20.05.2001: Den 52 fot store legebåten hev på seg og ristet så kraftig at vi tre om bord måtte holde oss godt fast. Etter en times tid ble det smulere farvann da vi svingte inn Bergsfjorden og kom i ly av Silda. Lenger inne i fjorden var det kun mindre og krappe bølger. Fjellene reiste seg steile langs begge sider av fjorden. Innerst i fjordbunnen antes isbreens blåhvite skimmer mot den polare februarhimmelen. Jeg var på vei til et av mine første sykebesøk som turnuskandidat i en liten kommune i Vest-Finnmark midt på 1980-tallet. Idet vi nærmet oss kaien, ble lyskasterne slått på. En butt skikkelse som...

20.05.2001: Er det umoderne å skamme seg? Jeg vil anvende dette spørsmålet som springbrett for å diskutere hvordan skammen endres i kulturen. I min fortolkning forsvinner ikke skammen i det moderne, men den blir mindre synlig som en kollektiv samtale om rett eller galt, godt eller dårlig. Beretningen om vestlig moderne skam er ikke beretningen om en tapt skam, men om en transportert skam. Det er en transport fra kollektiv norm til mer individualiserte normer, mot den individuelle psykologien. Skammen privatiseres. En slik transport kan bety at vi mister det tradisjonelle språket om den. Det kan bety at...

20.05.2001: På et operasjonsbord på Haukeland Sykehus ligger en 17 år gammel gutt med nakkeskade, sannsynligvis lammet for livet. Kun en liten del av nakken samt noe av hoftekammen er synlig under det grønne. Rommet er fylt av teknisk apparatur. Stemningen er hverdagslig. Sykepleiernes og kirurgenes samtaler røper ikke at en menneskeskjebne skal avgjøres. Operasjonsteamet er på jobb. Jeg får se på. Det er min første uke som student i kirurgisk termin. Det er gjort. Respiratoren kobles fra og venekanyler fjernes. En solbrun kropp avdekkes. Håret hans er mørkt. Jeg kjenner at noe rører seg i meg. Kanskje...

10.05.2001: Pasientene ønsker forståelsesfulle leger med gode ferdigheter i kommunikasjon. Legene på sin side anser kommunikasjon som en forutsetning for god diagnostikk og behandling (1, 2). Det er et uttalt mål at leger og medisinstudenter skal bli flinkere til å snakke med pasientene, og utdanningsinstitusjonene holder kurs hvor vi ved hjelp av teori, instruksjon, og øvelse skal øke vår kunnskap og våre ferdigheter i kommunikasjon (3). Empati, forstått som en grunnleggende og allmennmenneskelig evne til innlevelse, ansees å være av vesentlig betydning for forholdet mellom pasienten og legen (4 – 6)...

10.05.2001: Da det led mot dugurdstid, satte han kvernen på kjøkkenbordet. ”Mal sild og velling, og det både fort og vel!” sa mannen. Og kvernen til å male sild og velling, først alle fat og trau fulle, og siden over hele kjøkkengulvet. Mannen fiklet og stelte og skulle få kvernen til å stanse, men hvordan han snudde og fingret på den, så holdt kvernen på, og om litt nådde vellingen så høyt at mannen var nær på å drukne. Så rev han opp stuedøren, men det var med nød og neppe at mannen fikk tak i dørklinken nede i vellingflommen. Da han fikk opp døren, ble han ikke lenge i stua, skal jeg tro; han satte ut...

30.04.2001: Martha er 72 år og pensjonert lektor – en kvinne legen kjenner godt som en jordnær og reflektert person med en velregulert diabetes mellitus. Nå har legen påvist kronisk atrieflimmer hos henne. Hun har ingen plager. Legen vurderer å starte med antikoagulasjonsbehandling med warfarin. På et kurs legen nylig var på, ble nye retningslinjer for slik behandling gjennomgått (1), og deltakerne ble oppfordret til å behandle denne pasientgruppen aktivt fordi den medisinske gevinsten (forebygging av slag) er stor. Legen har erfaring med behandlingen og kan måle INR-verdier på kontoret (INR =...

30.04.2001: Ein 25 år gammal mann døydde i 1999 av panallergisk (kraftigaste) reaksjon på Tuxi Forte hostesaft. Det står i Felleskatalog-teksten: ”Bivirkninger: Sjeldne (<1/1000): Erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom.” Eg var med på å behandle denne pasienten. Vignetten viser at også enkel og lite problematisert intervensjon som hostesaft kan gi skremmeleg resultat. Når ein lege må bruke dømmekrafta si til å velje kva som bør gjerast, kan det gå gale med pasienten. Ansvaret fører med seg ein viss risiko. Ordet risiko blir her brukt om faren for det negative som kan hende ein lege som tar eit...

30.04.2001: Eva, 68 år, kommer til konsultasjon i allmennpraksis fordi hun ønsker en ”helsjekk”. Hun er noe overvektig, røyker ikke og føler seg i grunnen frisk. Hun går turer daglig fordi hun har hund. På legens forespørsel forteller hun at hennes far døde plutselig som 55-åring, ”det var noe med hjertet”. En onkel på morssiden ”har angina”, ellers er det ingen opphopning av hjerte- og karsykdom i familien. Legen finner det naturlig å konsentrere seg om risikoen for hjerte- og karsykdom i første omgang og finner et blodtrykk på 140/90 mm Hg. Klinisk undersøkelse, EKG og blodprøver er normale, med unntak...

20.04.2001: I en drøfting av medisinens mål påpeker Leon Kass eksplisitt faren for at legen blir en tekniker eller ingeniør. ”For uten en klar forståelse av sitt mål står medisinen i fare for å bli bare et sett av kraftfulle midler, og legen i fare for å reduseres til kroppstekniker eller kroppsingeniør, en betalt skalpell, som selger tjenester på bakgrunn av etterspørsel” (1). Jeg vil i denne artikkelen analysere begrepet kroppstekniker. Hensikten er å vise hvordan dette begrepet har sine røtter i antikkens legekunst, at det i antikken hadde en betydningsrikdom som gjør det egnet som veileder for den...

20.04.2001: Arne Brekkøy, 85 år, har ligget i sykehussengen i en uke. Han har vært på sjøen med sjarken daglig inntil han for en uke siden ble lam i venstre arm og bein. Nå har han feber. Han setter i halsen når han forsøker å spise eller drikke. Brekkøys 50 år yngre niese sitter på rommet, og hilser på den nye legen som går visitt i dag. Jeg er den nye legen. Jeg må bla i kurveboken, og snakke med sykepleieren, niesen og gamle Brekkøy. Jeg må finne ut om Brekkøy forstår det jeg sier. Niesen begynner å stille spørsmål som jeg ikke har svar på. Jeg merker plutselig at jeg står og diskuterer med niesen over...

30.03.2001: ”Mirakel-Anna!” stod det på førstesiden av Nordlys 7.10. 1999. Narvik-legen Anna Elisabeth Bägenholm fortalte hvordan hun bokstavelig talt var blitt reddet fra den visse død. Bägenholm falt på ski og ble sittende fast i en sprekk, inne i en foss. Heldige omstendigheter og dyktige turkamerater, samt en velfungerende redningskjede, gjorde at da hun ankom sykehuset, var det fortsatt håp, selv om hun hadde vært uten hjerte-, lunge- og nyrefunksjon i over to timer. Bägenholm overlevde nedkjøling til 13,7 ˚C – en verdenssensasjon. ”En nesten restituert ung kvinne sto fram på pressekonferansen i går...

30.03.2001: Guri Amundsen, 55 år, forteller sin allmennpraktiserende lege, Knut Westvik, 52 år, at hun i lang tid har vært plaget av stivhet i kroppen og tiltakende smerter i nakke og skuldrer. I samtalen kommer det frem flere ting som legen tolker som tegn på lav selvfølelse. Han får inntrykk av at hun på ubevisst vis spenner kroppen i et forsøk på å ha kontroll, og at det handler om et behov for å ha kontroll over andre som tjener en bestemt psykologisk hensikt, nemlig å styre egen og andres oppmerksomhet vekk fra områder hvor hun opplever seg som utilstrekkelig. Det kommer frem at muskelplagene har...

30.03.2001: Enhver læge som ikke kan gjøre mirakler er en kvaksalver. Enhver læge som ikke tillige er sjælesørger – er en kvaksalver Arne Garborg (55) I 1952 skrev Trygve Braatøy at legestudiet var ”en årelang trening i den tankegang at en bare blir meningsberettiget ved hjelp av kunnskaper, ved faktiske hukommelseskunnskaper alene. Det blir en avvenning når det gjelder å tenke” (1). Nesten 50 år senere skriver Per Brodal, leder for studieplanreformen i Oslo, om betingelsene for personlig vekst i studiet: ”Det er grunn til å tro at forholdene er i ferd med å bli dårligere, blant annet på grunn av den...