29.05.2026: Det er lite igjen av legenes hemmeligheter. Er det et fremskritt at fortidens lukkede legelaug nå eksponeres for alle i beste sendetid? Gjennom historien har alle samfunn hatt sine «medisinmenn» eller «kloke koner» til å forklare hvorfor sykdom og ulykke rammer og til å gjøre noe med det, gjerne med en god porsjon magi. I vår tid er det legene som har denne oppgaven. De rekrutteres vanligvis blant de mest skoleflinke, som det investeres mye i. Da legenes gjerninger var basert på sviktende oppfatninger om anatomi og fysiologi – som ved årelating eller lobotomi – eller på manglende hygiene – som...

26.05.2026: Overgangen fra medisinstudent til lege i spesialisering er en krevende og sammensatt prosess, der profesjonelle og personlige krav ofte overstiger tilgjengelige ressurser. Å begynne som lege i spesialisering markerer et avgjørende skifte i legekarrieren. Fasen oppleves ofte som overveldende. Det viser en ny kvalitativ studie basert på dybdeintervjuer med 45 leger i sitt første spesialistår ved Mayo Clinic (1). Legene representerte fire amerikanske delstater og sju spesialiteter. Mange overganger på én gang Studien viste at overgangen til lege i spesialisering ikke er én enkelt overgang, men en...

18.05.2026: Internundervisning kan oppleves som et nødvendig onde, men med enkle pedagogiske grep kan det bli en engasjerende læringsarena for leger på tvers av erfaringsnivå. Internundervisning i sykehus har sitt utgangspunkt i spesialistforskriften § 24 der det står at «godkjente utdanningsvirksomheter skal gjennomføre internundervisning i minimum 70 timer per år. Undervisningen skal gi legene i spesialisering nødvendig teoretisk bakgrunn for deres faglige virksomhet» (1). Videre presiserer Helsedirektoratet at internundervisning skal være «strukturert teoretisk og/eller praktisk undervisning som gis...

11.05.2026: Det er nok fastleger i landet til å dekke behovet for praksisveiledere, men rammene gjør det utfordrende å prioritere medisinstudenter fremfor leger i spesialisering. I tråd med Grimstadutvalgets konklusjon i 2019 om at Norge må utdanne flere leger selv, nærmer antallet studieplasser i medisin seg 1 000 per år (1). Alle de fire legeutdanningene i Norge tilbyr nå desentralisert utdanning, og det er forskriftsfestet at studentpraksis i primærhelsetjenesten bør være ti uker (2). Skal kabalen gå opp, må nye praksisveiledere rekrutteres, og de eksisterende må beholdes. I tillegg må alle veiledere...

11.05.2026: Spørsmålet er ikke hvorvidt kunstig intelligens skal få en plass i medisinstudiet, men hvilken plass den skal ha. Kunstig intelligens (KI) har kommet for å bli. Det er på tide å styrke kompetansen og gjøre opplæring i bruk av teknologien til en fast, timeplanfestet del av medisinstudiet. Debatten må derfor flyttes ett steg videre, fra spørsmålet om kunstig intelligens skal brukes, til hvordan den skal brukes, og hvem som har ansvaret for å definere dette. For studentene er ikke dette et teoretisk spørsmål, men en reell del av studiehverdagen. Nå som eksamen nærmer seg, ser jeg at mine...

20.04.2026: Tradisjonell forelesningsbasert undervisning i høyere utdanning har i økende grad blitt utfordret av studentaktiviserende læringsformer (1, 2). Forelesninger er ofte lærerstyrt og preget av enveiskommunikasjon, noe som kan bidra til passivisering av studentene og redusert studentengasjement (3). Innføring av krav om at studentene må forberede seg før forelesninger, har vist seg å fremme dybdelæring, engasjement og læringsutbytte (4, 5). Slike undervisningsformer omtales i engelskspråklig faglitteratur som flipped classroom (2, 4–8). På norsk brukes gjerne uttrykket omvendt undervisning...

27.03.2026: Er legeyrket en jobb, en livsstil – eller alt? I medisinstudiet lærer vi at pasienten skal være i sentrum, og at etiske prinsipper skal veilede våre valg. Likevel opplever mange studenter at de ikke får tid til å gjøre det de vet er riktig. Dette skaper det som i faglitteraturen kalles moralsk stress – en indre konflikt mellom profesjonelle verdier og praktiske begrensninger (1). Medisinstudenter har høye forventninger til faglig kvalitet og pasientkontakt, men samtidig uttrykker de bekymring for fremtidige arbeidsvilkår, tidspress og manglende balanse mellom jobb og fritid (2). Når legeyrket...

15.03.2026: Finnes det andre virkemidler enn tvang og obligatorisk oppmøte for å få studentene fysisk tilbake til auditorier, lesesaler og kantiner? Hva mister studentene, og hva mister faget når studenter ikke er fysisk til stede i fagmiljøet? Student absenteeism har blitt omtalt blant annet i The New York Times (1), og her hjemme har det blitt skrevet om studentcampuser som minner om spøkelsesbyer (2). Studenter møter ikke fysisk opp til forelesninger, bruker ikke lesesaler og er generelt ikke til stede i studiehverdagen. Selv ved Harvard University, et av USAs mest krevende universiteter å komme inn på...

12.02.2026: Tiden er inne for å tenke annerledes rundt internasjonalt forskningssamarbeid i medisinstudiet. Det bør være en integrert del av utdanningen, snarere enn et frivillig tillegg. Internasjonalt samarbeid i medisinsk utdanning må tilgjengeliggjøres i mye større grad. Norsk helsevesen står overfor komplekse utfordringer – fra migrasjon og klimaendringer til økende ulikhet i tilgang på helsehjelp. Internasjonal humanitær rett brytes daglig, helsepersonell trues, og helsetjenester svekkes i store deler av verden. Felles for disse utfordringene er at de ikke kan løses innenfor nasjonale grenser alene...

07.01.2026: Kliniske beslutninger innebærer usikkerhet. I år tilbys leger i Norge flere muligheter til å lære mer om hvordan man kan ta bedre beslutninger. Tidsskriftet har i en serie kronikker (1–5) belyst medisinsk usikkerhet og hvordan usikkerhet i kliniske beslutninger er en utfordring for medisinstudenter og leger. Vi vil informere om flere læringstilbud om beslutninger og usikkerhet som kan være egnet for klinisk praksis. Konferanse i Oslo og nettbaserte kurs Medisinske beslutninger i usikre tider ( Medical Decision Making in Uncertain Times) er tema når Society for Medical Decision Making (SMDM)...

08.12.2025: 5. november falt dommen i Oslo tingrett som ga full støtte til legene som har frontet godkjenning av dansk klinisk basisutdannelse (KBU). Nå har staten anket denne dommen. – Da jeg i retten ble spurt om jeg så noen forskjeller på LIS1-leger og KBU-leger, ble det overordnede svaret nei. Et gjennomgående trekk er at LIS1-legene er dyktige og at legene som har tatt klinisk basisutdannelse (KBU) i Danmark utvilsomt er helt på høyde med dem. Det sier Thor Kristian Støle, avdelingssjef ved Medisinsk avdeling på Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han vitnet i rettssaken som gikk i Oslo tingrett i...

04.11.2025: Utforming og håndheving av regelverket knyttet til ph.d.-utdanningen ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, har vekket oppmerksomhet og debatt. Vi har nå revidert regelverket og mener at de nye reglene bidrar til å sikre kvaliteten i utdanningen, gir kandidatene gode rammer og forutsigbarhet for forskerutdanningen – og støtter opp om norsk fagspråk. Ph.d.-utdanning er den høyeste akademiske utdanningen og er blant de viktigste oppgavene universitetene har ansvar for. I ph.d.-programmet utdanner vi morgendagens eksperter, forskere og undervisere. Det medisinske fakultet ved...

07.10.2025: LIS-leger opplever veiledning som nyttig når den er godt organisert og integrert i den kliniske hverdagen. Manglende struktur og prioritering gjør derimot at mange står uten nødvendig støtte. Veiledning er en sentral del av legeutdanningen (1). Den skal støtte den profesjonelle og personlige utviklingen under spesialiseringen, og gi rom for råd, refleksjon, evaluering og diskusjon om videre læringsbehov for den enkelte LIS-legen. I den nye kompetansebaserte ordningen, som ble gradvis innført fra 2017 til 2019, er betydningen av veiledning ytterligere vektlagt. I en kvalitativ...

16.09.2025: Deltagelse i etterutdanningsgrupper (løst organiserte kollegagrupper, populært kalt smågrupper) har siden 2003 vært en av flere obligatoriske aktiviteter for resertifisering av spesialiteten i allmennmedisin og rett til å beholde tilleggstakst som spesialist (1). I motsetning til spesialistkandidatenes veiledningsgrupper er det ingen forhåndsbestemt struktur på møtenes form, hyppighet eller tema, men det skal være 3–12 deltagere, minst tre møter per år og møtevarighet 1–6 timer. Man må ha minst 20 gruppetimer per femårsperiode. Det er ingen formalisert gruppeleder, men en sekretær som har...

28.08.2025: Selv når du ikke vet, må du likevel fatte en beslutning. Usikkerhet er en del av medisinsk praksis som kan vekke tvil og frustrasjon, men også inspirere til dypere forståelse og nye løsninger. Klinisk usikkerhet, eller vissheten om å ha ufullstendig kunnskap, kan oppstå i mange situasjoner (1). Den kan skyldes manglende svar fra undersøkelser, tvetydige resultater eller begrensninger i medisinsk kunnskap. Til tross for fremskritt innen forskning og teknologi, både innen diagnostikk og behandling, vil vi ofte ikke vite sikkert hva som er riktig etiologi, diagnose, behandling eller prognose...

26.08.2025: Legeforeningen har en stor jobb å gjøre for å skape varige forbedringer i kampen mot rasisme i medisinen. Norsk medisinstudentforening vedtok nylig en resolusjon mot rasisme i medisinsk utdanning (1, 2). Jeg støtter denne resolusjonen fullt ut og oppfordrer Den norske legeforening til formelt å tilslutte seg – og i praksis etterleve – Verdens legeforenings erklæring om rasisme i medisin (3). Samfunnsrollen en lege har som behandler og påvirker av helsepolitikken, er unik. Legens holdninger formes tidlig, gjennom legestudiet og yrkeskarrieren. En spørreundersøkelse blant medisinstudenter i Oslo...

21.08.2025: I kronikken «Et godt skjult pensum» diskuterer medisinstudenter fra Bergen, Trondheim og Tromsø utfordringer med å håndtere usikkerhet. Ved Universitetet i Oslo gjenkjenner vi disse utfordringene og jobber aktivt med tiltak for å integrere usikkerhet i undervisningen og skape et støttende læringsmiljø. Det finnes få absolutt rette og gale svar i medisinen, noe som gjør usikkerhet til en daglig realitet for leger. Evnen til å vurdere alternativer og ta beslutninger under usikkerhet er essensiell, men vi er ikke flinke nok til å formidle dette eksplisitt i undervisningen og vektlegge at...

21.08.2025: Leger møter mange dilemmaer i yrket sitt og må ofte ta vanskelige valg. Men på studiet forberedes man ikke godt nok på den hverdagen som møter deg som lege, mener medisinstudentene Idun og Andrea. Hvordan kan man styrke studentenes usikkerhetstoleranse og gjøre de til trygge leger? Dagens gjester er medisinstudentene Idun Grimstad Skjærseth og Andrea Hay Braa, og Knut Eirik Eliassen, spesialist i allmennmedisin og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. De er forfattere av to kronikker om usikkerhet, publisert i Tidsskriftet. Les kronikkene: Et godt skjult pensum Medisinstudenter må lære...

18.08.2025: Det finnes ingen gale nøkler. De åpner bare ulike dører. Medisinstudiet utstyrer leger med en enorm kunnskapsbase. En nyutdannet lege har tilegnet seg mange ferdigheter, kjenner til ulike sykdomsmekanismer og vet hvordan man skal diagnostisere og behandle en rekke tilstander. Likevel. Selv om nøkkelknippet legen bærer med seg har blitt stort og tungt, kan det være vanskelig å vite hvilken nøkkel man skal velge i en gitt klinisk situasjon. Den iboende usikkerheten ved å utøve legeyrket, som du kan lese mer om i dette nummeret av Tidsskriftet, kan oppleves stor og noen ganger overveldende. Men...

18.08.2025: Lykke til, morgendagens leger. Velkommen som kollega! Til alle ferske medisinstudenter og til deg som trer inn i arbeidslivet som lege: Gratulerer med studieplass på medisin, og gratulerer med LIS1-stilling! Dere har valgt verdens beste studie og verdens beste jobb. Valget dere har tatt, representerer et personlig veivalg, men også et samfunnsmessig ansvar av stor betydning (1). Medisinstudiet og legeyrket utgjør en unik kombinasjon av vitenskapelig kunnskap, kliniske ferdigheter og mellommenneskelig kompetanse (2). Hvis jeg kunne stille tiden tilbake til da jeg var 19 år, ville jeg uten tvil...

18.08.2025: Mentorordninger gir kollegialt felleskap, bedre trivsel og økt trygghet for medisinstudenter og unge leger. Overgangen fra å være medisinstudent til å være lege kan være overveldende. Selv med autorisasjonen i hånden kan man bli sittende fast i en følelse av utilstrekkelighet (1). Med en veiledende hånd kan dette skiftet kanskje bli mindre dramatisk. For noen år siden stilte en student seg spørsmålet i Tidsskriftet om hun noen gang kom til å føle seg som en lege (2). Det hender jeg spør meg selv om det samme – også nå, ett år etter jeg har fått autorisasjonen min. Jeg mistenker at jeg har...

14.08.2025: Da Iver Koppen skulle søke LIS1-stilling, ønsket han seg til sykehus på mindre steder. Håpet var å havne på en plass der han kunne jobbe selvstendig og samtidig få god veiledning. Da han fikk tilbud fra sykehuset i hjembyen Harstad, var valget enkelt. 07:00 Alarmen går. Jeg henter papiravisa. Jeg bor for tida hos mine foreldre, og vanligvis preges frokosten av politiske diskusjoner og liv. Nå som de er bortreist, er det radioen som fyller stillheten mens jeg drikker kaffen. 07:45 Jeg går ut døren hjemmefra. Sykehuset ligger akkurat for langt unna til å gå, men kjøreturen er heldigvis kun noen...

14.08.2025: Ragnhild Ørstavik deler siste nytt fra andre vitenskapelige tidsskrifter. Bedragersyndrom er en velkjent følelse for mange, og alle må lære seg å leve med medisinsk usikkerhet (1–4). Menneskelig inngripen i naturen kan skape nye risikoområder, for eksempel haiangrep (5–7). USAID-programmer har reddet millioner av liv, men nå trues de av budsjettkutt (8). Forekomsten av kolorektal kreft er økende, men hvordan skal man få flest mulig til å teste seg (9–12)? Hvor mye man går ned i vekt ser ut til å påvirkes av hvorvidt maten er ultraprosessert eller ikke (13, 14). Genetisk forskning antyder fire...

12.08.2025: Biomedisinsk kunnskap og praktiske ferdigheter er ikke nok for å mestre legeyrket. Utdanningen må styrke usikkerhetstoleransen og kompetansen til å håndtere den komplekse legerollen. Usikkerhet er en integrert del av all kunnskap, og for medisinen som fag kommer dette til uttrykk på mange måter. Likevel vegrer leger seg for å innrømme egen usikkerhet (1). Studenter kan oppleve at både lærere og veiledere, pasienter og medstudenter har forventninger til dem som gjør det vanskelig for dem å si at de ikke vet (2). Fortsatt lever idealet om at en lege selvsagt «har alle svar». Vi vil her vise...

11.08.2025: Det er ikke så lenge siden jeg skjønte at veldig mange andre hadde det sånn som meg. Jeg var en av dem som ikke følte meg flink nok til å være lege da jeg var ferdig utdannet. Halvveis i siste året på medisinstudiet ble jeg mor for første gang. Det var en ny og altoppslukende rolle, og jeg følte meg fullstendig uunnværlig. Jeg fullførte studiet bare ett år etter normert tid, men turnustjenesten utsatte jeg i det lengste. Turnuslege kunne mange være, bare jeg kunne være moren til min lille baby. Den ulønnete permisjonen ble forlenget igjen og igjen, både før, under og etter sykehusdelen av...