Artikkel
Sammendrag
Helseundersøkelsen i Finnmark i 1990 inkluderte spørsmål både om psykisk helse og religiøs tilhørighet. 7633 personerble innkalt til undersøkelsen, av disse svarte 4387 (58%) på spørsmålet om religiøs tilhørighet.
Statskirkemedlemmer skåret best på alle psykiske variabler. Blant dem som ikke var medlem av noen religiøs gruppe(ikke-medlemmer), var det høyest andel som var misfornøyd med livet (20%) og som hadde vanskeligheter med å takleproblemene sine (11%). Ikke-medlemmer og læstadianere hadde høyest andel med søvnproblemer (36%). Blant læstadianerevar det høyest andel brukere av nervemedisin (13%), og færrest som vurderte den generelle fysiske og psykiske helse somutmerket.
Undersøkelsen viser at det er klare forskjeller mellom religiøse grupper når det gjelder selvrapporterte symptomerpå psykisk helse. Om det er religiøs tilhørighet som påvirker psykisk helse eller psykisk helse som påvirker religiøstilhørighet er umulig å si fordi dataene er hentet fra en tverrsnittsundersøkelse. Oppfølgingsundersøkelser ernødvendige for å klargjøre og kvantifisere eventuelle årsakssammenhenger.