08.04.2010: Anestesi betyr «uten fornemmelse». I tillegg til å gjøre pasienten smertefri sikrer bruk av anestesi gode arbeidsforhold for kirurgen. Det er over 160 år siden den første narkosen ble gitt, og det utvikles stadig mer avanserte anestesiologiske metoder. I dette nummer av Tidsskriftet avsluttes temaserien om anestesi. Artiklene er redigert av Siri Lunde og Michael Bretthauer. NR. 7/2010

08.04.2010: Forekomsten av keisersnitt har økt betydelig gjennom de senere år. I Norge forløses 12 – 20 % av de gravide med keisersnitt. Generell anestesi var den vanligste anestesiteknikken frem til midten av 1980-årene. Senere er regionalanestesi (spinal, epidural eller kombinert epidural/spinal) blitt stadig mer populært (1). I England benyttes regional teknikk i 95 % av de elektive og i 87 % av de akutte keisersnittene (2). Data fra Medisinsk fødselsregister publisert i 2006 viser at generell anestesi ble benyttet i 15,4 % av alle keisersnitt i Norge. Frekvensen varierte fra 9,1 % til 30,8 % mellom de...

08.04.2010: Dagkirurgi vil si at pasienten møter opp og utskrives på dagen for et inngrep som gjøres i omfattende lokalanestesi, generell anestesi eller regionalanestesi eller krever kvalifisert postoperativ observasjon av andre årsaker. Mens bare 20 – 30 % av alle elektive kirurgiske inngrep i Norge ble gjort dagkirurgisk tidlig i 1990-årene, er andelen i dag økt til hele 60 % (1, 2). Til tross for utstrakt bruk av dagkirurgi i Norge, er det til dels betydelige forskjeller mellom helseforetakene, noe som tilsier at en del steder har potensial for ytterligere økning i andel (1, 2). Denne utviklingen...

08.04.2010: Moderne anestesi er forbundet med svært liten risiko for død og alvorlige komplikasjoner. Det er imidlertid vanskelig å angi konkrete tall for sykelighet og dødelighet. En undersøkelse fra Frankrike i 1999 viste en forekomst på ca. ett dødsfall per 100 000 anestesier hos barn under 15 år (1). Sammenliknet med franske data fra ti år tidligere var mortaliteten betydelig redusert (2). Nyfødte og spedbarn har høyere risiko for anestesirelatert sykelighet og dødelighet enn større barn og unge voksne (3, 4). I en studie fra 1988 ble det registrert 4,3 livstruende komplikasjoner per 1 000 anestesier...

25.03.2010: Anestesi betyr «uten fornemmelse». I tillegg til å gjøre pasienten smertefri sikrer bruk av anestesi gode arbeidsforhold for kirurgen. Det er over 160 år siden den første narkosen ble gitt, og det utvikles stadig mer avanserte anestesiologiske metoder. I dette nummer av Tidsskriftet fortsetter temaserien om anestesi. Artiklene er redigert av Siri Lunde og Michael Bretthauer. NR. 6/2010

25.03.2010: Med åpen hjertekirurgi menes kirurgi ved hjelp av hjerte-lunge-maskin. Om lag 70 % er koronarkirurgi, og om lag 20 % er operasjoner på hjerteklaffene. De resterende er blant annet operasjoner for medfødte hjertesykdommer og torakale aneurismer. En del inngrep for medfødte hjertesykdommer gjøres uten hjerte-lunge-maskin. Det samme gjelder for koronarkirurgi, selv om dette ikke er særlig vanlig i Norge. Tema for artikkelen er å belyse forhold ved åpen hjertekirurgi til voksne. Materiale og metode Innholdet i artikkelen bygger på forfatternes egne kliniske og forskningsmessige erfaringer...

25.03.2010: Pasienter med hjertesykdom er mer utsatt enn andre for perioperative kardiovaskulære problemer ved ikke-kardial kirurgi (1) –  (3). Stress ved kirurgi øker den nevroendokrine aktiviteten og endrer koagulasjonsstatus. Hypertensjon og takykardi sammen med hyperkoagulabilitet kan føre til hjerteinfarkt. Selv om dødeligheten er gått ned i forhold til tidligere, har perioperativt hjerteinfarkt fortsatt høy dødelighet (8,8 – 29,4 %) (1, 3, 4). Det fører til et protrahert forløp for den enkelte pasient og økte kostnader for samfunnet (1, 3) –  (5). Dersom risikoen på forhånd er vurdert som høy, kan...

25.03.2010: Farmakologien inndeles ofte i farmakokinetikk (hvordan medikamenter absorberes, fordeles, metaboliseres og utskilles fra kroppen) og farmakodynamikk (hvilke effekter og bivirkninger man ser ved forskjellige typer medikamenter og doser). Generell anestesi eller narkose innebærer at man med intravenøse midler, inhalasjonsmidler eller kombinasjoner av disse fremkaller en bevisstløs tilstand. En slik tilstand kan sammenliknes med en kontrollert intoksikasjon eller overdose. Pasienten er i dypt komatøs tilstand etter for eksempel en kombinasjon av høye doser sovemidler og opioide analgetika. Dette...

25.03.2010: Mer enn 160 år etter at den første narkosen for et kirurgisk inngrep ble gitt, er den eksakte definisjonen av «narkose» eller «generell anestesi» stadig under debatt (1). Rent praktisk kan narkose betraktes som en kombinasjon av søvn, analgesi og muskelrelaksasjon (fig 1). «Analgesi» brukes i denne sammenheng upresist, idet en ubevisst pasient ikke opplever smerte og dermed heller ikke smertelindring. Begrepet «nocisepsjon» betegner mer presist den fysiologiske stressresponsen på smerteutløsende stimuli hos ikke-bevisste pasienter. Pasienten, anestesiologen og kirurgen vektlegger gjerne de...

11.03.2010: Anestesi betyr «uten fornemmelse». I tillegg til å gjøre pasienten smertefri sikrer bruk av anestesi gode arbeidsforhold for kirurgen. Det er over 160 år siden den første narkosen ble gitt, og det utvikles stadig mer avanserte anestesiologiske metoder. I dette nummer av Tidsskriftet fortsetter temaserien om anestesi. Artiklene er redigert av Siri Lunde og Michael Bretthauer. NR. 5/2010

11.03.2010: Alvorlige komplikasjoner relatert til anestesi forekommer fortsatt, men forekomsten synes å ha gått ned de siste 20 år. Dette kan ha flere årsaker – anestesiologien var blant de første spesialiteter der man satte søkelyset på pasientsikkerheten, og det er utviklet bedre medikamenter, bedre monitorering og bedre og standardiserte anestesiologiske metoder (1, 2). I denne oversikten omtales forekomst av, årsak til og strategier for å unngå de viktigste komplikasjoner ved moderne anestesi. Materiale og metode Grunnlaget for artikkelen er et ikke-systematisk litteratursøk i PubMed. Søket ble...

11.03.2010: Anafylaksi defineres som en alvorlig, livstruende generalisert eller systemisk hypersensitivitetsreaksjon, og den rapporterte dødeligheten ligger mellom 0,65 % og 10 % (1, 2). Den vanligste årsaken til anafylaksi under anestesi er nevromuskulære blokkere, men reaksjonen kan også forårsakes av opioider, antibiotika, desinfeksjonsmidler, lateks og fargestoffer (3). Bronkospasme og hypotensjon er de to hyppigst forkommende manifestasjonene ved en anafylaktisk reaksjon under anestesi (4). Lokalanestetika kan også gi uønskede reaksjoner, men disse er nesten utelukkende ikke-allergiske og...

11.03.2010: Å kunne opprettholde fri luftvei hos en bevisstløs pasient er av vital betydning for sikker anestesi. Denne forståelsen bidro til dramatisk reduksjon av den perioperative mortalitet ved utviklingen av moderne anestesi fra 1940 (1). Nordens første anestesiolog, Torstein Gordh, publiserte i 1941 sin første artikkel nettopp med tittelen Den fria luftvägen (2). Men til tross for at man legger stor vekt på dette, er kritisk lavt oksygeninnhold i blodet som følge av blokkert luftvei fortsatt årsak til anestesirelatert død eller skade. Formålet med denne artikkelen er å gi en oversikt over basale og...

25.02.2010: Anestesi betyr «uten fornemmelse». I tillegg til å gjøre pasienten smertefri, sikrer bruk av anestesi gode arbeidsforhold for kirurgen. Det er over 160 år siden den første narkosen ble gitt, og det utvikles stadig mer avanserte anestesiologiske metoder. I dette nummer av Tidsskriftet starter en temaserie om anestesi. Artiklene er redigert av Siri Lunde og Michael Bretthauer. NR. 4/2010

25.02.2010: «Anestesi» er avledet av gresk «an» = uten og «estesi» = fornemmelse. Denne definisjonen beskriver også hva vi ønsker å oppnå med moderne anestesi. Pasienten skal skjermes fra subjektivt ubehag og smerte som medieres via fysiologiske stressreaksjoner. Disse induseres gjennom frisetting av potente proteiner fra skadet vev og nosiseptiv stimulering av nervesystemet (fig 1). En slik definisjon betyr at det finnes en rekke metoder og medikamentelle prinsipper som, alene eller i kombinasjon, kan gi effektene vi ønsker. Disse kan deles inn i effekter som er viktige for pasientens subjektive velvære...

25.02.2010: Tradisjonelt inndeles muskelrelakserende midler i to grupper ut fra forskjellige virkningsmekanismer – de egentlige curarestoffene og suksametonium. Midlene lammer all viljestyrt tverrstripet muskulatur hvis medikamentkonsentrasjonen i blodbanen blir høy nok. I denne artikkelen gjøres det rede for virkemåte, historikk og midlenes rolle i dagens anestesi. Materiale og metode Klinisk erfaring, egen forskning og et ikke-systematisk litteratursøk i PubMed er bakgrunn for denne oversiktsartikkelen. Muskelrelakserende midlers plass i klinisk anestesi Disse midlene ble introdusert i medisinen lenge...

25.02.2010: Regionalanestesi har stått sterkt i norsk og nordisk anestesiologisk tradisjon. Da ryggmargens opioidreseptorer ble oppdaget for 30 år siden, kunne subarachnoidal (= spinal)- og epiduralanalgesi forbedres ved å legge opioide agonister til en mindre dose lokalanestesimiddel (1). Bruken av sentrale blokader økte. Kateter- og pumpeutstyr ble forbedret slik at segmentell subaraknoidal- og epiduralanalgesi kunne skreddersys for den enkelte pasient og operasjon og forlenges gjennom den mest smertefulle postoperative perioden (2). Subaraknoidal- og epiduralanalgesi kan også lindre ellers intraktable...