17.05.2007: Hjerneslag representerer en stor utfordring for helsevesenet. I Tidsskriftet nr. 6 – 10/2007 publiseres en rekke artikler om hjerneslag. Artiklene er redigert av Jan C. Frich. Nr. 10/2007

17.05.2007: De siste 20 årene har det vært en stadig utvikling innen akuttbehandling, rehabilitering og sekundærprofylakse ved hjerneslag. Diagnostikken er bedret med rutinemessig CT caput og mange steder er det etablert egne slagenheter (1, 2). Nye medikamenter er dokumentert effektive for forebygging av residivslag, og nye behandlingsprinsipper er under utprøving (3) – (9). Ny kunnskap blir imidlertid ikke alltid anvendt i klinisk praksis. I Sverige finnes et landsomfattende frivillig slagregister for å bedre kunnskapen om behandling og prognose ved hjerneslag (10), og det arbeides for tiden med...

17.05.2007: Rundt 13 000 nordmenn rammes årlig av hjerneinfarkt, for om lag 3 000 dreier det seg om residivinfarkt (1). Dessuten vil minst 5 000 personer i løpet av et år oppleve et transitorisk iskemisk anfall (TIA), ofte som et varsel om en nær forestående cerebrovaskulær katastrofe. Formålet med denne oversiktsartikkelen er å presentere terapianbefalinger for sekundærprofylakse etter hjerneinfarkt og transitorisk iskemisk anfall. Materiale og metode Artikkelen er bygd på kunnskapsbaserte terapianbefalinger fra The European Stroke Initiative og The American Stroke Association samt oversiktsartikler...

17.05.2007: Inkontinens betegner en manglende evne til å holde tilbake urin eller avføring og er et av de mest sjenerende symptomer et voksent menneske i vår kultur kan rammes av. Vannlating og fordøyelse påvirkes av sykdommer, psykiske stressfaktorer og legemidler. Sykdommer eller skader i sentralnervesystemet disponerer særlig for inkontinens. I og med at hjerneslag rammer mange, blir inkontinens et viktig tema for helsepersonell, men det får ofte liten oppmerksomhet av leger. I det følgende gis en oversikt over forekomst, risikofaktorer, forløp og behandling av inkontinens etter hjerneslag. Artikkelen...

17.05.2007: I norske slagenheter er det opparbeidet stor kompetanse innen diagnostikk av motoriske, sensoriske og kognitive utfall, og en rekke diagnostiske tester er i allmenn bruk. Diagnostikken av emosjonelle symptomer kan synes mer tilfeldig. Ikke sjelden foregår denne ved at legen fanger opp kommentarer fra andre medlemmer i det tverrfaglige teamet om at en pasient virker nedstemt eller plaget av angst. Få slagenheter har innført systematisk screening med henblikk på emosjonelle symptomer. Dette har medført at emosjonelle symptomer i dag trolig er blant de mest oversette utfallene ved slagsykdom...

17.05.2007: Kognitiv svikt er en vanlig følgetilstand etter hjerneslag og har vært gjenstand for undersøkelser i over 20 år (1). Ordet kognisjon brukes i psykologien synonymt med «kunnskapsmessig», og omhandler en prosess som består i å motta, modifisere, lagre og hente frem informasjon for å løse problemer gjennom språk og tenkning. Den kognitive svikten varierer både når det gjelder forekomst, alvorlighetsgrad og type utfall. Symptomene spenner over et vidt spekter fra det knapt merkbare for den slagrammede selv til tydelig, men likevel begrenset svikt i en eller annen kognitiv funksjon, og endelig en...

03.05.2007: Hjerneslag representerer en stor utfordring for helsevesenet. I Tidsskriftet nr. 6 – 10/2007 publiseres en rekke artikler om hjerneslag. Artiklene er redigert av Jan C. Frich. Nr. 9/2007

03.05.2007: Hjerneslag er tredje hyppigste dødsårsak og en dominerende årsak til alvorlig funksjonshemning (1). Hovedmålene for behandling av akutte slagpasienter er derfor å redusere dødelighet og funksjonshemning. Hvordan behandlingstilbudet til slagpasienter bør organiseres og hva det bør inneholde for å nå disse målene, blir da sentrale spørsmål. De første forsøkene på å organisere behandling og rehabilitering av slagpasienter i egne sykehusenheter ble gjennomført i 1950-årene (2), og resultatene indikerte at pasientene oppnådde et bedre funksjonsnivå. Hovedfokuset var på rehabilitering, som vanligvis...

03.05.2007: Hjerneslag er en akutt og alvorlig sykdom som rammer om lag 13 000 personer i Norge hvert år (1). Om lag 5 000 personer dør årlig pga. slag, og sykdommen er den tredje vanligste dødsårsaken etter hjertesykdommer og kreft. I tillegg er hjerneslag den vanligste årsaken til varig funksjonstap hos voksne. Grunnlaget for optimal akuttbehandling av slagpasienter er innleggelse i slagenhet (2, 3). Målsettingen har de siste ti årene vært at alle slagpasienter skulle behandles i slagenhet innen 2005, men dette målet er ikke nådd (4, 5). Det er fortsatt sykehus som ikke tilbyr organisert...

03.05.2007: I løpet av de siste tiårene har interessen og kunnskapen om hjerneslag økt betydelig. Utviklingen innen nevroradiologi, nye primær- og sekundærprofylaktiske intervensjoner, nye akuttmedisinske behandlingsmodaliteter og ikke minst organiseringen av dedikerte slagenheter har spilt en avgjørende rolle. Men fortsatt er hjerneslag en dramatisk sykdom som ofte har store konsekvenser for dem som rammes og deres familier. Dødeligheten i løpet av første måned etter sykdomsdebut er ca. 15 – 20 %, avhengig av slagtype og alder (1, 2). Av dem som overlever, vil ca. 1/3 få en betydelig funksjonssvikt som...

03.05.2007: Inntil for bare få år siden trodde vi at hjernen hos voksne manglet evne til å forandre seg og at reparasjon av hjerneskader derfor ikke kunne finne sted. Denne oppfatningen påvirket også klinisk praksis, slik at begrepet «nevrorehabilitering» ble lavt prioritert og møtt med pessimistiske holdninger. Gjennom de siste tiårene har vi oppdaget at også hjernen har regenerative evner. Artikkelen vil belyse hvordan ny basalfagkunnskap om hjernens plastisitet kan ha stor betydning for vår holdning til slagrehabilitering. Slag Hjerneinfarkt er den klart hyppigste årsaken til slag, og jeg vil derfor ta...

19.04.2007: Hjerneslag representerer en stor utfordring for helsevesenet. I Tidsskriftet nr. 6 – 10/2007 publiseres en rekke artikler om hjerneslag. Artiklene er redigert av Jan C. Frich. Nr. 8/2007

19.04.2007: Fellesnevneren for de fleste hjerneinfarkter er en cerebral arterieokklusjon med påfølgende cerebral iskemi, celleskade og irreversibel celledød. Behandling ved akutt hjerneinfarkt må derfor prinsipielt følge to hovedstrategier: en vaskulær og en cellulær (tab 1, fig 1, fig 2). I denne artikkelen gis det en oversikt over aktuelle behandlingsmuligheter ved akutt hjerneinfarkt. Tabell 1 Oversikt over generelle og spesifikke behandlingsstrategier som kan være aktuelle i behandlingen av akutt hjerneinfarkt Strategi Generell behandling Spesifikk behandling Vaskulær Hemodynamisk stabilisering...

19.04.2007: Spontan intracerebral blødning er en alvorlig tilstand som utgjør ca. 10 % av alle hjerneslag. Formålet med denne artikkelen er å gi en oversikt over tilstanden, med vekt på forekomst og risikofaktorer, årsaker, diagnostikk, forløp og prognose, forebygging og behandling. Materiale og metode Denne oversikten er basert på sentrale artikler publisert i de senere år, identifisert via søk i PubMed med utgangspunkt i søkeordet «intracerebral hemorrhage», samt egen klinisk erfaring. Forekomst og risikofaktorer Insidensen av spontan intracerebral blødning er i den vestlige verden 12 – 28/100 000 (1, 2...

19.04.2007: Den første detaljerte beskrivelsen av cerebral venetrombose, også kalt sinusvenetrombose, ble forfattet av Ribes i en artikkel fra 1825 (1). Siden fulgte en rekke kasuistikker basert på autopsimaterialer, som førte til den oppfatning at cerebral venetrombose representerte en sjelden, alvorlig sykdom karakterisert med hodepine, papillødem, epileptiske anfall, fokale utfall, progredierende koma og død (2, 3). Introduksjon av moderne nevroradiologisk utredning har gjort diagnostisering intra vitam mulig, dermed er det blitt klart at sykdomsutviklingen ved cerebral venetrombose heller sjelden er i...

19.04.2007: 3 % av alle hjerneslag og opptil 5 % av slagrelaterte dødsfall skyldes subaraknoidalblødning. Insidensen er omkring 100/million/år (1). Nær to av tre rammede er kvinner. Befolkningsstudier viser at dødeligheten ligger på ca. 50 %. Av de overlevende blir en av tre varig avhengig av hjelp i det daglige (1, 2). Hos fire av fem med spontan subaraknoidalblødning er årsaken et intrakranielt aneurisme. Derfor trenger individer med mistenkt eller påvist subaraknoidalblødning rask behandling. Hensikten med denne oversiktsartikkelen er å oppdatere leger om symptomer, diagnostikk og behandling av...

29.03.2007: I Norge forekommer det ca. 12 000 – 15 000 hjerneslag hvert år. Om lag en av tre pasienter har hatt slag før. Hjerneslag er den vanligste årsaken til invaliditet og den tredje vanligste dødsårsaken i Norge. Insidens øker med økende alder, og er 1,5 ganger høyere hos menn enn hos kvinner. 80 % er iskemiske slag (hjerneinfarkter), og man regner med at 25 – 30 % av disse skyldes aterosklerose i precerebrale arterier (1). Hensikten med denne oversiktsartikkelen er å gjennomgå dokumentasjon vedrørende slagforebyggende effekt av kirurgisk og endovaskulær behandling av carotisstenoser og drøfte...

29.03.2007: Hjerneslag representerer en stor utfordring for helsevesenet. I Tidsskriftet nr. 6 – 10/2007 publiseres en rekke artikler om hjerneslag. Artiklene er redigert av Jan C. Frich. Nr. 7/2007

29.03.2007: Hjerneslag er en vanlig og potensielt svært alvorlig sykdom, og behandlingsmuligheter, som for eksempel trombolytisk behandling, er begrenset av tid fra slag til behandlingsstart. Det er derfor nødvendig å kunne stille en rask og riktig slagdiagnose. Akutt hjerneslag er primært en klinisk diagnose som forutsetter relevante, fokalnevrologiske symptomer og funn uten annen mer sannsynlig etiologi. I noen anbefalinger inngår det også at man raskt, men systematisk skal se etter annen systemisk eller nevrologisk årsak til symptomer før man stiller diagnosen slag (1). Til tross for bedret...

29.03.2007: Hjerneinfarkter utgjør rundt 85 % av alle hjerneslag. Tradisjonelt har man delt hjerneinfarktene i fire etiologiske grupper. Om lag 25 % er lakunære hjerneinfarkter på bakgrunn av okklusjon av små penetrerende arterier. Kardioembolisme står for rundt 20 – 25 %, og 25 – 40 % skyldes trolig aterosklerose i store arterier. I tillegg kommer en ikke ubetydelig gruppe med mer sjeldne årsaker (1). I den kliniske hverdagen kan man imidlertid ofte ikke finne noen sikker årsak til det aktuelle hjerneinfarktet. I publiserte pasientmaterialer og registre angis 30 – 50 % av hjerneinfarktene uten sikker...

29.03.2007: Hjertesykdom og hjerneslag kan betraktes som to manifestasjoner av én og samme sykdom: aterosklerose. Aterosklerose rammer karsystemene i alle kroppens organer, og hjerteinfarkt og hjerneslag er de to vanligste manifestasjoner av aterosklerose og de to viktigste dødsårsaker i den vestlige verden. I noen tilfeller kan hjertesykdom også være en direkte årsak til hjerneslag, som ved embolisme fra hjertet til hjernen i forbindelse med atrieflimmer eller hjerteinfarkt. Vi vil i denne artikkelen omtale hjertesykdom og hjerneslag med aterosklerose som fellesnevner. Vi vil deretter gi en oversikt over...

29.03.2007: Et transitorisk iskemisk anfall (TIA) er det kliniske uttrykk for en akutt, men (antatt) forbigående sirkulasjonsforstyrrelse i hjernen. Anslagsvis 15 – 26 % av dem som rammes av hjerneinfarkt har hatt TIA på forhånd (1) – (3), og dette svarer til 2 000 – 3 400 tilfeller av slike anfall årlig. Et enda større antall TIA som ikke etterfølges av hjerneinfarkt, vil komme i tillegg. Mange leger, både i primær- og spesialisthelsetjenesten, oppfatter nok fortsatt et TIA som en «godartet hendelse» med dertil lite preg av hast. En slik oppfatning står imidlertid i sterk kontrast til nyere undersøkelser...

15.03.2007: Om lag 2 % av alle hjerneinfarkt rammer personer under 45 år. Studier av unge pasienter med hjerneinfarkt gir gode muligheter til å forstå diagnostiske, forebyggende og terapeutiske aspekter ved hjerneinfarkt i og med at unge pasienter med hjerneinfarkt sjeldnere enn eldre har andre ledsagende sykdommer. Hjerneinfarkt har ofte store psykososiale følger, og unge pasienter har i motsetning til eldre et langt yrkesliv foran seg. De fleste studier av hjerneinfarkt hos unge har vært sykehusbaserte, og lite data er tilgjengelig fra populasjonsbaserte studier, særlig når det gjelder...

15.03.2007: Hjerneslagsykdom medfører stor helsemessig belastning for dem som rammes, og betydelige utgifter for samfunnet. Det er anslått at 15 000 nordmenn får hjerneslag hvert år og at rundt 5 000 av disse dør i løpet av de tre første månedene (1). Om lag 3 500 personer vil oppleve et residivslag, og 50 000 – 60 000 lever med følgetilstander etter hjerneslag. Hjerneslag er den viktigste årsaken til fysisk funksjonshemning, og 20 % av dem som overlever vil være på institusjon etter tre måneder. I tillegg får 15 – 30 % et varig fysisk handikap, men kan fortsatt bo hjemme. Antall slagrammede vil øke i...

15.03.2007: Hjerneslag representerer en stor utfordring for helsevesenet. I Tidsskriftet nr. 6 – 10/2007 publiseres en rekke artikler om hjerneslag. Artiklene er redigert av Jan C. Frich. I dette nummeret

15.03.2007: Hjerneslag er i Norge den tredje hyppigste dødsårsaken etter koronarsykdom og kreft og er den vanligste årsaken til funksjonshemning hos eldre. Til tross for at dette er en av våre store folkesykdommer, ble behandling og forskning for slagpasienter viet lite oppmerksomhet inntil de første slagenhetene kom for vel 20 år siden. Vi har derfor begrenset informasjon om sykelighet, sykelighetsutvikling og prognosen etter hjerneslag. Robuste, standardiserte registreringer av insidens gir grunnlag for studier av tidstrender og geografiske sammenliknelser som igjen er avgjørende for å forstå...

15.03.2007: Årlig rammes rundt 15 000 personer av hjerneslag i Norge, hvorav om lag 12 000 er førstegangsslag (1). Hjerneslag er den tredje hyppigste årsak til død og den hyppigste årsaken til alvorlig funksjonshemning og langvarig institusjonsomsorg. De fleste slagpasienter overlever sitt første slag, og den akutte dødeligheten er ved god behandling i slagenheter nå presset ned til under 10 %. Av dem som overlever vil over 50 % få større eller mindre grad av varig funksjonshemning, og mange vil ha behov for rehabilitering og omsorg på lang sikt (2). Hjerneslag har derfor store helsemessige og økonomiske...

15.03.2007: Hjerneslag er benevnelsen på en heterogen gruppe tilstander som inkluderer cerebrale infarkter, intracerebrale blødninger og subaraknoidalblødninger. Innenfor infarktgruppen skiller man mellom større, kortikale infarkter og mindre, lakunære infarkter. Moderne bildediagnostikk gir en sikrere klassifikasjon av undergrupper. Vi har begynt å få mer detaljert kunnskap om risikofaktormønstrene ved ulike typer hjerneslag, og de viser seg å være noe forskjellige. Det er en svakhet at det i mange tidligere studier av risikofaktorer ikke er skilt mellom ulike former for hjerneslag. Hjerneinfarktene...