23.05.2022: Blant de mange dyktige ungdommene som hvert år søker seg til medisinstudiet i Norge, er det stadig færre menn. I år er det på ny satt rekord i kjønnsskjevhet; kun 27 % av søkerne er menn. Norges første kvinnelige lege, Marie Spångberg (1865–1942), ble uteksaminert i 1893. Det ble grundig feiret av blant andre Norsk kvinnesaksforening. Men verken Legeforeningen eller Det medisinske fakultet fant begivenheten verdt å markere. For fakultetets professorer hadde, med ett unntak, vært sterkt imot å åpne studiet for kvinner. Kvinnens nervesystem og helbred ville neppe tåle de omfattende studiene og...

17.03.2022: Medisinstudenter må utvikle kompetanse til å fatte kloke og bærekraftige beslutninger også når flere hensyn må veies mot hverandre. Når klimakrisen er vår tids største helsetrussel, må bærekraftstenkning inn som en integrert del av utdanningen. Verdens helseorganisasjon (WHO) har utnevnt klimakrisen som den største helsetrusselen i vår tid (1). Klimaendringene medfører økning av klimasensitive sykdommer, endring i utbredelse av smittsomme sykdommer og antimikrobiell resistens, redusert matsikkerhet, under- og feilernæring samt økt risiko for infeksjonssykdommer som smitter fra dyr til...

10.01.2022: Medisinstudentene savner ikke å sitte isolert på hybelen. Men kan vi fortsatt få gode digitale forelesningsvideoer som et supplement til den tradisjonelle undervisningen? 25. september 2021 åpnet samfunnet endelig opp, etter til sammen 562 dager med landsdekkende restriksjoner. Universitetene ble tvunget til å tenke nytt da restriksjonene ble innført i mars 2020, nærmest over natten. Fysiske forelesninger ble til digitale videoer, og campuser ble stengt. Omleggingen av undervisningsform har gitt utdanningsinstitusjonene erfaring fra en alternativ studiehverdag. Denne hverdagen kunne vi...

10.01.2022: Bedre planlegging og tilrettelegging av medisinstudiet og spesialistutdanningen kan sikre bedre rekruttering av allmennleger til distriktet. Hvordan rekrutteres helsepersonell til arbeid i distriktet? Vi vet at distriktstilhørighet og positive erfaringer fra allmennpraksis og distriktsarbeid under utdanning og praksis påvirker sannsynligheten for at helsepersonell velger å bosette seg utenfor byene (1). Nasjonalt senter for distriktsmedisin har deltatt i et sjuårig internasjonalt samarbeid med Sverige, Island, Canada og Skottland om en strategisk modell for hvordan man kan planlegge...

08.11.2021: Det er bred enighet om at flere leger bør utdannes i Norge. Dette bør skje ved å opprette et nytt fakultet, og ikke gjennom fragmentering av fag- og studiemiljø. Det er politisk og faglig enighet om at vi må utdanne flere leger i Norge, men hvordan dette skal gjøres, er fremdeles uklart. I 2019 anbefalte Grimstadutvalget en opptrapping med 440 studieplasser for å kunne dekke 80 % av landets behov for leger (1). Som en begynnelse ble de fire fakultetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø nylig tildelt 80 nye studieplasser i medisin (2). På forhånd ble det lagt vekt på at utdanningen også...

08.11.2021: Hvordan kan det ha seg at legemangelen i Norge øker parallelt med at antallet yrkesaktive leger øker? Ifølge Legeforeningens tall fra juli i år er antallet yrkesaktive leger under 70 år i Norge 27 924, hvorav 15 502 har spesialistgodkjenning (1). Det er en tredobling fra 1985, da antallet var 10 134. For tiden har vi én lege per knapt 200 innbyggere. I Europa er det bare Hellas, Litauen og Østerrike som har høyere legetetthet (2). Medisinstudiet er et av de mest attraktive studiene, og nåløyet for å få en studieplass i Norge er trangt. En gjennomgang av de fire medisinske fakulteters...

08.11.2021: Medisinstudiet legger for liten vekt på å styrke studentenes evne til å formulere seg. Språk er nært knyttet til tenkning og kognitive prosesser. Vi trenger ord for å forstå og formidle vår oppfatning av virkeligheten. Leger i alle spesialiteter bruker tale og skrift for å kommunisere med hverandre, med sine pasienter og med samfunnet. Derfor er legers evne til å forstå og å gjøre seg forstått like viktig som kunnskap og praktiske ferdigheter. Kommunikasjon og språk er i kjernen av hva alle leger, også klinikere, driver på med. Et klart, forståelig og tilstrekkelig presist språk er imidlertid...

24.08.2021: Antall studieplasser i medisin i Norge skal økes kraftig. Vil antall norske ungdommer som studerer medisin i utlandet, gå ned like mye? Medisin er et populært fag. Rundt 3 200 studenter studerer medisin i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø, og nesten det samme antallet norske ungdommer studerer ved medisinske læresteder i utlandet, de fleste i Øst-Europa (1). I nesten ingen andre land er andelen leger utdannet i utlandet så høyt som i Norge (1). Medisinutdanning i utlandet har mange fordeler og positive særtrekk, og norsk medisin trenger inspirasjon og idéer fra andre land (1, 2). At en så høy...

16.08.2021: I disse dager er de i gang, årets nye medisinstudenter i inn- og utland. Også i år er de strengt selektert: Alle de fem øverste studiene på Samordna opptaks liste over studier med høyest poenggrense i Norge var medisinstudier. De nye medisinstudentene er de aller mest skoleflinke. I løpet av studiet skal de også bli blant de mest menneskeflinke. Begge deler må til, for Norge har en av de beste helsetjenestene i hele verden, og befolkningen har skyhøye forventninger til helsesektoren og menneskene som jobber der. Det er forventninger som også dette kullet medisinstudenter vil innfri, i likhet...

16.08.2021: Covid-19-pandemien har gjort legeutdanningen til et ensomt og nettbasert studium. Hvordan kan vi sikre at medisinstudentene likevel blir fullverdige leger? I disse dager starter nye studentkull på medisinstudiet her hjemme og ved utenlandske studiesteder. Vi har lagt bak oss et vårsemester preget av pandemiens «tredje bølge», med høye smittetall, nedstenging og venting på vaksiner. Dette ser heldigvis ut til å kunne være over, men store spørsmål gjenstår: Hvordan vil høsten bli? Vil samfunnet – og dermed universitetene – nærme seg en normal situasjon? Vil de nye studentene igjen kunne møte...

20.07.2021: Vil en desentralisering av medisinstudiene i Norge styrke utdanningen, avlaste universitetsklinikkene og samtidig øke rekrutteringen til distriktene? Forutsetningene for å utdanne leger har endret seg. I takt med at behovet for leger har økt, har de fire medisinerutdanningene i Norge økt forsiktig fra opptak av 367 studenter i 1973 til 636 studenter i 2019 (1). Grimstadutvalget har anbefalt en ytterligere opptrapping med 440 studieplasser, med mål om at vi i Norge skal utdanne 80 % av våre leger selv (1). 80 nye studieplasser er nylig tildelt de fire universitetene som har ansvaret for...

01.07.2021: For første gang har alle medisinske fakulteter i Norge innført bestått/ikke bestått som vurderingsform ved eksamen. Dette åpner for en debatt om hvorvidt det bør vedvare. Koronapandemien har medført store belastninger og omstillinger i samfunnet. Utdanning av leger forutsetter nær kontakt mellom studenten og pasienten. Når denne nærkontakten i stor utstrekning blir overført til en datamaskin, settes det nye krav til undervisningen (1). En konsekvens for det medisinske fakultetet er at retningslinjene for karakterer og eksamensvurdering bør revideres. Konservativt Det medisinske fakultet ved...

04.06.2021: Vi trenger gode læringsmiljøer og flere studieplasser i medisin i Norge. Norge må utdanne flere av sine framtidige leger selv. I dag tar omtrent halvparten av medisinstudentene studiet i utlandet (1). Framtidens helsevesen vil være preget av økt poliklinisk aktivitet, en aldrende befolkning, mer utredning og oppfølging i primærhelsetjenesten, pasientmedbestemmelse, tverrfaglighet og samhandling mellom ulike helseaktører og økt bruk av helseteknologi (2, 3). Et helsevesen i endring bør reflekteres i utdanningen. Hvordan lærer vi best? Vi lærer bedre når vi er motiverte og forstår hvorfor vi...

28.01.2021: Norske medisinstudenter har ikke så gode ferdigheter i klinisk kommunikasjon ved studieslutt som man kunne ønske. Flere forbedringer er iverksatt, men undervisningen har ytterligere forbedringspotensial. Klager på norske leger til tilsynsmyndighetene gjelder ofte uakseptabel atferd eller kommunikasjon (1). Betydningen av klinisk kommunikasjon i all medisinsk praksis møter bredere forståelse nå enn tidligere. Undervisningen bør likevel forbedres ytterligere gjennom kompetanseutvikling for kliniske lærere og studenter. I 2002 ble det dannet en prosjektgruppe på tvers av fakultetene for å...

26.01.2021: Hvorfor forsvinner leger fra basalmedisinske, akademiske stillinger ved universitetene? Medisinstudentene taper på at manglende satsing gjør universitetsstillingene til en lite attraktiv karriereveg for leger. Medisinske basalfag utgjør en stor og viktig del av medisinutdanningen. Forståelse av basale mekanismer innen forskjellige fag som biokjemi, fysiologi og farmakologi er sentralt innen kliniske fagfelt. Det gir grunnleggende forståelse av sykdomsmekanismer og av hvordan fremtidige leger best kan behandle sine pasienter. Da vi studerte i Tromsø og Århus for mindre enn ti år siden, var...

08.01.2021: Med dagens eksamensordning og flaks kan medisinstudenter bestå eksamen tross alvorlige kunnskapshull. Som medisinstudent på femte året ved Universitetet i Bergen har jeg mye erfaring med hvordan medisinstudenter blir testet. Høsten 2015 ble studieplanen på medisinstudiet fornyet, og med ny studieplan fulgte også ny eksamensform. Fra å ha skriftlige eksamener for hvert fag, har vi nå semestereksamener som består av avkrysningsoppgaver (flervalgsoppgaver, på engelsk multiple choice questions, MCQ) og noen kortsvarsoppgaver. Alle mine eksamener har hatt denne formen, med rundt 120–150...

09.11.2020: Det er i dag fullt mulig å avgi eksamensbesvarelser med kliniske vurderinger som åpenbart ville ført til alvorlig helseskade hos pasienten, og likevel bestå. Skriftlig eksamen er en viktig del av kvalitetssikringen som sørger for at vi utdanner kvalifiserte leger. Fungerer den skriftlige eksamensordningen i medisinstudiet med tanke på å fremme ønsket læring og samtidig fange opp de riktige strykkandidatene blant det lille mindretallet av kunnskapssvake og potensielt «farlige» studenter? Deler av temaet ble nylig drøftet i Petter Gjersviks kronikk Eksamenslære for dummies (1). Der ble mange av...

05.08.2020: Simuleringstrening med deltakelse fra flere yrkesgrupper gir god læring og bedre pasientbehandling. Hverdagen for mange leger preges av kompleksitet, variasjon, uforutsigbarhet og gjensidig avhengighet av andre. Samtidig opplever man at krav og forventninger til kvalitet og effektivitet øker (1). Kompleksiteten i helsevesenet krever også at mennesker har situasjonsforståelse, fleksibilitet og tilpasningsevne for å kunne gi adekvat respons og sikre ønsket kvalitet og resultat (2). Ikke-tekniske ferdigheter (3) utgjør en viktig del av dette, og simuleringsbasert teamtrening bidrar til å øke...

15.06.2020: Doktorgradsdisputaser som blir holdt på engelsk, er mindre eksklusive og mer inkluderende enn disputaser på norsk. Men det unnskylder ikke dårlig språk. Tidsskriftet publiserte nylig en leder av Odd Martin Vallersnes (1) og et innlegg i Språkspalten av Magne Nylenna (2), som begge er kritiske til at Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo siden 2019 har praktisert at disputasen som hovedregel foregår på det samme språket som avhandlingen. Lederen til Vallersnes er spissformulert: «… vi opplever det som latterlig å avholde en disputas på et dårlig behersket språk, særlig når alle...

11.06.2020: En eksamen i medisinstudiet skal teste kunnskaper og ferdigheter som studentene får bruk for som leger – ikke studentenes evne til å bestå eksamen. Hva er den beste eksamensformen? Hva tester man egentlig ved eksamen? Vurdering og evaluering av studenters kunnskaper og ferdigheter – på engelsk kalt assessment – er en egen disiplin innen fagområdet medisinsk utdanning (1, 2). Kall det gjerne eksamenslære, selv om vurderinger også kan skje på andre måter enn gjennom en eksamen. Det finnes lærebøker, kurs og vitenskapelige konferanser som bare dreier seg om evalueringsmetoder innen utdanning. Det...

07.05.2020: Vår oppgave er ikke å drive klinisk videreutdanning av sykepleiere. Likevel skal et forskningsbasert og tverrfaglig orientert sykepleiemiljø også i fremtiden finnes ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Kunnskapsdepartementet offentliggjorde 16.1.2020 en ny forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie (1). Kort tid etter (1.2.2020) vedtok Helse- og omsorgsdepartementet en forskrift som gir sykepleiere som gjennomfører denne utdanningen, en offentlig spesialistgodkjenning (2). De to forskriftene har skapt debatt både blant leger og...

20.04.2020: Klinisk utveksling for medisinstudenter til det globale sør er et tilskudd til den medisinskfaglige utdanningen. Men de etiske, økonomiske og sosiale aspektene diskuteres sjelden. Se for deg at du er en medisinstudent på 5. året, på klinisk utveksling i Tanzania. Du får inn en pasient i mottaket som har tre dagers sykehistorie med tiltagende nedsatt bevissthet, er nakkestiv og lyssky. Legen på avdelingen anbefaler en spinalpunksjon og forlater deretter rommet. Du vet i teorien hvordan prosedyren utføres, men har aldri gjort den i praksis. Etiske utfordringer Det er mulig at en medisinstudent...

20.04.2020: Leger må ofte ta beslutninger på usikkert grunnlag. Det er ikke det samme som å gjette. Tv-programmet Hva feiler det deg? på NRK1 er en medisinsk kunnskapslek der det gjelder å komme frem til diagnosen hos en pasient på grunnlag av begrenset informasjon og innen begrenset tid (1). Noen ganger kommer legelaget først frem til riktig svar. Andre ganger vinner laget med tre personer som ikke er leger, og som kan søke informasjon på internett. Legene er dyktige og empatiske klinikere som er flinke til å formidle selv vanskelig medisinsk stoff. Programmet er underholdende og lærerikt. Men i...

26.03.2020: Undervisningen av medisinstudenter fortsetter selv om auditoriene er stengt. Nå drives både teoretisk og «klinisk» undervisning digitalt med lærere og studenter foran PC-skjermer på hver sin kant. Universitetet i Oslo ble stengt 12.3.2020 som ledd i samfunnets forsøk på å forsinke utbredelsen av koronaviruset som gir sykdommen covid-19 (1, 2). Alle auditorier og andre undervisningsrom på Oslo universitetssykehus er nå stengt, foreløpig for noen uker, antakelig frem til sommeren og kanskje lenger. Studentene skal holde seg hjemme. Undervisere uten klinisk rettete oppgaver og de fleste...

23.01.2020: Spesialistutdanningsreformen har ført til usikkerhet og uro. Reformen krever kompetanse i veiledning, supervisjon og kommunikasjon. Få erfarne leger har det. Regionalt utdanningssenter i Helse Sør-Øst har igangsatt et omfattende utdanningsprogram. Den nye spesialistutdanningsforskriften har omfattende krav til opplæring i klinisk kommunikasjon, veiledning og supervisjon (1). Veiledning og supervisjon har tidligere ikke vært studieemner i medisinsk utdanning eller videreutdanning (for forskjellen på veiledning og supervisjon, se Nylenna (2)). Derfor har kvaliteten vært ymse, og leger under...