Fremvekst og gjenvekst av alvorlige infeksjoner
I et forsøk på å skape verdensomspennende oppmerksomhet omkring et spesielt helseproblem, har en internasjonalgruppe av tidsskriftredaktører, inkludert vår egen, igangsatt et spennende tiltak. I januar 1996 publiserer 36tidsskrifter i 21 land 242 ulike artikler om det som på engelsk kalles "Emerging and Reemerging Global MicrobialThreats".
Det som gjør prosjektet spennende, er ikke bare muligheten for å publisere artikler om infeksjoner i tidsskrifterverden over samtidig. Det er også muligheten til å belyse den medisinske forståelsen av et problem fra flere sider.Hvordan oppfattes f.eks. infeksjonstrusselen for hjertekirurgen, for samfunnsmedisineren, for molekylærmedisineren, forradiologen og for sykehjemslegen? Hva oppfattes som viktig av leger i ulike deler av verden og i ulike kulturer? Mendet hadde også vært interessant å utvide perspektivet til andre faggrupper både innenfor og utenfor helsevesenet. Pådenne måten kunne det være mulig å sortere ut den medisinske forståelsen av problemet fra den økonomiske, og kanskjeogså fra den politiske og kulturelle.
I løpet av de siste 10-15 årene har infeksjonssykdommene fått fornyet aktualitet som et alvorlig helseproblem i alledeler av verden, og det er derfor ingen tilfeldighet at det er trusselen fra mikrobene som ble første emne i dennefellessatsingen i de medisinske tidsskriftene. Optimismen som rådet etter annen verdenskrig og frem til slutten av1970-tallet, er snudd til, om ikke pessimisme, så iallfall uro. Alvorlige infeksjonssykdommer er ikke lenger noe sombare rammer befolkningen i fjerntliggende strøk. HIV-epidemien har rammet den industrialiserte del av verden,multiresistente tuberkulosebakterier er nå diagnostisert i Oslo og EØS-avtalen med fri flyt av varer har medvirket tilat salmonellaepidemier kan komme fra hyllene på supermarkedet på hjørnet og ikke bare fra fortausrestauranter iSpania.
Tidsskriftet publiserte høsten 1995 en artikkelserie om infeksjoner. Artiklene omhandlet dels den aktuelleforståelse av årsakene til infeksjonssykdommer (1-6), dels nye prinsipper for forebygging og diagnostikk (7, 8) ogendelig infeksjonsproblematikk i klinisk praksis, resistensproblematikk inkludert (9-11).
Dagens globale infeksjonsproblemer dreier seg både om nye mikrober og om velkjente mikrober som av ulike årsakerendrer forekomst og patogenese. Adaptasjon og endring i mikrobenes egenskaper er en kontinuerlig og naturlig prosesssom selvsagt ikke er noe nyoppstått fenomen. Det spesielle som har skjedd de siste 50 år, er bl.a. at antibiotikabrukhar gitt et kraftig seleksjonspress i retning av antibiotikaresistens. I tillegg har betydelige inngrep i naturen sombygging av demninger, fjerning av skog og endret jordbruk gitt helt andre livsbetingelser for en del mikrober. Det erf.eks. slik man antar at Ebola-viruset bokstavelig talt kom frem i lyset. Dernest har det skjedd betydelige endringer idemografi og atferd som har påvirket infeksjonsepidemiologien. Urbanisering med tettere boforhold og stor mobilitet avfolkemasser har gitt en helt annen mulighet for smittespredning (12, 13). Men også andre samfunnsmessige forhold virkerinn: Et seksualmønster med langt flere partnere enn tidligere har f.eks. påvirket forekomst og spredning av herpes,AIDS og andre seksuelt overførte sykdommer (14). Endrede spisevaner og produksjonsrutiner for matvarer har økthyppigheten av gastrointestinale infeksjoner.
Globalt sett skyldes de fleste av infeksjonsproblemene ikke manglende kunnskap, men manglende bruk av den kunnskapenvi allerede har. Svikt i forebyggende arbeid og vaksinasjonsprogrammer og manglende oppfølging av behandling erhovedårsakene til spredningen av multiresistente stammer av bakterier og malariaparasitter, og til at sykdommer vitidligere hadde under kontroll, nå dukker opp igjen, slik som difteri i Russland og Ukraina.
Fortsatt er det slik at fattigdom, medisinsk sett, er den største helsetrussel i verden i dag. Bedret levestandardog helsetilbud for de dårligst stilte er det som globalt sett ville påvirket infeksjonsepidemiologien mest (15). IfølgeVerdens helseorganisasjon er de største infeksjonstruslene i de kommende tiårene tuberkulose, pneumokokksykdom,kjønnssykdommer (inkludert AIDS) og malaria. Alle disse sykdommene kjenner vi i dag årsakene til og smittemåtene for.Med unntak av HIV/AIDS har vi - iallfall inntil nylig - hatt mulighet for å gi effektiv behandling av sykdommene ogdermed for å bringe dem under kontroll. Når vi i dag faktisk har dårligere muligheter for kontroll, skyldes det iførste rekke multiresistente bakteriestammer.
Fremveksten av disse har vært helt forutsigbar. Medisinsk sett har det aldri vært tvil om hva unødvendig oguhensiktsmessig bruk av antibiotika ville føre til. Dessverre har det vært slik at ulempene ved feilbruk har vært småfor den enkelte lege og pasient. Dette, kombinert med de betydelige økonomiske interesser som ligger i salg avmedikamenter, har gjort det vanskelig å nå frem med de samfunnsmessige og globale interessene. Det er kanskje ikkeannet enn naturlig at alarmen for alvor først går når helsepersonell i USA, eller for den saks skyld i Norge, rammes avbehandlingsresistent tuberkulose.
I den grad trusselen fra de multiresistente bakteriene kan bevisstgjøre oss i den vestlige verden på atinfeksjonsepidemiologi er et globalt anliggende som må møtes med global ansvarlighet og innsats, kan den kanskje værenyttig. Derfor er dette "globale" nyttårsinitiativet fra den medisinske tidsskriftverden velkomment! Ikke minst er detgledelig at initiativet kommer innenfra, fra den medisinske profesjon selv.
Charlotte Haug