjør artikkelen til Ottesen & Lassen vanskeligheten med å trekke ut og isolere nasjonale oglokale helseeffekter av et globalt miljøproblem som klimaendringer. Dette både fordi klimamodellene hittil har fordårlig regional oppløsning, og særlig fordi effektene i andre land vil ha såpass store sosioøkonomiske konsekvenser atde trolig vil gi sekundære helseeffekter også i Norge.
For det tredje viser klimaproblemet den nære sammenhengen mellom miljøspørsmål og utviklingsspørsmål. Dennekoblingen har for eksempel ført til opprettelsen av sentre for miljø og utvikling ved universitetene våre (SUM i Oslo,SMU i Trondheim og SEMUT i Tromsø) og til et eget område innen Norges forskningsråd kalt Miljø og utvikling.
Miljø- og utviklingsmedisin
Innen medisinen har faget miljømedisin hovedansvaret for miljøspørsmål. Dette faget er sterkt knyttet tilarbeidsmedisin og er blitt definert synonymt med forurensningsmedisin (10). Ved hjelp av toksikologiske ogepidemiologiske metoder har miljømedisinen som formål å gjøre risikovurderinger ved eksponering for ulike typerforurensning og å legge det faglige grunnlaget for fastsetting av grenseverdier for skadelig eksponering. Faget haraltså som oppgave å utrede helsemessige konsekvenser av direkte doserelatert eksponering for kjemiske, fysiske ogbiologiske miljøfaktorer. Enkelte har ønsket at miljømedisinen også skulle ta opp i seg et bredere miljøperspektiv(11).
De globale miljøproblemene vil trolig få store konsekvenser for folkehelsen i store deler av verden og økendeepidemiologisk betydning også i Norge. Det skaper behov for medisinsk kompetanse på dette feltet.
Mange vil hevde at det vil være nok et eksempel på medisinsk imperialisme å gjøre hele miljø- og utviklingsaspektettil et medisinsk anliggende. Arbeidet for en bærekraftig utvikling er først og fremst en politisk, overnasjonaloppgave. Men her er også oppgaver som påkaller spesifikk medisinsk kompetanse.
Arbeidsoppgaver for miljø- og utviklingsmedisinen
Fagfolks oppgave er å legge premissene for de riktige veivalg. Leger må for det første bidra til å dokumentere dehelsemessige konsekvensene av miljøproblemene. Dernest må vi i god forebyggende tradisjon peke på viktigeårsaksfaktorer til problemene og foreslå mulige medisinske angrepspunkter overfor disse.
Det er en stor diskrepans mellom kunnskapsbehovet og det som er dokumentert når det gjelder helseeffekter av lokaleog globale miljøproblemer. I forhold til problemenes omfang er forskningen minimal. Vår viktigste oppgave må være å siifra om og rette på dette. Det eksisterer for eksempel tilstrekkelig toksikologisk informasjon om mindre enn 10% av denærmere 100000 ulike kjemiske stoffene som er i bruk i verden i dag.
Legene må forsterke folkeopplysningen om miljøspørsmål. Miljøproblemene vil oppfattes nærmere og viktigere for denenkelte hvis vi kan dokumentere effekter på helsen.
I den direkte kliniske kontakt med pasienten bør også legen vektlegge og gi råd om en "miljøforsvarlig" livsstil. Påsamme måten som leger tidligere har gått foran ved å stumpe røyken, bør vi kanskje nå drive kildesortering av avfall ogta andre miljøinitiativ. Vi bør også vise miljøansvar ved å ha et reflektert forhold til bruk av legemidler somantibiotika, både ut fra et økonomisk og et økologisk perspektiv. Dessuten må vi som leger være villige til å ta opp demulige konfliktene som kan foreligge mellom den enkelte pasient og befolkningens og miljøets krav, f.eks. i forbindelsemed høykostnadsmedisin.
Vi håper at artikkelen til Ottesen & Lassen om helseeffekter av klimaendringer (7) er et signal om at norske legernå mener at tiden er inne for å engasjere seg faglig i globale miljøspørsmål. Forholdene burde ligge godt til rette forat norsk miljømedisin og samfunnsmedisin kan utvikle et miljø- og utviklingsmedisinsk fagfelt.
John-Arne Røttingen
Per Fugelli