Studiekvalitet - bare et honnørord?

Redaksjonelt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    De fleste av oss har meninger om hva som er viktig for god studiekvalitet, men den aktuelle mediedebatten omundervisning og eksamen for lærerhøgskolestudenter og andre avslører at det finnes dyptgående ulikheter i synet pådette. Når det opptrer høy strykprosent eller andre forhold som tolkes som tegn på dårlig studiekvalitet, pekes detraskt ut noen enkle årsaker. Dessverre bygger slike raske slutninger som oftest på en mangelfull forståelse av de mangefaktorer som virker sammen når det gjelder studiekvalitet. Studiekvalitetsutvalget (1), under ledelse av professorGunnar Handal, gav en dyptgående drøfting av studiekvalitet og redegjorde for de grunnleggende forhold som må endres omman ønsker reelle bedringer. De fremhevet blant annet at studiekvalitet må forstås som et kulturfenomen. Med en slikdefinisjon følger også erkjennelsen av utdanning som en vekstprosess som er underlagt andre lover enn enproduksjonsprosess (2). Derfor bærer det lett galt av sted om produksjonstankegang får dominere studieplanlegging.

    Jeg har her valgt ut enkelte forhold som kanskje kan ansees som nøkkelfaktorer for studiekvaliteten i dagensmedisinstudium.

    Gode fagmiljøer har mer enn spisskompetanse

    Gode og kreative fagmiljøer er en forutsetning for god studiekvalitet. Dette omfatter blant annet kvalitetsforskningpå et bredt felt innen medisinen - ikke bare konsentrert om enkelte spydspisser. Det betyr at universitetsklinikkene måha klinisk kompetanse på høyt nivå på alle større felter av medisinen - ikke bare på områder hvor de har regionaleeller nasjonale oppgaver. Det betyr også at pasientgrunnlaget må være tilstrekkelig bredt - det kan ikke begrense segbare til pasienter som trenger høyspesialiserte tjenester.

    Det ligger en fare i at høy faglig standard i dag ofte oppfattes som synonymt med høyspesialisering. Høy medisinskkompetanse omfatter noe mer, nemlig en bredde i kunnskaper og engasjement som gjør det mulig å se det spesielle som endel av et hele - enten det gjelder et helt studium, eller en pasients totalsituasjon.

    Læringsmiljøer er truet

    For å få et inntrykk av læringsmiljøet kunne man måle temperaturen på lærernes engasjement når det gjelderstudentene og deres læring. Hvis temperaturen er lav, vet vi at læringsmiljøet ikke kan være særlig godt - uansett hvorfaglig fremragende miljøet ellers måtte være. For at en avdeling skal ha et godt læringsmiljø, fordres det at alleansatte - ikke bare de med universitetsstilling - ser opplæring av yngre som en naturlig del av arbeidet. Jeg tenkerikke da på den studieplanfestede undervisningen - den skal selvfølgelig ivaretas av de universitetsansatte - men på detallrike potensielle læringssituasjonene som oppstår i løpet av et døgn. Én selvsagt forutsetning er at studentene ermye til stede i avdelingen - noe som dessverre sjelden er tilfellet i dag. Før vi legger skylden på studentene, bør visørge for å rydde tid på timeplanen for slik tilstedeværelse, sørge for at studentene utgjør en naturlig del avavdelingen og lage eksamen slik at det er like effektivt å være i avdelingen som å sitte på lesesalen.

    For store grupper

    En annen nøkkelfaktor når det gjelder studiekvalitet er gruppestørrelsen. Dette gjelder praktisk kliniskundervisning spesielt, men også muligheten for å drive annen form for studentaktiviserende undervisning. En rekkesentrale elementer som inngår i god studiekvalitet forutsetter arbeid i smågrupper (3). Situasjonen nå er dessverre atøkt studenttall og hardere arbeidspress for de universitetsansatte fører til økning i gruppestørrelse. De fleste vilvel være enige i at grupper på seks til åtte (som dessverre er ganske representativt) ikke er optimalt for læring avkliniske ferdigheter.

    Hva kan gjøres?

    Bedring av læringsmiljøet krever samordnet innsats fra fakultetenes og sykehusenes ansatte. Det store ansvar somligger hos ledelsen på alle nivåer må likevel fremheves. Hvis ikke avdelingsledelsen klart formidler hva som er etkollektivt ansvar som del av en universitetsklinikk, skal man ikke undres over at de underordnede i en stresset hverdagnedprioriterer tid til opplæring av vordende kolleger. På samme vis har sykehusledelsen ansvar for at rammebetingelseneer slik at det er mulig å drive god studentundervisning. Hvis ledelsen for eksempel stiller seg positiv til"studentvennlig" poliklinikk, men ikke er villig til å akseptere redusert produktivitet, tas ikke dette ansvaret påalvor. Lengre tid avsatt per pasient og ekstra administrativ hjelp burde være selvsagte anvendelsesområder forfunksjonstilskuddet.

    I tillegg til at ansvaret for god studiekvalitet ligger hos hver og en av oss, er myndighetene ansvarlig for deteffektivitetspresset som nå truer universitetsklinikkenes læringsmiljøer. Problemene forsterkes av økt opptak på kortvarsel. Usikkerhet om studenttall og rammebetingelser hemmer også nytenkning når det gjelder bedring av studiekvalitet.Det tar tid å bygge opp fagmiljøer - blant annet er det umulig på kort varsel å skaffe tilstrekkelig antall kompetentelærere innen basalfagene og flere av laboratoriefagene. Hvis ikke slike fagpersoner finnes, mangler grunnmuren for godmedisinsk studiekvalitet.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media