26.04.2023: Radikal behandling av lokalisert prostatakreft bedrer ikke overlevelsen, gir betydelige bivirkninger og krever store ressurser. Den britiske Protect-studien sammenliknet tre ulike tilnærminger for behandling av lokalisert prostatakreft. Av 82 429 menn som hadde tatt en PSA-test, fikk 2 664 (3 %) påvist lokalisert prostatakreft. Av disse ble 1 643 randomisert til aktiv monitorering, ekstern strålebehandling eller radikal prostatektomi (1). Etter 15 års oppfølging var det ingen signifikant forskjell i prostataspesifikk eller total dødelighet mellom de tre gruppene. 45 studiedeltagere døde av...

23.03.2023: Håp får en ekstra dybde i møte med alvorlig sykdom. Er det rom for håpsdimensjonen i rasjonell, kunnskapsbasert medisin? «Det er den draumen me ber på», skrev Olav H. Hauge. Det er mange som har skrevet godt og innsiktsfullt om håp, ikke minst som poesi. Innen medisin, og kanskje spesielt innen kreftmedisin, har begrepet håp et mangefasettert innhold. Håp om å bli kurert. Håp om å få leve lenge. Håp om å få leve en stund til. Håp om å unngå smerte. Håp om en dødsprosess uten lidelse. Håp om at det går bra med de som blir igjen. Håp er framtidsorientering. Men håp kan også ha en...

30.01.2023: En stor norsk studie bekrefter sammenhengen mellom uheldige solvaner og risiko for melanom og kutant plateepitelkarsinom. Forekomsten av melanom og kutant plateepitelkarsinom øker i Norge og de fleste andre vestlige land. I den norske NOWAC-studien besvarte rundt 170 000 kvinner i perioden 1991–2007 og senere hvert 5–7 år spørsmål om solvaner, sydenreiser, solariumbruk og episoder med solbrenthet (1). Forskerne identifiserte fem solvanemønstre med ulik UV-eksponering gjennom livet. Informasjon om hvem som utviklet hudkreft, ble innhentet fra Kreftregisteret. Blant kvinner i gruppen med opptil...

30.01.2023: Glioblastom er den vanligste formen for primær hjernekreft hos voksne, og sykdommen har en alvorlig prognose. Selv om det er gjort store fremskritt i molekylær karakteristikk, har det ikke vært større gjennombrudd i behandlingen på mange år. Vi presenterer her en klinisk oversikt over dagens diagnostikk og behandling samt hvilke utfordringer og muligheter som ligger i å utvikle bedre og mer persontilpasset behandling. Hvert år rammes over 200 mennesker i Norge av glioblastom (1). Median overlevelse for alle pasienter i Norge er kun 11 måneder (2). Med full onkologisk behandling er median...

25.01.2023: Uttrykket watchful waiting kan ha flere betydninger, noe en direkte norsk oversettelse ikke vil bøte på. Vi anbefaler heller å bruke aktiv oppfølging og aktiv overvåking om pasienter som følges tett opp, og symptomstyrt behandling når behandlingsvalg gjøres på grunnlag av pasientens symptomer. I klinisk praksis er det ofte hensiktsmessig å følge en pasients tilstand nøye og avvente aktiv behandling inntil symptomer eller andre sykdomstegn oppstår (1). Dette gjelder blant annet tilstander som kan gå over av seg selv, slik som banale infeksjoner, og sykdommer som utvikler seg langsomt, slik som...

20.01.2023: Seks NorTrials-sentre for behandlingsforskning er etablert ved universitetssykehusene. Målet er å øke antallet kliniske studier og forbedre pasientbehandlingen. Man vet at det går bedre med pasienter som behandles i fagmiljø der det pågår kliniske studier (1). Det skyldes blant annet at aktiviteten rundt klinisk forskning bedrer kvaliteten på pasientbehandlingen. Siden 2000 har antallet kliniske studier i Norge falt, og både pasienter, fagmiljøer og politisk ledelse ønsker å gjøre noe med dette. Nasjonal handlingsplan for kliniske studier, som Helse- og omsorgsdepartementet lanserte i 2021...

16.01.2023: Pasientsentrert behandling dreier seg om pasienten som person. Systematisk kartlegging av kreftpasienters subjektive tilstand og symptomer bør være integrert i alle pasientforløp fra start. Dette kan gjøres effektivt med elektroniske spørreskjema. Et sykdomssentrert fokus dominerer dagens kliniske praksis, til tross for at kreftpasienter og pårørende forventer et bredere perspektiv. Muligheter for tumorrettet behandling får mye oppmerksomhet både i medisinske tidsskrift og media generelt og setter i stor grad dagsordenen. Dette er forståelig, ettersom de fleste opplever det å overleve...

12.12.2022: Immunologiske sjekkpunkthemmere har vært revolusjonerende innen kreftbehandlingen. En sjelden, men alvorlig bivirkning er utviklingen av hjertemuskelbetennelse (myokarditt). Forekomsten av denne typen myokarditt er økende etter hvert som flere kreftpasienter mottar behandling med sjekkpunkthemmere. Kunnskap om sjekkpunkthemmerindusert myokarditt er viktig for å kunne stille diagnosen og igangsette behandling tidlig. I denne artikkelen gir vi en klinisk oversikt over dette. Kardioonkologi er et raskt voksende fagfelt. Tradisjonelt har det vært fokus på antrasykliner og trastuzumab som årsak til...

12.12.2022: Siden 1952 har Kreftregisteret etablert viten, spredd kunnskap og bidratt til å redusere byrden med kreftsykdom. Med støtte i lovbestemt meldeplikt for kreftsykdom åpnet Kreftregisteret med tre ansatte sine dører for første gang i 1952. Det ble starten på en eventyrlig rekke av tiår og et kontinuerlig samarbeid med helsevesenet, frivillige organisasjoner og statlige myndigheter. I sentrum sto oppbygging og kvalitetssikring av en database for nye tilfeller av kreft samt produksjon av statistikk, oversikter og rapporter (1). Folkets helsetilstand var i etterkrigsårene preget av tuberkulosens...

24.10.2022: Vurderingen av om en pigmentert hudlesjon er benign eller malign, er av stor betydning for både pasient, videre oppfølgning og epidemiologisk kartlegging av kutant melanom (1, 2). Endelig diagnostikk av slike lesjoner er basert på histopatologiske funn, men histopatologisk diagnostikk av pigmenterte hudlesjoner kan være vanskelig og krever mye erfaring (3). Flere studier har vist lav diagnostisk presisjon og stor interobservatørvariasjon ved histopatologisk undersøkelse av melanocytære hudlesjoner (4). I en stor studie av Elmore og medarbeidere med 187 patologer fra USA ble flere lesjoner til...

24.10.2022: Melanom er en relativt vanlig diagnose, både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Pågående forskning og nytt kunnskapsgrunnlag gjør at anbefalingene for utredning og behandling endres kontinuerlig. Dette kan føre til usikkerhet hos leger som ikke behandler denne pasientgruppen regelmessig. Med denne kliniske oversikten ønsker vi å gi et sammendrag over de siste anbefalingene, primært rettet mot allmennleger, hudleger og leger på lokalsykehus. Melanom er en av de vanligste kreftformene i Norge, og forekomsten har vært sterkt økende siden 1960-tallet. Dette er nå, etter bryst- og...

24.10.2022: Hvor skarp er egentlig grensen mellom kreft, forstadier til kreft og ufarlige pigmentflekker? Hudmelanom er den raskest økende kreftsykdommen i Norge og store deler av Europa og Nord-Amerika (1). Økningen tilskrives ofte økt eksponering for ultrafiolett stråling pga. endrede solvaner. Samtidig viste Welch og medarbeidere i 2021 at selv i et hypotetisk ekstremscenario kan økt soleksponering kun forklare en liten del av økningen i melanominsidens i USA (2). Det må finnes andre bidragende årsaker. At dødeligheten av melanom i samme periode har ligget stabilt, kan tyde på betydelig overdiagnostikk...

10.10.2022: Betre diagnostikk, overvaking og behandling og ei aldrande befolkning gjer at ein kan vente seg ein aukande førekomst av hjernemetastasar. Tidlegare blei pasientar med hjernemetastasar sette på som éi homogen gruppe med svært dårlege utsikter. Biletet no er derimot meir samansett. Utviklinga av nye behandlingsmetodar, auka molekylær forståing og persontilpassa medisin krev fokus på multidisiplinært samarbeid for best mogleg behandling for den enkelte. Denne kliniske oversiktsartikkelen gir ei oversikt over viktige moment i diagnostikk og behandling av pasientar med hjernemetastasar. Det er...

13.09.2022: Genmodifiserte T-celler fra pasienten holder kronisk lymfatisk leukemi i sjakk mange år senere. Celleterapi med pasientens egne T-celler som er genteknologisk modifisert til å gjenkjenne kreftceller, er blitt brukt mot kronisk lymfatisk leukemi, med god effekt. Behandlingsformen kalles kimerisk antigenreseptor-T-celleterapi, forkortet CAR-T-celleterapi. I en ny studie publisert i tidsskriftet Nature beskrives langtidsvirkninger av behandling med genmodifiserte T-celler hos to pasienter med kronisk lymfatisk leukemi (1). Ti år senere var pasientene fremdeles i remisjon og hadde stabile...

11.07.2022: En mekanisme for utvikling av kakeksi kan påvirkes medikamentelt. Mange pasienter med avansert kreft får kakeksi, et progressivt tap av muskel- og fettvev. Dette er en katabolsk prosess som ikke påvirkes av fødeinntak. Kakeksi skal være årsak til 30 % av alle kreftdødsfall. Mekanismen bak er uklar, og effektiv behandling finnes ikke. I en ny studie ble det funnet at signaliseringen fra BMP-reseptorer (eng. bone morphogenetic protein receptors) på skjelettmuskelceller er svekket tidlig i kakeksiutviklingen i musemodeller og hos kreftpasienter (1). Det finnes en rekke BMP-cytokiner, og disse...

11.07.2022: Prematur ovarialinsuffisiens defineres som tap av ovariefunksjon før 40 års alder og er en kompleks tilstand med heterogen etiologi. Tidlig diagnose og igangsetting av hormonerstattende behandling er viktig for å lindre symptomer og forebygge senkomplikasjoner som følge av prematur østrogenmangel. I denne kliniske oversikten presenterer vi en oppdatering på diagnostikk og behandling av tilstanden. Normal ovariefunksjon er viktig for kvinners fertilitet og helse. Amenoré hos en kvinne i fertil alder kan skyldes prematur ovarialinsuffisiens (POI). Prevalensen av prematur ovarialinsuffisiens er 1...

23.05.2022: En tidligere frisk gutt søkte helsehjelp flere ganger på grunn av smerter i kne, ankel og fot. Kliniske undersøkelser og supplerende diagnostikk var uten alarmerende funn. Etter fem måneders sykehistorie kom man frem til en alvorlig og overraskende diagnose. En tidligere frisk gutt i tidlig skolealder oppsøkte fastlegen sammen med en av sine foreldre grunnet smerter i høyre forfot etter at han fikk en trestokk over foten seks dager tidligere. Det ble tatt et røntgenbilde som ikke viste tegn til skjelettskade. Smertene ble behandlet symptomatisk med reseptfrie analgetika. Seks uker senere ble...

28.02.2022: Basalcellekarsinom og kutant plateepitelkarsinom bør betegnes med ord som sier hva disse hudkreftformene er – ikke hva de ikke er. Basalcellekarsinom og kutant plateepitelkarsinom (figur 1) er vanlige former for hudkreft. Basalcellekarsinom har flere kliniske uttrykksformer, vokser langsomt og metastaserer uhyre sjelden. Men slike kreftlesjoner må fjernes på riktig måte for å hindre infiltrerende vekst, gjentatte operasjoner og skjemmende arr. Antallet nye årlige tilfeller av basalcellekarsinom i Norge er ukjent, ettersom krefttypen ikke blir registrert i Kreftregisteret. Basert på svenske...

14.02.2022: Det kreves mer enn gode resultater fra kliniske studier for å få til pasientsentrert behandling. «Kartlegging og behandling av munnhuleproblemer er noe vi dessverre ikke gjør rutinemessig. Vi burde gjort det – men det er så mye annet viktig vi må rekke i en travel hverdag på en sengepost for kreftpasienter.» Denne samtalen mellom sykepleier og lege overhørte vi nylig. Den er sannsynligvis beskrivende for prioriteringer flere steder i norsk spesialisthelsetjeneste. En norsk studie har dokumentert at det ikke er særlig bedre ved norske sykehjem (1). Munntørrhet er en subjektiv tilstand, i likhet...

27.01.2022: Det norske beslutningssystemet for innføring av nye legemidler er komplisert og tidkrevende. Hvordan kan man gå fram for å ta i bruk et legemiddel før en beslutning om innføring er fattet? Både enkeltsaker og den nylige gjennomførte evalueringen av Nye metoder-systemet (1) har aktualisert problemstillinger omkring pasienters tilgang til legemidler som ikke er generelt tilgjengelige i det norske offentlige helsevesenet. Har vi i Norge et for strengt og tregt system som gjør at pasienter mister vesentlig helsetilbud? Er systemet så komplisert at personer med ekstra ressurser har større mulighet...

23.09.2021: Kompleksiteten ved kreft hos barn er like stor som ved kreft hos voksne. Flere studier har vist at hjernesvulster hos barn har færre mutasjoner enn hjernesvulster hos voksne. I en ny studie ble 82 kreftcellelinjer fra barn kartlagt og sammenlignet med kreftcellelinjer fra voksne (1). En omfattende genomisk karakterisering bekreftet at mutasjonsprofilene i cellelinjer i stor grad gjenspeiler tidligere funn ved barnesvulster med lavere mutasjonsbyrde enn hos voksne. Deretter ble genredigeringsverktøyet CRISPR-Cas9 brukt til å gjøre en omfattende undersøkelse for å identifisere hvilke gener som...

15.09.2021: Uttrykkene loss of function-mutasjon og gain of function-mutasjon bør få norske avløserord. Vi foreslår henholdsvis funksjonstapsmutasjon og funksjonsøkningsmutasjon. Genetiske og andre biologiske fenomener kan av mange oppfattes som vanskelige å forklare og vanskelige å forstå. Engelske faguttrykk som betegner slike fenomener, kan stå i veien for god forskningsformidling på norsk, både når fagfolk og allmennhet er målgruppen (1). Mutasjoner i alle organismer, inkludert mennesker og mikroorganismer, kalles gjerne loss of function-mutasjoner eller gain of function-mutasjoner. Hva betyr disse...

06.09.2021: Tilgang til moderne kreftbehandling er viktig for den generelle tillit til helsevesenet. Slik behandling byr på enorme muligheter, men også nye utfordringer. Tidsskriftet publiserer nå flere artikler som illustrerer hvilken vei moderne kreftbehandling er i ferd med å gå og hvilke utfordringer den stadig raskere utviklingen av nye behandlingsmetoder byr på. Det er særlig to forhold som har ført til forbedring av resultatene innen onkologisk behandling: innføring av moderne, men fremdeles nokså lite målrettet immunterapi og stadig flere medikamenter i kategorien målrettet behandling. Det nyeste...

06.09.2021: Immunterapi blir av mange ansett som fremtidens kreftbehandling. Behandlingen fungerer godt ved mange kreftformer, og etableres nå også som et behandlingsalternativ ved malignt pleuralt mesoteliom. Malignt pleuralt mesoteliom er en sjelden, aggressiv kreftform med dårlig prognose og få behandlingsalternativer. Det har lenge vært et stort behov for nye behandlingsmetoder, og de siste årene har flere terapeutiske modaliteter blitt testet ut. Immunterapi i form av sjekkpunkthemmere har i økende grad begynt å bli godkjent som behandling for ulike kreftformer, blant annet ikke-småcellet lungekreft...

03.09.2021: Immunterapi har bedret prognosen ved mange kreftsykdommer, men bivirkningene kan være alvorlige, noe denne kasuistikken illustrerer. De er fundamentalt forskjellige fra bivirkninger av cytostatika og kan oppstå fra alle organsystemer. Kunnskap om disse bivirkningene er derfor viktig på tvers av medisinske spesialiteter. En mann i 60-årene fikk diagnostisert nyrekreft med metastaser til lungene etter to måneder med feber, hoste og tresifret CRP-verdi, uten respons på peroral antibiotikabehandling. Han hadde tidligere vært igjennom et langvarig intensivopphold pga. spondylodiskitt og hadde...

31.08.2021: Tumoragnostiske legemidler er legemidler rettet mot molekylære forandringer i kreftceller uavhengig av tumors histologiske diagnose. Vi beskriver en kvinne i 30-årene med kolangiokarsinom med en forandring i genet for onkoproteinet tropomyosinreseptorkinase. Som en av de første som behandles med et tumoragnostisk legemiddel i Norge, viser hun nå fremgang under behandling med en tropomyosinreseptorkinasehemmer. En tidligere frisk lite-røykende kvinne i 30-årene oppsøkte lege fordi hun følte seg sliten og hadde smerter i øvre del av buken. Hun ble utredet med blant annet CT abdomen, som viste...