20.12.2021: En høy vaksinasjonsdekning mot covid-19 i befolkningen er viktig for å begrense covid-19-relaterte sykehusinnleggelser og dødsfall. Vaksinasjonsdekningen i Norge er høy, men varierer mellom ulike grupper i befolkningen. Deler av innvandrerbefolkningene i Norge har vært hardt rammet av pandemien og er overrepresentert både i påvist smitte og innleggelser, også etter justering for sosioøkonomiske forhold og medisinske risikogrupper (1, 2). Enkelte minoritetsgrupper har en lavere grad av vaksinasjonsvilje og lavere vaksinasjonsdekning mot covid-19 enn majoritetsbefolkningen i ulike land (3–8). En...

17.12.2021: Da den nye omikronvarianten eksploderte i Oslo, trykket assisterende bydelsoverlege Tine Ravlo på den røde knappen. Så fikk hun verdens øyne på seg. Pling! Svisj! Ring! Tine Ravlo (36) er overlegen som «alle» vil ha tak i for tiden. Telefonen hennes durer i ett sett, der hun sitter på hjemmekontoret på St. Hanshaugen i hovedstaden. Som assisterende bydelsoverlege i bydel Frogner i Oslo spiller hun en sentral rolle i smittesporingsarbeidet som foregår rundt det mye omtalte omikronutbruddet fra et julebord på Aker Brygge i slutten av november. – Vi hørte om omikron i Sør-Afrika bare noen dager i...

16.12.2021: Hvor mange bokstaver i det greske alfabetet har Verdens helseorganisasjon hoppet over ved klassifiseringen av SARS-CoV-2-variantene? I løpet av koronapandemien har det oppstått mange varianter av SARS-CoV-2-viruset, som forårsaker covid-19 (1). Blant forskerne ble de første variantene omtalt med kompliserte kombinasjoner av bokstaver og tall, slik som B.1.1.7 og B.1.167.1, mens media gjerne betegnet dem i henhold til landet de først ble påvist i. I slutten av mai 2021 besluttet Verdens helseorganisasjon (WHO) å betegne de ulike virusvariantene etter bokstaver i det greske alfabetet (2)...

13.12.2021: Legers utmattelse handler om noe mer enn mangel på tid og ressurser. Det handler om måten vi jobber på. Hva har skjedd med legeyrket? På sykehusene har antallet leger per pasient økt de siste tiårene (1). Likevel virker mange leger utmattede. Fastleger forteller om stor arbeidsbelastning og mange slutter (2). Så mange som en av tre nyutdannede leger i Sverige angir at de sannsynligvis vil slutte å arbeide som leger i løpet av de neste fem årene på grunn av høy arbeidsbelastning, stress og dårlig arbeidsmiljø (3). Det ropes etter mer penger og mer tid (2, 4), men hva om problemet stikker dypere...

13.12.2021: Dårlige valg og ubesluttsomhet er ikke vanlige symptomer på hjerneslag. I 2014 skrev jeg en artikkel i Tidsskriftets språkspalte om fotballtrener Tom Nordlie, som etter å ha tapt en fotballkamp sa at «tre hjerneblødninger senket oss» (1). Hjerneblødning ble brukt som en metafor for dårlig forsvarsspill. Artikkelen fra 2014 har blitt aktuell igjen etter Norges landskamp i fotball mot Tyrkia 8.10.2021. Om foranledningen til baklengsmålet uttalte landslagssjef Ståle Solbakken etter kampen at det var «hjerneblødning av Birger Meling å spille opp på markert midtstopper» (2). Det skal sies at...

13.12.2021: Strømgjennomgang fra lavspenning (< 1 000 volt) (1, 2) forekommer hyppigere en strømgjennomgang fra høyspenning (3). De fleste er unge menn i arbeid, og mange henvises til akuttmottaket (1). Nasjonale og internasjonale retningslinjer gir føringer for håndtering, men praksis varierer (2, 4, 5). Studien er en kartlegging av pasienter som ble henvist til akuttmottak etter strømgjennomgang fra lavspenning. Metode og materiale Retrospektive data ble innhentet fra pasienter (N = 210) henvist til akuttmottaket ved St. Olavs hospital i Trondheim etter strømgjennomgang fra lavspenning i perioden 1.1...

13.12.2021: Forsøk med bananfluer viser at økt autofagi ved periodisk faste kan forlenge livet og redusere aldersorgansvikten. Periodisk faste uten redusert fødeinntak over tid har vært sett på som en potensiell antialdringsmekanisme i mange organismer, bl.a. bananfluer, mus og mennesker. Effekten ser ut til å bero på fysiologiske funksjoner med døgnsvingninger, såkalt diurnal rytme, men de molekylære mekanismene er ikke klarlagt. Bananfluer har en døgnrytme med en periode på 24 timer, omtrent som mennesker. Autofagi er en prosess der utbrukte cellebestanddeler brytes ned til gjenbruk. Prosessen foregår...

11.11.2021: Flere hundre tusen nordmenn antas å ha rastløse bein, og selv om det er relativt enkelt å diagnostisere, antas tilstanden å være både underdiagnostisert og underbehandlet. For de som er hardt rammet, kan det ha stor innvirkning på livskvaliteten. Det er et folkehelseproblem, mener dagens gjest, nevrolog Einar Kinge. Han har nylig skrevet en leder om dette. Stetoskopet kommer med nye episoder hver torsdag. Vi snakker om aktuelle medisinske problemstillinger, ny forskning og hvordan det er å være lege i Norge i dag. Du finner Stetoskopet der du lytter til podkast. Her er noen av episodene vi har...

08.11.2021: I undervisning og tidsskrifter brukes kasuistikken ofte som et pedagogisk grep. Kasuistikkene er ofte knappe og saklige, men de kan formidles på annet vis. Her kommer mitt forslag til indre monolog som en videreutvikling av kasuistikken som arbeidsmetode. Indre monolog eller stream of consciousness er et litterært begrep som beskriver en narrativ metode der man forsøker å fange opp et bredt spekter av tanker og følelser som strømmer gjennom fortellerens sinn. Ofte er vi lite oppmerksomme på de indre samtalene vi har i oss, selv om de er med på å utgjøre grunnlaget for beslutninger. Men innen...

08.11.2021: Fastlege Stig Asplin har i årevis behandlet rusmiddelavhengige. Det kostet han forskrivningsretten. Men engasjementet for de svake fortsetter å gløde. I 1990-årene lyttet bydelsoverlege Stig Asplin til slitne rusmiddelavhengige som klagde på manglende hjelp i Ullern bydel. Noen år senere ble han fastlege. De samme lidende menneskene dukket nå opp på legekontoret på Skøyen Helsesenter. Stadig oftere erfarte han at sosialkontorer i hovedstaden, legemiddelassistert rehabilitering (LAR), Gatehospitalet og Kirkens Bymisjons 24 sju anbefalte klientene sine å søke seg til Asplin som fastlege. 20 år...

08.11.2021: En turglad kvinne i 50-årene hadde flere legebesøk med uspesifikke, men nyoppståtte plager. Først da hun fortalte at hun hadde gått opp en hel skostørrelse på høyre fot, ble mistanken om riktig diagnose vekket. En kvinne i 50-årene utviklet på forsommeren uspesifikk svimmelhet, generell stivhet i kroppen, frysninger, kvalme og støtfølelse i hodet. Hun hadde i en årrekke hatt depresjonsplager og stått på antidepressivumet escitalopram 10 mg daglig. I tillegg stod hun på rosuvastatin 20 mg primærprofylaktisk for hyperkolesterolemi og aterosklerose. Hun var under nedtrapping av escitalopram ved...

08.11.2021: Rastløse bein kjennetegnes av kriblende og ubehagelige fornemmelser i beina ledsaget av trang til bevegelse (1, 2). Denne bevegelsestrangen oppstår når man er i ro og forsvinner helt eller delvis ved bevegelse. Trangen har også en tydelig døgnvariasjon, hvor symptomer er til stede kveld og natt, og ikke tidlig på dagen (2). På grunn av relasjonen til kveld/natt regnes rastløse bein som en søvnrelatert bevegelseslidelse (2, 3). Samtidig er tilstanden også klassifisert som en nevrologisk lidelse, som ofte starter i voksen alder og varer livet ut (1, 2). Undersøkelser fra flere vestlige land...

08.11.2021: Annengangs mRNA-vaksinering mot covid-19 gir økt beredskap i det medfødte immunsystemet. Pfizer-vaksinen mot covid-19 er mRNA-basert. I en ny studie ga den en forventet, robust og nøytraliserende antistoffrespons mot virusets S-protein, både mot den opprinnelige varianten og betavarianten av SARS-CoV-2-viruset (1). Men mens det er relativt lett å måle antistoffresponser, er det ikke kjent hvordan mRNA-vaksiner virker på andre deler av immunforsvaret. Dette ble undersøkt i en omfattende systembiologistudie med 56 friske forsøkspersoner, som ble vaksinert på dag 0 og dag 21. Leukocytter...

08.11.2021: Mange pasienter med søvnvansker, irritabel tarm og kroniske smerter er også plaget med rastløse bein. Rastløse bein (også kalt urolige bein, på engelsk restless legs) er en av de vanligst forekommende nevrologiske lidelsene i allmennpraksis (1). Tilstanden er forholdsvis enkel å diagnostisere, likevel er rastløse bein sannsynligvis både underdiagnostisert og underbehandlet. Bjorvatn og medarbeidere publiserer nå en undersøkelse av hvor mange av pasientene ved et utvalg fastlegekontorer på Vestlandet og Sørlandet som fylte kriteriene for rastløse bein (2). Pasientene ble bedt om å fylle ut et...

08.11.2021: Et opplæringsprogram for sykepleiere ved danske sykehjem førte til en halvering av antibiotikabruk mot urinveisinfeksjoner. I en klyngerandomisert studie ble 22 danske sykehjem randomisert til enten å gjennomføre et strukturert opplæringsprogram for sykepleierne om korrekt bruk av antibiotika eller å fortsette sin vanlige praksis (1). Sykepleiere ble blant annet opplært i hvordan man vurderer uspesifikke symptomer og hvordan man skiller mellom urinveisinfeksjon og asymptomatisk bakteriuri. Rutiner for hvordan denne informasjonen skulle legges frem for ansvarlig lege, ble også gjennomgått. I...

25.10.2021: Ole Petter «treningslegen» Hjelle, tidligere hjerneforsker og fastlege, jobber i dag først og fremst som formidler av hvor viktig fysisk aktivitet er for fysisk og psykisk helse. Men da han selv møtte veggen, gikk han hjem og la seg på sofaen. Det lærte han mye av. Hjelle kommer gående over gårdsplassen i treningstøy og ser ut til å ha vært på løpetur. – Du er tidlig ute, påpeker han. – Gi meg noen minutter. Og vil du ha en kaffe? Huset er romslig, med god plass til sportsutstyr, leker og tre aktive barn. Vi setter oss ned på terrassen med utsikt over sjøen. – Du er fra Oslo, men valgte å bo i...

25.10.2021: Bildet viser prøvetakingsglass med henholdsvis brunfarget serum og normalfarget serum. Den brunfargede prøven er fra en mann i 30-årene som var innlagt med infeksjon og transplantatsvikt etter allogen stamcelletransplantasjon for akutt myelogen leukemi. Brunfarget serum skyldes vanligvis alvorlige tilstander som massiv intravasal hemolyse eller methemoglobinemi. Ved intravasal hemolyse vil hemoglobin fra erytrocyttene frigjøres og bindes i sirkulasjonen til haptoglobin. Det dannes hemoglobin-haptoglobinkomplekser som raskt elimineres av monocytter og makrofager, og haptoglobinkonsentrasjonen...

25.10.2021: Perifer facialisparese har flere årsaker. Ledsagende utslett, smerter i øret og eventuelt tegn på samtidig affeksjon av andre hjernenerver gir mistanke om herpes zoster oticus. En kvinne i 60-årene med hypertensjon, astma, urinsyregikt og tinnitus ble innlagt på nevrologisk avdeling grunnet nyoppstått, venstresidig ansiktsskjevhet. Ved innkomst hadde kvinnen manglende evne til å rynke pannen og løfte øyebrynet samt lagoftalmus (åpentstående øye) på venstre side. Hun hadde også utvisket nasolabialfure, asymmetrisk smil, redusert tåre- og spyttproduksjon og lydømfintlighet på venstre side...

22.10.2021: En kvinne i 30-årene gjennomgikk en langvarig operasjon for parasittære cyster i lever og bukhule. På grunn av intraoperativ cysteruptur ble bukhulen skylt med hypertont saltvann på slutten av inngrepet. Pasienten våknet ikke etter ekstubering og var sirkulatorisk ustabil. Det videre forløpet ble alvorlig og var potensielt dødelig. En kvinne i 30-årene hadde noen år tidligere fått påvist en solitær levercyste i forbindelse med utredning for magesmerter. Cysten ble behandlet med perkutan drenasje og sklerosering. Grunnet raskt residiv ble det utført kikkhullskirurgi med delvis fjerning av...

11.10.2021: Subakutt tyreoiditt ble påvist ved histologisk undersøkelse av høyre tyreoidealapp fjernet i forbindelse med behandling for tyreoideakarsinom hos en ung kvinne. Hun hadde fått mRNA-vaksine mot SARS-CoV-2 seks dager tidligere. En tidligere vesentlig frisk kvinne i 30-årene ble henvist til ultralydundersøkelse etter å ha oppdaget en kul på halsen. Ultralydundersøkelsen viste forandringer karakteristisk for tyreoiditt samt en hypoekkoisk knute med mål 7 × 13 mm i venstre lapp. Venstre tyreoidealapp ble ekstirpert etter at cytologisk vurdering av finnålsaspirat fra knuten viste papillært...

11.10.2021: Variasjonene kan ha klinisk betydning. Næringsstoffene våre avgir ved skrittvis katabolisme energi som kan brukes i kjemiske reaksjoner, mest i form av ATP eller som varme. For det meste ender næringsstoffene som vann og karbondioksid. Totalmetabolismen er blitt målt direkte i kroppskalorimeter (ved varmeovergangen) eller indirekte ved oksygenforbruk (f.eks. ved kondisjonsmåling). Men gullstandarden ved metabolismemåling under vanlige, frie livsbetingelser er nå dobbeltmerket vann-metoden. Da inntas en viss mengde vann merket med tunge hydrogenatomer ( 2H) og oksygenatomer ( 18O). Forskjellen...

30.09.2021: En mann i 80-årene ble innlagt på grunn av redusert allmenntilstand, nyoppståtte balanse- og gangvansker og høy CRP-verdi. Et overraskende prøvesvar ved innkomst kunne fått alvorlige følger. En til vanlig sprek mann tidlig i 80-årene fikk i løpet av få uker balanse- og gangproblemer. En uke før han kom til fastlegen hadde han falt hjemme uten medfølgende svimmelhet eller hjertebank. Symptomene forverret seg, og på kvelden før konsultasjonen klarte han ikke å reise seg uten hjelp og hadde et nytt fall. Han hadde ikke kraftsvikt eller talevansker, og kona la ikke merke til skjevhet i ansiktet. I...

30.09.2021: Erlend Hem, Magne Nylenna, red. Helsespråk 223 s, ill. Oslo: Tidsskriftet Michael, 2021. Pris: åpent tilgjengelig på www.michaeljournal.no ISBN 978-82-92871-77-5 Professoren i hematologi raljerte over vestlendingen som under patologieksamen kikka i mikroskopet og såg «berre prikkar». Han strauk med glans. Det var ikkje synet eller mikroskopet det var noko gale med, det var språket. Han forstod ikkje at det var lymfocyttar han såg. Det er sjølvinnlysande at skal du lære deg hematologi, må du lære deg kodesettet for hematologi. Det er også sjølvinnlysande, men nettopp derfor også skjult for dei...

27.09.2021: Jørgen Lange Thomsen, red. Retsmedicin 4. utg. 448 s, tab, ill. København: FADL's Forlag, 2021. Pris DKK 500 ISBN 978-87-93590-52-6 I forordet er det angitt at boken dekker pensum i rettsmedisin for legestudiet ved de danske universiteter. I den nye utgaven er enkelte emner tatt ut fordi de undervises i andre fag, mens to nye emner er kommet med: gjerningsmannsprofiler og rettsmedisinsk forskning. I motsetning til den første utgaven fra 2004 som hadde medforfattere fra alle nordiske land, har denne utgaven danske forfattere samt noen få norske. Man har da også valgt å fjerne «nordisk» fra...

27.09.2021: Hvilke erfaringer har ungdom gjort seg under koronapandemien? Covid-19-pandemien har synliggjort at smittevern kan ha andre konsekvenser enn bare smitteverneffekten. Mange har løftet fram de sosiale og psykiske belastningene som barn og unge utsettes for. Vi trenger kunnskap om ungdommers liv og hvordan disse påvirkes i kriser for å kunne iverksette og evaluere tiltak på tvers av sektorer lokalt og nasjonalt. Å etablere en infrastruktur for overvåking og evaluering tar tid og kan ikke utsettes til krisen rammer. Data for krisehåndtering må basere seg på etablerte system for datainnhenting...

24.09.2021: Monoklonal gammopati er hyppig og kan være assosiert med alvorlig sykdom, men målrettet behandling kan gi betydelig helsegevinst. Det er godt kjent at funn av monoklonal gammopati bør føre til en vurdering om pasienten kan ha myelomatose eller annen B-lymfoproliferativ sykdom, men at det monoklonale immunglobulinet direkte kan føre til sykdom, er langt mindre kjent. Monoklonal gammopati er definert ved funn av monoklonalt immunoglobulin (M-komponent) i plasma eller urin produsert av en B-celleklon. De klonale cellene er som oftest plasmaceller dersom M-komponenten er immunoglobulin G (IgG)...

23.09.2021: Langvarige symptomer etter koronainfeksjon omtales ofte som long covid, på norsk lang covid. Fenomenet trenger en mer presis beskrivelse, også på norsk. Flere ord og uttrykk er aktuelle. En andel av pasientene som blir smittet av koronaviruset, får langvarige symptomer og plager, en tilstand som ofte omtales som long covid (1). Det er interessant at uttrykket er laget av pasienter (1, 2), først som emneknaggen #longcovid, og at uttrykkets innhold på mange måter er definert gjennom pasienters beskrivelser i sosiale medier. Det gjør at det ikke finnes en entydig beskrivelse eller definisjon av...

21.09.2021: Pasientrapporterte erfaringer: Hva vil vi vite, hva får vi vite – og hva bruker vi svarene til? Pasienters og pårørendes erfaringer er viktige supplement til andre kvalitetsindikatorer i helsevesenet (1). Et søk i PubMed på «Patient-reported experience outcomes» viser en eksponentiell økning i antallet artikler med dette temaet de siste ti årene. I Norge var man tidlig ute (2), og på Folkehelseinstituttets hjemmesider finnes en rekke skjemaer som kan benyttes til å undersøke pasienters og pårørendes erfaringer (3). Resultatene viser at norske pasienter og pårørende i store trekk er fornøyd (4...