18.03.2004: Antall hjemmeboende, eldre pasienter som trenger tilsyn og hjelp av hjemmesykepleien øker kraftig i Norge (1) . Hjemmesykepleiens pasienter kjennetegnes ved at de har flere sykdommer, bruker mange legemidler (2) , kommer i kontakt med flere leger, legges oftere inn i sykehus (3, 4) og at de er spesielt utsatt for bivirkninger og feil legemiddelbruk (5) . Hjemmesykepleiens pasienter må ofte ha hjelp av hjemmesykepleien til å administrere legemidlene sine. Om en pasient mottar feil medisiner fra hjemmesykepleien, kan dette skyldes feil forskrivning (6) , feil ved utdelingen av medisinene (7)...

18.03.2004: Før innføring av fastlegeordningen måtte legene velge listelengde uten å ha sikker kunnskap om hvilken arbeidsbelastning en gitt listelengde ville gi. Det var bekymring for at ulike listesammensetninger med hensyn til alder, kjønn og andel kronisk syke ville gi store ulikheter i arbeidsbelastninger, og at dette særlig ville belaste kvinnelige leger (1)  –  (4) . Ventetid på en ordinær legetime kan betraktes som et mål for arbeidsbelastning i en legepraksis. Det er ingen faglige normer for hva som er forsvarlig ventetid. En studie har vist at ventetid på legetime var det pasientene var minst...

04.03.2004: Fastlegereformen ble innført 1. juni 2001. Det overordnede formålet med reformen er å forbedre kvaliteten i allmennlegetjenesten (1) . Pasientene skal få bedre tilgjengelighet og økt trygghet, i første rekke ved at de gis lovfestet rett til å være tilknyttet en fast allmennlege. Gjennom økt kontinuitet i forholdet mellom lege og pasient forventes det at legen gjør en bedre jobb for pasientene – det gjelder diagnose, behandling, henvisninger til spesialist/sykehus, oppfølging og kontroll. I denne studien undersøkte vi om brukerne er blitt mer fornøyd med allmennlegetjenesten etter at ordningen...

04.03.2004: Da fastlegeordningen ble innført 1. juni 2001, var det blant annet for å «gi befolkningen større trygghet og tilfredshet med primærlegetjenesten» og for å «forbedre kvaliteten på allmennlegetjenesten» (1) . Videre skulle pasientene gis «større innflytelse over behandlingen». Evalueringene av fastlegeforsøket tydet på at omorganiseringen i noen grad bidrog til å øke pasientenes tilfredshet med legetjenestene (2) . Videre tilsier internasjonale erfaringer at det å treffe samme lege flere ganger har en positiv innvirkning på pasientopplevd kvalitet (3) . Det er derfor grunn til å anta at...

19.02.2004: Kommunane har eit lovfesta ansvar for å gje innbyggjarane tilbod om legetenester, herunder organisering av legevakt på døgnbasis (1) . Tradisjonelt har legevakt i små og mellomstore kommunar vore løyst ved at legen har vore i beredskap heime. Når pasientane har hatt trong for kontakt, har legen anten handsama slik kontakt over telefon, reist på sjukebesøk til pasienten eller møtt pasienten på eige kontor for konsultasjon. Slike lokale løysingar med høg vaktfrekvens er ei stor belastning på legane som deltek. Dette, saman med ei rad andre tilhøve har ført til ein vanskeleg...

19.02.2004: Ifølge fastlegeforskriften § 6.3 (1) skal fastlegen i sin åpningstid innrette sin praksis slik at øyeblikkelig hjelp-trengende kan mottas og vurderes. Legevakten fungerer også som sikkerhetsnett og buffer i forhold til allmennlegetjenesten på dagtid, fordi mange pasienter ikke oppsøker eller ikke blir tatt imot hos fastlegen. Skien og Siljan legevakt dekker kommunene Skien og Siljan med vel 52 000 innbyggere. Størstedelen av befolkningen bor innenfor en radius på 10 km. Maksimal avstand til Legevakten er ca. 35 km. Det har vært en moderat nedgang av antall konsultasjoner ved Legevakten de...

05.02.2004: I Oslo ble ny legevaktreform innført samtidig med fastlegeordningen 1. juni 2001. Legevakttilbudet i bydelene ble sentralisert til tre legevaktbaser med åpningstid fra 1600 til 2300. Tilbudet ved den døgnåpne legevakten i Storgata 40 ble opprettholdt. Det er allmenn enighet om at det er en kommunal oppgave å tilby sykebesøk av lege ved akutt sykdom bare dersom pasienten ikke kan møte hos lege (1)  –  (3) . I forbindelse med innføring av legevaktreformen ble dette innskjerpet, spesielt i forhold til febersyke barn, som tidligere utgjorde en stor andel av sykebesøkene. En omdiskutert side ved...

05.02.2004: Etter at fastlegeordningen ble innført 1. juni 2001 har det vært motstridende tilbakemeldinger om hvordan reformen har påvirket fastlegenes arbeidssituasjon. I noen sammenhenger blir det hevdet at fastlegen mangler pasienter (1)  –  (3) . For få pasienter gir mindre inntekter, og det hevdes at fastlegene kompenserer inntektstapet ved å gi mer behandling til hver enkelt pasient (3)  –  (6) . I andre sammenhenger blir det hevdet at fastlegene har for lange pasientlister (7)  ,  (8) . Lange lister kan gi høy arbeidsbelastning per lege, med lang ventetid og for liten tid til hver enkelt pasient (9...

05.02.2004: Bedre tilgjengelighet til allmennlegen var en av de viktigste begrunnelsene for fastlegereformen. I debatten rundt tilgjengelighet har størrelsen på fastlegenes liste stått sentralt. Så langt finnes ingen dokumentasjon på hva listelengde betyr for den faktiske tjenesteproduksjonen. Både for lange og for korte lister kan være problematisk. Lange lister kan medføre rasjonering og et dårligere medisinsk tilbud til pasientene. Legene kan ha et motiv til å sikre seg mange pasienter på listene for å øke sin per capita-inntekt. Listene kan da bli så lange at ventetidene for forespørsler...

05.02.2004: Fastlegeordningen ble innført i Norge 1.6. 2001. Allmennpraktikerne fikk da tildelt en liste med personer som de har et helhetlig allmennmedisinsk ansvar for, inkludert øyeblikkelig hjelp-henvendelser innenfor normal kontortid. Per i dag er omtrent hele befolkningen (99 %) tilknyttet ordningen. Det har derfor vært forventninger om at henvendelser til legevakt skulle avta etter innføringen av fastlegeordningen. Men hvordan fastlegeordningen i praksis har påvirket legevaktsøkningen, er uklart. Formålet med denne undersøkelsen har vært å kartlegge pasientene som oppsøker legevakt, og deres...