Kommentarer
13.09.2016:
Vi har også brukt flertallsformen om Litauen-studiene fordi det eksisterer mer enn én undersøkelse. Vi har imidlertid i hovedsak beskjeftiget oss med den første, skjellsettende artikkelen og vil fortsatt gjerne holde oss til den, av ovennevnte grunner. Stovners debattform forbauser oss. Han presiserer i sitt siste innlegg at han punktvis vil ta opp de punkter vi tok opp i forrige innlegg, men han hopper rett og slett over punktet hvor vi tilbakeviste hans påstander om at vi har vært lettferdige i omgang med tall. Her synes vi han kunne ha innrømmet sin feil. Det faktum at det i Litauen ikke...
13.09.2016:
Spørsmål: Når det gjelder forskning om bruk, effekt, virkning og bivirkning av medikamenter for ulike sykdommer, som her, er det veldig viktig å avklare om det har vært bindinger i form av økonomiske midler etc fra farmasøytisk industri når det gjelder dette forskningsprosjektet. Det vil derfor være en fordel om det blir redegjort for finansieringen av forskningen.
13.09.2016:
I Tidsskriftet sto det nylig en kronikk om nekting av blodoverføring (1). Jeg forstår kronikken slik at den slår til lyd for en svekking av pasientrettighetene, og derfor vil jeg komme med noen kommentarer. I kronikken står det: «Det er reist spørsmål ved om regelen i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-9 heller må forstås slik at den som nekter å motta blod samtidig gir avkall på behandling der blodoverføring vil være det eneste riktige under gitte omstendigheter.» Det henvises her til jusprofessor Marit Halvorsen, som sier: «Grovt sagt, hvis man ønsker å bli operert, må man finne seg i å...
13.09.2016:
Slik jeg forstår Tova Most, så skiller hun mellom grupper basert på personers grad av identifikasjon med bestemte identiteter. Medisinsk hørselsstatus er i denne forbindelse ikke relevant. Jeg personlig kjenner til mennesker som medisinsk sett ville blitt definert som lett tunghørte, men som kaller seg selv for døve. Dette fordi de definerer seg selv som døve identitetsmessig. Døv identitet handler om språk (tegnspråk) og kultur, ikke medisinsk hørselsstatus. Det handler heller ikke om å ha en funksjonshemning, men at man føler tilhørighet til en kulturell og språklig minoritetsgruppe. Når du...
13.09.2016:
Dønvold viser interessante variasjoner i fordelingen av fødselsdager i befolkningen (1,2). Konklusjonen hans, at «Studien kan bidra til bedre bemanningsplanlegging på fødselsklinikker», mener jeg imidlertid er villedende. Dønvold mener å ha funnet at det fødes flere på datoer med lav tverrsum. Men som han selv peker på, skyldes dette en tendens til «avrunding» ved at flere rapporterer fødselsdager på datoene 1 og 2 samt datoer som slutter på 0 og 5, det som i demografi kalles for sifferpreferanse. Personer som ikke er helt sikre på sin fødselsdato har nemlig en tendens til å oppgi slike dager...
13.09.2016:
Kjære redaktør, Fra tid til annen publiseres det artikler i Tidsskriftet der bildediagnostikk er en vesentlig del av artikkelens innhold der radiolog eller evt. nukleærmedisiner ikke er medforfatter eller gis en honnør for veiledning slik at leserne kan forstå at det har vært en fagperson innenfor bildediagnostikken i bildet - for å være bokstavelig. Dette gjelder senest i Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 17/2012 (1). I denne artikkelen er tre av fire figurer radiologisk bildediagnostikk. En av figurene (Figur 3) inneholder direkte feil, der det anføres i bildeteksten at det dreier...
13.09.2016:
Jeg må si jeg ble svært overrasket over at artikkelen "Gode råd til en mulig varsler" ble publisert, sågar også anonymt. For meg syntes artikkelen å være bittert, nærmest injurierende og ondsinnet oppgulp fra en person som ikke våger stå fram med sitt navn. Selv har jeg arbeidet utenfor sykehussektoren siden midten av 70-tallet, så jeg skal ikke påstå at jeg kjenner dette vesenet, utover kontakter som allmennlege tidligere og ikke minst fra media det seneste tiåret. At det er vanskelig å drive og styre sykehus skjønner jeg godt, men jeg har fortsatt tro på at man gjør så godt man kan...
13.09.2016:
Takk for en flott kasuistikk i Tidsskriftet 22/12 om amyloidose; en underdiagnostisert sykdomsgruppe(1). Vi har siden 2010 arbeidet for bedring av amyloidosetyping i Norge, og vi ønsker derfor å kommentere både kasusistikken og komme med noen generelle kommentarer om diagnostikk av amyloidose. Først til kasuistikken. Pasienten hadde en restriktiv hjertesvikt, høyt cardielt opptak av 99mTc-DPD, ingen monoklonal komponent verken i urin eller blod og ingen familiær opphopning av hjertesvikt. På dette grunnlag satte man diagnosen senil transthyretin (ATTR-villtype). Man tok ikke biopsi da det ikke...
13.09.2016:
Jeg takker Olsen for å ta opp problematiske aspekter ved e-resept. Taushetsplikten i seg selv vil ikke avproblematisere det faktum at personsensitiv informasjon tilgjengeliggjøres for en større gruppe. Taushetsplikten er ei heller en sikker garanti for taushet. Dette har intet med mistillit til apotekansatte å gjøre. Snoking kan forekomme blant alle helseprofesjoner. Det kan også være at man ikke ønsker å gi apotekansatte tilgang til den hele medikamentoversikt, uten at dette er betinget i en frykt for brudd på taushetsplikten. Jeg synes på ingen måte at Olsen med sine innlegg kan anklages for...
13.09.2016:
Allerede på 80-tallet lærte jeg at det eneste ved en helsekontroll som kan gi noen gevinst, er å måle øyetrykket og å rectalexplorere. Om det i det hele tatt også har noen effekt, vet jeg ikke, men det høres ut som om ny forskning også på dette området bekrefter "det alle har visst lenge"!
13.09.2016:
Tidsskriftet har publisert noen ledere som åpenbart dreier seg om forskningstekniske spørsmål. I en av disse (1) gis en del generelle råd om planlegging av studier. Forskningssjef ved Sørlandet sykehus, SG Gundersen (Rask respons: Ingen forskning uten planlegging og godkjenning) provoseres av lederen og synes å påpeke at forskning må følge stringente regler. Tidsskriftet og Gundersen skriver om forskjellige ting, Tidsskriftet om forskningsteknikk, Gundersen om de lover en må følge. Jeg frykter at Gundersen er preget av den fundamentalisme som dessverre også forskningsteori er preget av. Den...
13.09.2016:
Hvor slutter så sporene i denne historien? I de mest åpenbare forhold finnes det andre rom innenfor, hvor smertene befinner seg, bokstavelig talt helt ute av bildet, og med sannheter som er større enn personen selv. Til minne om Tarjei Rygnestad Takk til A.A Dahl for en interessant redegjørelse. Jeg vil her bidra med noen tanker med utgangspunkt i den franske skolen som jeg har stor respekt for. Smerte-representasjonene Den franske psykoanalytikeren Andrè Green hevder at psykosen utvikles på grunn av tilbaketrekning av investeringer, eller mer radikalt, som desinvestering. Personen er...
13.09.2016:
KJÆRE REDAKTØR R.J. Ulvik forklarer om Hb: testen sier intet om størrelsen på endringene, men beregner sannsynligheten for at økning i hemoglobin hos deltakerne i gruppen er tilfeldig. Altså, endringen er statistisk signifikant. Studien (1) tar hensyn hverken til biologisk variasjon eller analytisk variasjon, og dokumenterer på ingen måte at kosttilskudd med jern optimaliserer hemoglobinnivå. Endringen studien (1) viser til (Median Hb-verdi økte med 0,4 g/100 ml i samme gruppe), kan til og med ligge innenfor både den biologiske og analytiske variasjon. Ønsker med dette sitere A. Bjørndal og D...
13.09.2016:
Selvsagt er helsetjenesten ikke politisk nøytral. Kan noen mene det? Men jeg - og mange med meg - mener at det trengs en ny helsepolitikk. Charlotte Haugs artikkel illustrerer fint hvorfor vi etterlyser ny politisk tenkning. Etter hennes mening er ikke helsetjenesten spesiell, men helsetjenestemarkedet er spesielt fordi det fungerer dårlig. Det er et ganske dårlig utgangspunkt for en god helsepolitikk, etter min mening. Hennes artikkel bygger på en grunnleggende misforståelse av hva et marked er. Forutsetning for at man kan snakke om marked, er at det finnes ikke bare flere etterspørrere, men...
13.09.2016:
Jeg takker for kommentarer fra Sverre Kjeldsen, og må konstatere at vi nok ikke blir enige om bedømmelsen av Allhat-studien. Selv om den er utført i USA, og en relativt stor andel av pasientene var afro-amerikanere (sammenliknet for eksempel med vår befolkning) var studien eksepsjonelt stor og viste at klortalidon (i doser 12,5 mg - 25 mg) var minst like effektivt til å forebygge hjerte-kar død og hjerteinfarkt som kalsiumblokker og ACE-hemmer. Senere meta-analyser og Cochrane rapporter har underbygget dette 1,2. Lavdose tiazider er trygt, effektivt til å forebygge død av hjerte-kar sykdom og...
13.09.2016:
Kommentaren skrevet av Heilo & Håskjold berører ett av mange viktige, men hittil ubesvarte spørsmål: Hvor mye diagnostikk er nødvendig og tilstrekkelig for pasienter med maligne melanomer? Ultralydundersøkelser blir allerede i dag brukt som et ledd i diagnostikken av maligne melanomer og virker lovende i noen situasjoner. På den andre siden stiller man i dag høye krav til nye medikamenter, og omfattende dokumentasjon fra store kliniske studier er nødvendig mens man ser på kost-nytte-verdien etc. Vi mener at nye diagnostiske muligheter er viktige og burde utvikles og evalueres på like fot med...
13.09.2016:
Forfatterne tar opp en svært viktig helse-/helsepolitisk sak. Dette dreier seg om å ta beslutninger som kan medføre store konsekvenser. Derfor virker det betryggende at ulike rapporter fra flere verdensdeler leses grundig, dette for å gi lærdom til de norske helsemyndigheter. Jeg registrerer at forfatterne avslutningsvis presiserer at deres artikkel nødvendigvis ikke er representativ for Folkehelseinsituttets syn. Det er klokt. FHI sin respons kom raskt her, og det var ikke uventet. Derfor henleder jeg til den falske "svineinfluensapandemien" i 2009, og håndteringen av den. I Dagens Medisin...
13.09.2016:
Hvorfor er det slik at man ved kviser og follikullitt kan gi langvarig behandling med antibiotika, mens det for andre sykdommer ikke er ok eller lovlig, herunder f.eks. borreliose? Ved kviser eller follikullitt har antibiotika også ofte begrenset og/eller kortvarig effekt, med gjerne nye 6-12 ukers kurer. Dette er sjelden nevnt i artikler og forskning som vist til over, mens det er stort fokus på luftveisinfeksjoner og bruk av antibiotika.
13.09.2016:
Takk til Gro Moen Skjøtt, Jan Nystrøm og Mona Oppebøen for kommentarer. Kjernen i debatten er at en del pasienter mener deres plager skyldes borreliose til tross for at utredningen i norsk helsetjeneste har konkludert annerledes. Rutiner og retningslinjer for diagnostikk og behandling av borreliose er de samme i den norske helsetjenesten som ellers i Europa og Nord-Amerika. Det er mange pasienter som sliter med kroniske plager uten god forklaring. Disse pasientene er ikke tjent med å bli utsatt for norske eller tyske kommersielle klinikker som benytter dårlige diagnostiske metoder som kan gi...
13.09.2016:
I Tidsskriftet nr. 5/2014 drøfter Hem om ein skal nytte nemninga rusmisbrukar eller rusmiddelmisbrukar (1). Eg vil argumentere for å skrote bruken av begge orda. Orddelen «mis» har etter mitt skjøn eit moralistisk element. Bruken av ordet peiker mot at noko er gjort feil eller gale, jamfør misdåd eller mistyding. ICD har meir nøytrale, deskriptive nemningar for å kategorisere lidingar relaterte til rusbruk, til dømes skadeleg bruk (F1x.1) eller avhengnad (F1x.2). Eg oppfattar at det å karakterisere pasientar utelukkande med lidinga si er på veg ut. Det er ikkje berre utviklinga i dagkirurgi...
13.09.2016:
Det vises til vår forrige kommentar til denne artikkelen (1) og tilsvarene fra Johan Halse (2) og Erik Fink Eriksen (3). Vi spurte - på bakgrunn av den reitererte egenerklæringen om «ingen oppgitte interessekonflikter» og svært avvikende opplysninger i et engelskspråklig gynekologitidsskrift - om det hadde skjedd feil i Halses og Fink Eriksens innrapportering av interessekonflikter, eller om vi hadde misforstått regelverket. Svarene er tankevekkende: Halse tar opp spørsmålet om når en interessekonflikt foreldes, og Fink Eriksen skriver at «På tidspunktet for publiseringen av vårt tilsvar (…)...
13.09.2016:
Vinjar Fønnebø konkluderer med at mammografiscreening bør avvikles fordi fasiten foreligger (1): En sammenlikning av brystkreftdødelighet i Norge versus Sverige, Nord-Irland versus Irland og Nederland versus Belgia (land som er sammenliknbare og som innførte screening på vidt forskjellige tidspunkt) viser at offentlig mammografiscreeningprogram har hatt liten eller ingen innflytelse på brystkreftdødeligheten (2). Mammografiscreening har heller ikke ført til noen reduksjon av store svulster eller av svulster med spredning (3), og etter 18 år med mammografiscreening er reduksjonen i...
13.09.2016:
"Det er klart at Erlend Hem peker på en verdibasert utfordring, for å si det sånn, når han i Tidsskriftet 09/2012 anbefaler å styre unna moteordene, hadde jeg nær sagt." En slik setning ville Harry Frankfurt (1) kalle "bullshit", og støtte seg på Max Black (2) , som mente moderne språkbruk var full av "humbug". Begge er enige om at de to ordene står for det samme, men at det siste er mer dannet. Black definerer humbug som forførende tilsløring - grensende til usannhet - særlig om egne eller andres tanker, følelser, gjerninger eller holdninger. På norsk står ordet for bløff og svindel. For å...
13.09.2016:
Aavitsland og jeg er enige om at svineinfluensaen innebar lav risiko, og at massevaksinasjonen var «den største vaksineskandalen i moderne tid». Men vi legger ulikt innhold i ordet skandale. Aavitsland tilskriver skandalen en ulykksalig konsekvens av hva han anser som en korrekt beslutning om massevaksinasjon, mens jeg knytter skandalen direkte opp mot massevaksinasjonsbeslutningen. Denne ulikheten i fortolkning har etiske implikasjoner: Dersom Aavitsland har rett i at vaksineskadene skyldes uflaks, kan verken han eller andre tillegges ansvar for skandalens omfang. Men om jeg har rett, må...
13.09.2016:
Hei. Viser til din interessante språkspalteartikkel i TNLF nr. 12/13. Det finnes ikke noe godt norsk ord for bootstrapping. Det man gjør, er altså å trekke i en liten bit av noe, og så får man tak i det hele. Man trekker for eksempel i støvelstroppen, så kommer hele støvelen opp. Støvelstropptrekking gir meg det samme bildet som bootstrapping gjør etter din forklaring med vedlagte illustrerende bilde. Vennlig hilsen Leif Bjarte Rolfsjord
13.09.2016:
I denne artikkelen rapporteres resultater fra Norsk hjerteinfarktregister for 2013 (1), som er et av åtte medisinske kvalitetsregistre tilknyttet Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser. Hjerte- og karregisteret er bygget opp etter fellesregistermodellen, med et basisregister drevet av Folkehelseinstituttet og medisinske kvalitetsregistre drevet av helseforetak. Basisregisteret inneholder data om alle pasienter som har vært innlagt eller til poliklinisk konsultasjon ved somatiske sykehus for hjerte- og karrelatert sykdom innmeldt via pasientadministrative systemer, og data om alle...
13.09.2016:
Kjære kolleger! Dette var en viktig artikkel og flott tiltak som et supplement til SOS-kapselen, som vel aldri blei den suksess man hadde ønska. Det er dog veldig synd at pasient kortet er befenget med klassisk ord delings feil i over skriften... Håper at man ved neste opptrykk av kortet kan passe på å få med en aldri så liten bindestrek med mellom kortisol og mangel. Ærbødigst Tor Einar Calisch
13.09.2016:
Det forundrer meg at Legepresidenten skriver at Legeforeningen mener psykisk helse og rus er uegnede som piloter for Fritt behandlingsvalg (1). Er det ikke på tide at psykisk helse og rusfeltet blir tatt på alvor i spesialisthelsefamilien slik somatikken alltid blir? Og hvis noen raskt skulle få nyte godt av de tenkte positive sidene av Fritt behandlingsvalg, så burde det absolutt være disse pasientgruppene. Oversikt fra 2014 over ventetider og pasientrettigheter 2. tertial fra NPR og Helsedirektoratet viser at det særlig er ruspasienter som venter lengst på behandling (2). I rusfeltet er det...
13.09.2016:
Ordningen med elektroniske resepter (eResepter) innføres nå i Norge og skal være i bruk i hele landet i 2013 (1). Hver dag ekspederes ca. 100 000 resepter fra norske apotek. Nye systemer vil alltid kreve tilvenning og omstilling hos brukere, i dette tilfelle leger, apotek og kunder/pasienter. Allerede i 2007 uttalte Legeforeningen at kvalitet og effektivitet er grunnleggende elementer ved behandlingen av resepter, og mener prinsipielt sett at innføring av elektroniske resepter vil kunne støtte opp under dette (2). Å lese Olsens kommentar om innføring av e-resepter er trist lesning (3)! Det er...
RE: En mann i 80-årene med muskelstivhet og hudblødninger