Guttorm Raknes påpeker i sin kronikk den raske økningen vi ser i insidens av adenokarsinom i øsofagus, tradisjonelt oppfattet som en komplikasjon til reflukssykdom og mer spesifikt til Barretts øsofagus. Samtidig har insidens av reflukssykdom øket i befolkningen, tilskrevet endringer i kosthold og økning av overvekt, samt sjeldnere Helicobacter pylori. Det er rimelig at bruk av protonpumpehemmere (PPI) øker over tid for symptomlindring og for å sikre tilheling av øsofagitt, samt forebygging av peptiske strikturer. Økningen i insidens av adenokarsinom i øsofagus ble tydelig i land som USA og Storbritannia allerede på 1970-tallet og dermed lenge før behandling med protonpumpehemmere (1).
Fra Sverige vet vi at flertallet av reflukspasienter som ikke har øsofagitt har risiko for spiserørskreft lik bakgrunnsbefolkningen (2). Det store forbruket av PPI finnes hos disse og pga lavere effekt i denne gruppen, økes ofte dosen over tid. Svenske studier viser også at blant pasienter som får påvist adenokarsinom er der < 10 % som noen gang er gastroskopert, enda færre har fått diagnosen Barretts øsofagus (3). Det er usikkert hvor mange som har fått PPI, siden Barrett-pasientene har mindre symptomer enn reflukspasienter ellers.
Hvis vi hos en pasient påviser Barretts øsofagus ved gastroskopi med biopsi, er det sannsynlig at han/hun har plagsomme symptomer og skal ha PPI. Er dette forbundet med økt kreftfare over tid? Det eneste studiedesign som kan besvare dette er en randomisert, kontrollert studie og dette er gjort i ASPECT-studien (4). Etter nær 9 år, var der en ikke statistisk signifikant redusert (altså ikke økt) risiko for kreft hos pasientene som fikk svært høy dose av esomeprazol 80 mg pr døgn, sammenlignet med dem som fikk 20 mg daglig, ment som symptomlindring (placebo ble ansett for uetisk).
Der er altså lite holdepunkter for at bruk av PPI bidrar til økningen i spiserørskreft. Der er likevel grunner til å unngå unødvendig bruk. Det er en utbredt feiloppfatning at PPI er medikamenter med bare sjeldne og lette bivirkninger og derfor kan forsøkes og forlenges på bred og usikker indikasjon. Som leger vegrer oss for å seponere medikamenter som kolleger, gjerne sykehusspesialister, har startet. Bruken av PPI i Norge er ikke spesielt høy i europeisk sammenheng, men høyere enn hva som kan forklares ved reflukssykdom alene. Der indikasjon ikke (lenger) finnes, skal PPI som andre medikamenter seponeres, og en nedtrapping kan være nyttig.
Litteratur:
1. Edgren G, Adami H-O, Weiderpass E, Nyrén O. A global assessment of the oesophageal adenocarcinoma epidemic. Gut 2013;62:1406-14.
2. Holmberg D, Santoni G, von Euler-Chelpin MC, et al. Incidence and mortality in upper gastrointestinal cancer after negative endoscopy for gastroesophageal reflux disease. Gastroenterology 2022;162:431-8.
3. Holmberg D, Ness-Jensen E, Mattsson F, Lagergren J. Endoscopy for gastroesophageal reflux disease and survival in esophageal adenocarcinoma. Int J Cancer 2020;147:93-9.
4. Jankowski JAZ, de Caestecker J, Love SB, et al. Esomeprazole and aspirin in Barrett’s oesophagus: a randomized factorial trial. Lancet 2018;392:400-8.
Om spiserørskreft og protonpumpehemmere
Guttorm Raknes påpeker i sin kronikk den raske økningen vi ser i insidens av adenokarsinom i øsofagus, tradisjonelt oppfattet som en komplikasjon til reflukssykdom og mer spesifikt til Barretts øsofagus. Samtidig har insidens av reflukssykdom øket i befolkningen, tilskrevet endringer i kosthold og økning av overvekt, samt sjeldnere Helicobacter pylori. Det er rimelig at bruk av protonpumpehemmere (PPI) øker over tid for symptomlindring og for å sikre tilheling av øsofagitt, samt forebygging av peptiske strikturer. Økningen i insidens av adenokarsinom i øsofagus ble tydelig i land som USA og Storbritannia allerede på 1970-tallet og dermed lenge før behandling med protonpumpehemmere (1).
Fra Sverige vet vi at flertallet av reflukspasienter som ikke har øsofagitt har risiko for spiserørskreft lik bakgrunnsbefolkningen (2). Det store forbruket av PPI finnes hos disse og pga lavere effekt i denne gruppen, økes ofte dosen over tid. Svenske studier viser også at blant pasienter som får påvist adenokarsinom er der < 10 % som noen gang er gastroskopert, enda færre har fått diagnosen Barretts øsofagus (3). Det er usikkert hvor mange som har fått PPI, siden Barrett-pasientene har mindre symptomer enn reflukspasienter ellers.
Hvis vi hos en pasient påviser Barretts øsofagus ved gastroskopi med biopsi, er det sannsynlig at han/hun har plagsomme symptomer og skal ha PPI. Er dette forbundet med økt kreftfare over tid? Det eneste studiedesign som kan besvare dette er en randomisert, kontrollert studie og dette er gjort i ASPECT-studien (4). Etter nær 9 år, var der en ikke statistisk signifikant redusert (altså ikke økt) risiko for kreft hos pasientene som fikk svært høy dose av esomeprazol 80 mg pr døgn, sammenlignet med dem som fikk 20 mg daglig, ment som symptomlindring (placebo ble ansett for uetisk).
Der er altså lite holdepunkter for at bruk av PPI bidrar til økningen i spiserørskreft. Der er likevel grunner til å unngå unødvendig bruk. Det er en utbredt feiloppfatning at PPI er medikamenter med bare sjeldne og lette bivirkninger og derfor kan forsøkes og forlenges på bred og usikker indikasjon. Som leger vegrer oss for å seponere medikamenter som kolleger, gjerne sykehusspesialister, har startet. Bruken av PPI i Norge er ikke spesielt høy i europeisk sammenheng, men høyere enn hva som kan forklares ved reflukssykdom alene. Der indikasjon ikke (lenger) finnes, skal PPI som andre medikamenter seponeres, og en nedtrapping kan være nyttig.
Litteratur:
1. Edgren G, Adami H-O, Weiderpass E, Nyrén O. A global assessment of the oesophageal adenocarcinoma epidemic. Gut 2013;62:1406-14.
2. Holmberg D, Santoni G, von Euler-Chelpin MC, et al. Incidence and mortality in upper gastrointestinal cancer after negative endoscopy for gastroesophageal reflux disease. Gastroenterology 2022;162:431-8.
3. Holmberg D, Ness-Jensen E, Mattsson F, Lagergren J. Endoscopy for gastroesophageal reflux disease and survival in esophageal adenocarcinoma. Int J Cancer 2020;147:93-9.
4. Jankowski JAZ, de Caestecker J, Love SB, et al. Esomeprazole and aspirin in Barrett’s oesophagus: a randomized factorial trial. Lancet 2018;392:400-8.