30.11.2001: Humant immunsviktvirus (HIV) infiserer celler som har CD4-antigen. Klinisk er affeksjonen av CD4-positive lymfocytter (T-hjelpeceller) viktigst. HIV inkorporeres i cellens arvestoff. Etter en latenstid, som kan være så kort som ett til to år, men som gjennomsnittlig er 7 – 12 år etter smitte, fører infeksjonen til svikt i det cellulære immunforsvar. Klinisk fører dette til økt infeksjonstendens, og ved langtkommet immunsvikt (AIDS) utvikles livstruende opportunistiske infeksjoner og visse kreftformer. Fra HIV-epidemiens start i begynnelsen av 1980-årene og frem til i dag har det skjedd en...

30.11.2001: I 1983 ble det klart at humant immunsviktvirus (HIV) var det etiologiske agens ved ervervet immunsviktsyndrom (AIDS), en sykdom som første gang ble beskrevet i 1981. Siden den gang har infeksjon med HIV-1 vokst til en pandemi, og i underkant av 40 millioner mennesker anslås nå å leve med HIV-1-infeksjon. Resultater fra kliniske og molekylærepidemiologiske undersøkelser tyder på at HIV-1 har oppstått relativt sent i evolusjonen, sannsynligvis som følge av at et nærbeslektet apevirus (SIV) krysset artsbarrieren mellom sjimpanse og menneske en gang før 1930 (1). Det er sannsynlig at smitte av...

30.11.2001: Tuberkulose er verdens mest utbredte bakterielle sykdom. Det beregnes at aktiv sykdom utvikles hos åtte millioner mennesker per år. Nest etter demografiske endringer som befolkningsøkning og urbanisering regnes på global basis HIV-infeksjon som viktigste årsak til økt insidens av tuberkulose (1 – 3). Risikoen for å utvikle aktiv tuberkulose hos personer uten HIV-infeksjon er mindre enn 0,1 % per år, mens den hos HIV-smittede er 3 – 16 % per år (3). Globalt sett overlapper tuberkulose- og HIV-epidemien hverandre i betydelig grad (1 – 3). Andelen av tuberkulosesyke som samtidig er HIV-smittet er...

20.11.2001: Tegn på sepsis og langvarig feber hos pasient med medfødt hjertefeil eller ervervet hjerteklaffesykdom skal gi mistanke om infeksiøs endokarditt, og pasienten skal snarest innlegges i sykehus. Hos pasienter med feber, frostanfall og bilyd over hjertet, spesielt hos intravenøse stoffmisbrukere, må man også mistenke endokarditt. Endokarditt oppstår når det foreligger skade av hjerteklaffene eller når skade oppstår pga. trykkforandringer som skaper turbulens, f.eks. i forbindelse med stenose eller insuffisiente klaffer. Typisk oppstår endokarditten på atriesiden av mitralklaffen eller på...

20.11.2001: Akutt bakteriell meningitt er en akutt infeksiøst betinget inflammasjon i pia og arachnoidea. Infeksjonen griper imidlertid ofte over på hjernen, subcortex og de perifere nervene og forårsaker enkelte ganger skade på disse strukturene. Årsakene til akutt bakteriell meningitt er hyppigst Streptococcus pneumoniae eller Neisseria meningitidis. Forekomsten av de forskjellige bakteriene varierer med alderen (1). Barn mindre enn en måned gamle, inkludert premature barn, har hyppigst meningitt med gruppe B-streptokokker (2), noe sjeldnere med gramnegative intestinale stavbakterier, særlig Escherichia...

20.11.2001: Gruppe A-streptokokker (GAS) er en hyppig årsak til infeksjoner hos mennesket og kan gi infeksjoner i alle typer vev. I Norge forekommer infeksjoner i hud og hals hyppigst, men en rekke organsystemer kan affiseres. Gruppe A-streptokokker kan forårsake faryngitt, tonsillitt, skarlagensfeber, peritonsillær abscess, otitt, sinusitt, sårinfeksjoner, erysipelas, cellulitt, alvorlige bløtdelsinfeksjoner, barselfeber og sepsis. De siste 10 – 15 årene er det registrert økt forekomst og økt alvorlighetsgrad av GAS-infeksjoner. Hensikten med denne artikkel er å gi en oversikt over denne type infeksjoner...

10.11.2001: Levende organismer har utviklet raske og generelle forsvarsmekanismer for å beskytte seg mot skadelig påvirkning utenfra. Forsvarsmekanismene blir inndelt i uspesifikt eller medfødt immunsystem og spesifikt eller ervervet immunsystem. Det spesifikke immunsystemet har høy spesifisitet og ”hukommelse”, mens det uspesifikke systemet har ingen ”hukommelse” og liten eller ingen spesifisitet. Det spesifikke immunsystemet må induseres for å kunne virke. Ved mikrobielle angrep vil dette systemet ofte være for tregt initialt til å hindre infeksjonssykdom. Det uspesifikke immunsystemet er stort sett...

10.11.2001: Verdens helseorganisasjon (WHO) advarte i juni 2000 om at nivået av mikrobiell resistens overfor medikamenter som benyttes til å behandle vanlige infeksjonssykdommer, nå har nådd et kritisk punkt. Dersom det ikke gjøres mer for å demme opp for spredningen av resistens, kan vi komme over i den postantibiotiske æra, der bakterier atter blir store drepere. Hele befolkninger vil kunne bli utslettet av multiresistente bakterier (”superbugs”) som det ikke finnes noen effektiv behandling mot (1). WHO kom med denne advarselen i sin årlige rapport om infeksjonssykdommer. Den beskriver hvorledes viktige...

10.11.2001: Antibiotikaresistente bakterier er et økende problem. Utstrakt bruk av antibiotika og den økende bruken av bredspektrede antibiotika er de viktigste årsakene til denne utviklingen (1). Biocider i form av desinfeksjonsmidler og antiseptiske midler brukes mye i human- og veterinærmedisinen så vel som i næringsmiddelindustrien. Infeksjonsforebyggende tiltak i sykehusmiljø kan medføre større forbruk av slike midler. Biocider tilsettes såper, tannkremer, kosmetikk, tekstiler og plastprodukter (inkludert leker og kjøkkenredskaper) (2, 3). Forbrukerne blir utsatt for aktiv markedsføring av...

30.10.2001: Omarbeidet prøveforelesning for den medisinske doktorgrad, oppgitt emne, Universitetet i Tromsø, 10.6. 1999 En bakterie har et overordnet mål: å bli bakterier. For å nå dette målet, må bakteriene ha en nisje hvor de kan formere seg. For de fleste bakterier skjer dette i konkurranse med andre bakterier, andre levende organismer, og ofte mangel på næring. En patogen bakterie er en bakterie som er i stand til å forårsake sykdom. Gitt de rette betingelser kan mange bakterier komme inn under en slik vid definisjon. Det som skiller en patogen bakterie fra normalflorabakterier og opportunistiske...

30.10.2001: I mer enn 60 år har leger over hele verden basert sin behandling av bakterielle infeksjoner på bruk av antibiotika. De første antibakterielle midlene til behandling av systemiske infeksjoner var sulfonamidene som ble tatt i bruk i slutten av 1930-årene. Allerede i 1928 hadde Alexander Fleming observert at soppen Penicillum hemmet bakterievekst (1), men masseproduksjon og bruken av antibiotikumet penicillin i behandling av infeksjonssykdommer kom først i 1940-årene (2, 3). Betydningen for forløpet av infeksjonssykdommer var enorm. Letaliteten av krupøs pneumoni forårsaket av pneumokokker ble...