20.01.2000: Artikkelen fra Intervensjonssenteret ved Rikshospitalet gir et innblikk i den rivende utvikling som har skjedd med innføringen av avansert teknologi i medisinen. Noe av det mest vellykkede på dette området har vært perkutan transarteriell angioplastikk, der arterielle forsnevringer oppheves ved intraluminal ballongdilatasjon. Teknikken har totalt endret karkirurgien og i stor grad satt sitt preg på behandlingen av angina pectoris i Vest-Europa og i USA. Ikke bare er pasienten flyttet fra kirurgen til intervensjonsradiologen, men man kan behandle pasienter som tidligere ikke hadde noe...

20.01.2000: Under lesingen av Torunn Janbus artikkel Er flere kvinner i legeyrket en berikelse? rant det meg i hu en uttalelse fra en av de første kvinnelige legene i Norge, Kristine Munch (1873 – 1959, cand.med. 1900). Etter 18 års erfaring gjorde hun opp status over sin yrkeskarriere: ”Det er forfærdelig vanskelig at være menneske, enda vanskeligere at være menneske og læge. Dette følte jeg kanskje mest i den første tid, da jeg uvilkårlig tænkte, at lægens arbeide nødvendigvis maatte utføres overenstemmende med den av manden utformede traditionelle lægetype; men efterhanden har jeg forstaaet, at...

20.01.2000: For 500 år sidan sette ein noko uvanleg mann seg føre å finne ut kva som låg bak huda, innanfor kroppens yttargrense, inne i det heilage kroppsrommet. Med biletkunstnarens skarpe blikk tillet han seg å bryte eit katolsk tabu: å dissekere lik. Namnet hans var Leonardo da Vinci, og resultatet er anatomiske teikningar av kroppens indre strukturar som er så framifrå gjennomført at dei har danna skule langt inn i vår tid. Leonardo brukte sitt kunstnarlege og vitskaplege talent til å avmytologisere kroppen. Han var det komplette renessansemennesket. Den første spire til den teknologiske invasjon av...

20.01.2000: Det er nå godt og vel 100 år siden den første kvinne ble utdannet som lege i Norge (1), og i dette nummer av Tidsskriftet beskriver lederen for likestillingsutvalget i Den norske lægeforening dagens situasjon for kvinner i norsk medisin (2). De siste 20 årene har det vært en sterk vekst i kvinneandelen i medisin, fra 12 – 14 % i slutten av 1970-årene til 30 % i 1999. Men på tross av feminiseringen fremstår den medisinske profesjon fortsatt som ganske kjønnsdelt, både når det gjelder ledende posisjoner i stillingshierarkiet (3) og i valg av spesialitet (4, 5). Det skjer imidlertid visse...

20.01.2000: De fleste av oss har et vennskapelig forhold til hverdagslivets teknologi. Vi forflytter oss gladelig med bil eller fly, ser fjernsyn med eller uten parabol og lar gjerne mikrobølgeovnen varme lørdagskyllingen. Smertepumpen har bidratt til økt livskvalitet for mange kreftpasienter, og ikke-invasiv bildediagnostikk har redusert den iatrogene risiko ved mange former for medisinsk diagnostikk. Teknologien går over fra å være venn til å bli fiende når vi får følelsen av at vi mister styringen. Vi kjenner skrekkvisjonen om terrorroboten som overtar kontrollen og lever sitt eget liv. Det er kanskje...

20.01.2000: Fremskrittstanken ligger dypt forankret i medisinsk forskning og praksis. Man forestiller seg en lineær og vedvarende utvikling, slik at forholdene stadig blir bedre enn de har vært. For mange er medisinske fremskritt noe selvsagt som ikke kan diskuteres eller stilles spørsmål ved. La oss likevel se litt på fremskrittstanken. Vi kan stille spørsmål om hva som er fremskritt i betydningen godt og ønskelig, og hva som bare er utvikling og endring. I denne artikkelen vil jeg først belyse begrepet fremskritt i generell kulturell forstand, med utgangspunkt i en fremstilling av den finske filosofen...

20.01.2000: Artikkelen om robotkirurgi (1) tar utgangspunkt i kybernetikk. Kybernetikk omtales ofte som kontrollteori. Et sentralt element i kybernetikken er feedbackløkken. Hvordan denne er benyttet til å lage transistorer som kontrollerer temperaturen i våre hjem, er et godt eksempel. Kybernetikken ligger bak utviklingen av nær sagt alle elektroniske systemer. Teorier om kybernetikk har også vært flittig anvendt innen simuleringer av mange slags systemer – biologiske og meteorologiske, men også sosiale og organisatoriske. Jeg vil i denne kommentaren ta for meg begrepet kontroll i vid forstand. Kontroll...

20.01.2000: Basert på foredrag holdt for helsepersonell i Oppland 23.10. 1999 I dag oppfattes medisin som dominert og drevet av teknologi. Teknologi er definert som et kompleks av apparatur, metoder og praktisk organisering for å oppnå bestemte mål. På alle disse tre nivåene er teknologien blitt en integrert del av moderne medisin. Således er teknologi grunnlaget for så vel medisinsk teori som praksis. Teoretisk bereder teknologien grunnen for medisinsk kunnskap. Alle enheter som betraktes og behandles i moderne medisin er konstituert av teknologi. Beskrivelser av nervesystemet, årsakene til magesår og...

20.01.2000: Så lenge det har vært mennesker på jorden, har legemidler vært brukt for å bevare helse og lindre sykdom. I Asia har medisinsk bruk av urter en svært lang historie, og allerede i oldtidens Egypt eksisterte det opptegnelser med mer enn 700 ulike reseptformler. I antikken utviklet grekerne og romerne kunnskapen videre, mens det i tidlig middelalder var araberne som ledet utviklingen, før europeerne igjen overtok. Selv om man i disse periodene delvis søkte vitenskapelige forklaringer på legemidlenes virkning, var det de magiske forestillingene om effektene som helt dominerte. Det var først i...

20.01.2000: To artiklar i dette nummeret av Tidsskriftet handlar om framtidas medisin (1, 2). Bjørn Hofmann hevdar at ein ved hjelp av innsikt i antikkens medisin kan forstå både kva som hender i dag og i kva retning morgondagens medisin vil gå. Oddmund Sørvik diskuterer omgrepet framsteg med utgangspunkt i filosofen Georg von Wright og kva som kjenneteiknar medisinske framsteg (2). Ein felles bodskap i desse to artiklane er at framtidas medisinarar har plikt til å sette eigen praksis inn i ei verdimessig ramme. Lite av det vi gjer i medisinen er verdinøytralt. Parallelt med auka kunnskapsmengde og stadig...

20.01.2000: Det 20. århundre har vært kjennetegnet av rask teknologisk utvikling og kunnskapseksplosjon. Innenfor medisinen har legemiddelindustrien ledet an i en suksessfull jakt på stadig nye medikamenter med bedre effekt og færre bivirkninger. Denne utviklingen har medført at stadig nye sykdommer og plager kan behandles, med tilhørende redusert lidelse og økt funksjonsnivå for mange pasienter. Imidlertid er det fortsatt et stort antall vanlige og alvorlige sykdommer der dagens medisiner mangler effekt eller kun gir en marginal og forbigående symptomlindring. Forekomsten av bivirkninger er også et stort...

20.01.2000: I alle typer organisasjoner og bedrifter er det nødvendig å planlegge for fremtiden. Om rammebetingelsene er stabile og fremtiden forventes å være en fremskrivning av dagens situasjon, kan det være tilstrekkelig med projeksjoner av aktiviteter, inntekter og utgifter de siste årene. Denne typen planlegging fungerer imidlertid ikke under skiftende ytre forhold eller i en intens konkurransesituasjon (1). Det fungerer heller ikke hvis en organisasjon eller bedrift er engasjert innenfor mange forretningsområder (1). Med økende konkurranse blir man mer opptatt av markeder og dermed også av...

20.01.2000: Det er nå en mannsalder siden Kerr, Wyllie & Currie (1) introduserte apoptose som betegnelse på regulert, ikke-nekrotisk celledød. Interessen for fenomenet kan illusteres med et enkelt Medline-søk med ”apoptose” som søkeord. Mens det frem til 1989 bare kom frem ca. 250 artikler, er antallet for 1999 alene over 7 000. Det er for tiden knapt mulig å åpne et nummer av tidsskriftene Nature og Science uten å finne en eller flere artikler om de molekylære mekanismene for apoptose. Apoptose er, i likhet med mitose (celledeling), et fenomen med fundamental betydning både for fosterutvikling og for...

20.01.2000: Å spå om fremtiden er lett. Å gjøre det presist er vanskelig. For 15 år siden trodde jeg, og mange med meg som arbeidet i laboratoriet til en av verdens fremste eksperter på adenosindeaminasemangel ved Duke University, NC, USA, at den rasjonelle løsningen på denne gendefekten var like om hjørnet. Olav Spigset viser i sin gode og vel balanserte artikkel hvorfor det tar mye lengre tid enn de mest optimistiske blant oss trodde. Spigsets metafor er konfeksjon og skreddersøm. Konfeksjon, det vil si masseproduksjon, har gjort det mulig å tilby gode klær til en overkommelig pris for majoriteten av...

20.01.2000: Artikkelen beskriver to scenarioer, slik de ble fremstilt i 1987 i en arbeidsrapport i prosjektet Scenarier 2000 (1, 2). Fremstillingen benytter scenariemetoden, etter mønster fra liknende beskrivelser av fremtiden (3). I tillegg kommenteres scenarioene kort på bakgrunn av en del av det som faktisk har skjedd. Scenarioene var i 1987 fremstilt ved at man hadde beveget seg 13 år frem i tiden og beskrev situasjonen i år 2000, med et hypotetisk tilbakeblikk på utviklingen i perioden 1987 – 2000. Scenarioene beskrev problemer og mulige løsninger som politikere og beslutningstakere kunne møte og...

20.01.2000: Løberg og medarbeidere (1) har gitt en oversikt over regulert celledød (apoptose), og pekt på den voldsomme forskningsaktiviteten på feltet. Allerede med dagens kunnskap kan man utpeke apoptopisk død til en av de mest komplekse prosessene i celler. Dette er ikke så uventet, siden beslutningen om å ta sitt eget liv er ugjenkallelig, også på cellenivå. En stor del av farmasøytisk industri søker etter midler som enten skal hindre celledød (begrense celletap ved hypoksi og tap av nevroner ved demens) eller fremme den, f.eks. ved cancer. Kreftbehandling bygd på kunnskap om apoptose kan skje på...

20.01.2000: I de siste årene er det kommet alarmerende meldinger fra hele verden om en økning i prevalensen av de såkalte livsstilssykdommene. Det er særlig i u-land det skjer en eksplosjonsartet økning i forekomsten av hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og kreft. Disse sykdommene er nå årsak til en tredel av alle dødsfall i u-landene, og blir bare overgått av infeksjonssykdommene som dødsårsak (1, 2). I tillegg ser vi en overhyppighet av disse sykdommene hos innvandrere fra den tredje verden i Vest-Europa og USA, hvor prevalensen er høyere enn både i hjemlandet og i vertslandet (2, 3). Også fra de...

20.01.2000: Parallelt med den voksende oppmerksomhet omkring de molekylære mekanismer ved apoptose har det blant kardiologer og basalforskere de siste 5 – 6 årene vært økende interesse for betydningen av apoptose i kardiovaskulær fysiologi og patofysiologi. Man har særlig vært konsentrert om betydningen av celledød ved apoptose i myokard ved iskemi/reperfusjonsskade, myokardinfarkt og ved hjertesvikt. I tillegg har man søkt å avklare om apoptose kan være involvert ved utviklingen av aterosklerose. Mens man innen kreftforskning har vært opptatt av hvorvidt apoptose kunne være et farmakoterapeutisk...

20.01.2000: I vår del av verden har man i det siste hundreåret hatt en velstandsutvikling som bl.a. har redusert omfanget av matbårne sykdommer. I global sammenheng er imidlertid forurenset mat og drikkevann fortsatt den viktigste kilde for infeksjonssykdommer, og dette er en av de store utfordringene. I den tredje verden smittes årlig ca. 1,5 milliarder barn under fem år, og årlig dør ca. tre millioner etter å ha inntatt forurenset mat og vann (1). I løpet av de siste tiårene har vi sett en viss endring i utviklingen i den vestlige verden. Forekomsten av mat- og vannbårne sykdommer, slik som salmonellose...

20.01.2000: Nevrotransmitteren glutamat spiller en viktig patofysiologisk rolle i hjernen. For eksempel vil glutamatakkumulering ekstracellulært under en iskemifase ofte resultere i celledød i det affiserte området. I tillegg synes glutamat å spille en rolle for celletap når det gjelder nevrodegenerative sykdommer som Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom, Huntingtons sykdom og AIDS-demens. Den glutamaterge synapse har derfor vært i sentrum som potensielt terapeutisk mål helt siden den toksiske effekten av glutamat i hjernen ble beskrevet for over 30 år siden (1). Den ble siden gitt betegnelsen...

20.01.2000: Der er en nær sammenheng mellom økende velstand og reduserte krav til fysisk aktivitet. Økt velstand betyr tilgang på tekniske nyvinninger som gjør fysisk aktivitet i hverdagen overflødig, f.eks. bil, rulletrapp og heis (1). I USA brukes begrepet ”a toxic environment for physical activity” for å beskrive konsekvensene av kjøpesenterkulturen – et aktivitetsfiendtlig samfunn hvor det ikke er nødvendig og etter hvert kanskje heller ikke mulig å bevege seg til fots eller på sykkel. Parallelt med dette fører økt velstand også til tilgang på nye passiviserende tilbud, som f.eks. TV og PC. Når en...

20.01.2000: I løpet av de siste tiår er stadig mer avansert teknologi blitt tatt i bruk i behandlingen. Den raske utviklingen av datateknologi og avansert bildeteknikk har gjort at sykdommer som tidligere krevde store, åpne operasjoner, i dag kan behandles med radiologisk veiledet intervensjon eller kikkhullskirurgi. I 1998 ble ca. 60 % av alle inngrep for angina pectoris utført som perkutan transkoronar angioplastikk (PTCA) i Norge og kun 40 % som åpen bypasskirurgi (Norsk thoraxkirurgisk forening, nasjonal database). 68 % av operasjonene for gallestein utføres laparoskopisk (1). Ultralyd brukes i økende...

20.01.2000: I Norge var Marie Spångberg den første kvinnelige lege, hun var ferdig utdannet i 1893. Motstanden mot kvinner i legeyrket hadde vært stor, også fra det medisinske fakultet, før det i 1884 ble mulig for kvinner å studere ved alle fakulteter på universitetet (1). En negativ holdning til kvinner som leger fant man også i andre europeiske land (2) og i USA, hvor amerikanske menn i begynnelsen av dette århundre hevet røsten og erklærte at ”en kvinne som kan lytte til en forelesning om anatomi, er ikke den ærbare fruerollen verdig” (3). I dag er ca. 30 % av legene i Norge kvinner. I løpet av det...