Kommentarer

13.09.2016: Hvilke prosjekter bør vurderes av de regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskning (REK)? Helseforskningsloven har fungert i tre år, og det ser ut som den har fungert godt. Det kan likevel være grunn til å vurdere endringer i bestemmelsene om hvilke prosjekter som skal fremlegges. Etter innføring av helseforskningsloven (hfl) har mye, kanskje for mye tid gått med til å diskutere hvilke prosjekter som er fremleggelsespliktige. Loven omfatter medisinsk og helsefaglig forskning på mennesker, humant biologisk materiale og helseopplysninger der formålet er å skaffe tilveie ny kunnskap...

13.09.2016: I en kommentar og debattartikkel i Tidsskriftet 21, 2014 hevder Jodal og medarbeidere at mortaliteten av prostatakreft i befolkningen som helhet er stabil (1). Kreftregisteret derimot, skriver: «Mortality (of prostate cancer) has declined from around 1996......» (2). Av figur 10-0 i årsrapport for 2011 fra Kreftregisteret (3) ser vi at standardisert (world) mortalitetsrate for prostatacancer i Norge har falt fra ca. 24 til 17 per 100 000 fra 1996 til 2011. Det er sannsynlig at denne reduksjonen i mortalitet bl.a. skyldes bedre og mer individuelt PSA-styrt hormonbehandling, bedre onkologisk...

13.09.2016: Denne artikkelen er etter min mening ett av mange eksempler på at spesialister ikke ser helhetlig på problemstillinger, men bare drøfter dem innenfor sitt snevre fagfelt. Det vel godt kjent og dokumentert at Omega 3 har positiv effekt både når det gjelder hjernen og ikke minst ledd. Da blir det jo litt snevert å konkludere med at "alle slike pasienter" ikke bør få Omega 3 tilskudd. Sannsynligheten for at mange "slike pasienter" også har andre medisinske behov enn dem som relaterer seg til hjertet, vil jeg tro er ganske stor. Hjerteproblemer er vel overrepresentert hos eldre. Det samme er...

13.09.2016: Det eneste jeg fikk ut av denne artikkelen var at vi stadig skiller ut avfallsstoffer i urinen og at vi mangler forskning på langtidseffekten av sprøytemidler etc. i menneskekroppen.

13.09.2016: Det er fint at en artikkel kan invitere til kritisk refleksjon, men Wyllers lederkommentar (1) bærer dessverre preg av at han har benyttet anledningen til å ytre seg langt utover temaet ‘sykdommens alvorlighetsgrad’ (2) og inn på et fagområde han synes å ha begrenset kompetanse på. Wyller knytter sine refleksjoner til det han anser å være «helseøkonomiens grunnutfordringer» rundt stikkordene validitet, politikk og rettferdighet. Om validitet: Hans kritikk mot QALYs er basert på intuisjonen (hans egen?) om at livskvalitet ikke kan måles på en endimensjonal skala. Alle kan ha sine intuisjoner...

13.09.2016: Takk for at noen tar slike pasienter alvorlig! Det er positivt, ikke overraskende, men dessverre sjelden å høre at pasienter innenfor Lyme/flått-relaterte sykdommer og symptom-beslektede sykdommer som CFS/ME og Fibromyalgi tas alvorlig på denne måten. Normalresponsen er: "Gå hjem og se om det bedrer seg." Mange grundige og velvillige leger gjør sitt beste for pasientene, enten som fastlege eller som spesialist, og mitt inntrykk er at gjennomsnitts-moralen hos leger er godt over befolkningen ellers. At vi pasienter opplever en krig i media mot en liten gruppe leger synes jeg er vanskelig å...

13.09.2016: Takk for et godt og interessant intervju. Det er prisverdig at Tidsskriftet løfter fram de som målbærer en annen tilnærming til et såpass vanskelig tema. Konsensusetikk har vi nok av. Derimot reagerer jeg på E. Swensen sitt journalistiske arbeid. Som intervjuer pådytter hun leseren sine egne standpunkter. Sitat: " Det er vel kjent for mange av Tidsskriftets lesere at intervjuer og intervjuobjekt står på hver sin side i en tildels opphetet debatt..." Som leser er det totalt uinteressant og til dels forstyrrende hva Swensen mener i denne saken, og for den del i alle andre saker. Vil hun fremme...

13.09.2016: Forfatterne påpeker helt sentrale og viktige problemer angående legevaktlegers deltagelse ved prehospitale akuttmedisinske hendelser. Legevaktlegene hadde totalt en lav frekvens av deltagelse i akuttmedisinske hendelser utenfor sykehus, men med store forskjeller mellom legevaktdistriktene. Data viste at legevaktlegene kun var involvert i 19 % av de akutte responsene, enten ved utrykning eller via telefonkonferanse. Det vises til en studie utført av Zakariassen & Hunskår (2010) der den totale involveringen for legevaktlegen skal ha vært 42 %. Vi vil gjerne presisere at den totale involveringen...

13.09.2016: Hr. redaktør Det er ekstremt skjelden jeg reagerer på en bokanmeldelse. Men etter å ha lest den totalt negative anmeldelsen i “tidsskriftet"av Atle Roness sin selvbiografi, “ Å ville og våge", fant jeg virkelig grunn til å reagere. Jeg har selv lest boken som jeg fant interessant, spennende og kunnskapsrik. Atle Roness har hatt et mere innholdsrikt liv enn de fleste leger og dette er greit og lettfattelig beskrevet i hans selvbiografi. Han har vært filuftsmenneske, aktiv fotballspiller og alpinist, sjømann og jazzpianist. Hans yrkeskarriere er spennende lesning, hvor han som eneste normann i...

13.09.2016: I sitt innlegg i Tidsskriftet 14/ 2013, under Språkspalten : "Bakterier og andre mikroorganismer", etterlyser Øystein Haarklau-Johansen hvorfor ikke Tidsskriftet skriver bakterienavn korrekt. Han gir selv et eksempel på hvordan fullt navn skal skrives, inkludert genus og species (Staphylococcus aureus) og deretter forkortes (S. aureus). Bruk av forkortelsen forutsetter at navnet er skrevet fullt ut første gang. Faktisk skal det forkortes videre i et manuskript, unntatt når gjentatt i kapiteloverskifter. Bruk av kursiv er i det ovenstående eksempel obligatorisk. Forskjellig skrifttype benyttes...

13.09.2016: Rettsaken etter terrorhandlingene 22.7 11 druknet i stor grad i krangel mellom ulike psykiatere og psykologer med sterke meninger. Handlingenes ideologiske og sosiale røtter ble mindre viktig enn hvilke symptomer som støttet hvilken psykiatrisk diagnose. Heldigvis skar dommeren til slutt gjennom og trakk konklusjoner på allmennmenneskelig og juridisk grunnlag med støtte i et uttrekk av de mange konflikterende psykiatriske utsagn. Professorene Alv A Dahl og Ulrik F Malt har fortsatt diskusjonen utenfor rettsalen, blant annet i Tidsskriftet (1-3). Hvem bruker hvilke diagnosekriterier riktigst...

13.09.2016: Malignt melanom - diagnostikk, behandling og oppfølging i Norge I det siste tidsskriftet (nr. 20/2013) står det en interessant oversiktsartikkel basert på oppdatert kunnskap om diagnostikk, behandling og oppfølging av malignt melanom. Hovedbudskapet fokuserer på at det per i dag ikke eksisterer annen kurativ behandling enn kirurgi både når det gjelder primærtumor og ved metastatisk sykdom, men at både lokal og generell cytostatikabehandling samt strålebehandling kan stabilisere sykdommen i kortere perioder. Artikkelen henviser til det nasjonale handlingsprogramet for maligne melanomer utgitt...

13.09.2016: T K Larsen skriver "... Forskningen viser at det finnes en viss arvelig faktor, at komplikasjoner ved fødselen øker risikoen, og det samme gjør bruk av narkotika og traumer tidlig i livet. Likevel er det et faktum at vi vet for lite om hva som forårsaker psykoser...." Søvnforskningen har vist at mangel på søvn forårsaker hallusinasjoner, vrangforestillinger eller tankeforstyrrelser. Når vi er stresset og har mye å tenke på, kan det lett gå ut over søvnen. Dermed kommer vi inn i en ond sirkel - vi blir i minkende grad i stand til å løse våre egne tankefloker. Foregår det i dag forskning som...

13.09.2016: Morain og medforfattere skriver i sin artikkel om DNA-basert testing (cfDNA) [1]: “It has a sensitivity exceeding 98% and a specificity above 99.5%". Dette ER også bekreftet i populasjoner som ligner på vår [2]. Dagens KUB-test kan ikke måle seg med en slik spesifisitet uten bekostning av sensitivitet. Morain og medforfattere skriver også: "Although sensitivity and specificity are unaffected by the condition’s prevalence in the test population, PPV and negative predictive value (NPV) vary considerably with prevalence." Selvsagt varierer de prediktive verdier med prevalensen! Men hvis man...

13.09.2016: Jeg er litt ukjent med formatet for "rask respons" i Tidsskriftet, men ditt svar til meg minner mer om debatten som foregår i nettavisenes kommentarfelter. Du skriver at "Dine uttalelser om at MS-pasientene ville blitt glade hvis det var så "enkelt" som en borreliainfeksjon, tyder på at du ikke tar innover deg lidelsen borreliapasientene også gjennomlever. Ikke så rart, siden manges erfaring er at nevrologer sender dem videre til psykiatri og anser seg ferdig med dem." Dette er helt useriøst - du kjenner ikke meg og aner ikke noe om hvordan jeg forholder meg til slike pasienter, utover dette...

13.09.2016: I debatten om fastlegers «behov» for «reservasjonsmulighet», og også i denne kommentarartikkelen, henvises det til legenes samvittighetsfrihet (1). Av min bruk av hermetegn, skjønner dere sikkert mitt syn på dette spørsmålet. Det foreligger ikke noe behov for «reservasjonsmulighet» for fastleger, fordi det alt finnes en utmerket reservasjonsmulighet for leger: De kan avstå fra å inngå fastlegeavtale! Når en lege inngår en fastlegeavtale, forplikter legen seg til å levere alle de helsetjenester felleskapet har funnet det formålstjenlig å legge inn i fastlegeordningen, inklusive tjenesten...

13.09.2016: Så lenge helsevesenet ikke kan gi svar og hjelp, vil de som sliter, fortsette å lete. Det er naturlig. Å kalle det å «shoppe» helsetjenester, er devaluerende. Mange har fått hjelp hos private klinikker som har funnet matintoleranser, vitaminmangel etc. Forfatteren skriver: «Onde sirkler vil da kunne etableres og opprettholdes, og familiens bekymring og engstelse for hva barnet feiler kan over tid forsterke de fysiske plagene.» (1). Jeg tolker det slik at man i artikkelen skylder på at foreldrene opprettholder symptomer hos barn. En slik påstand må skyldes grundig og langvarig forskning. På...

13.09.2016: I denne kasuistikken beskrives en mann som danner autoantistoffer mot koagulasjonsfaktorer (1). Tillat meg å minne om et av versene i R. Nesbakkens medisinervise «Kanthatus internus»: Du skal stille diagnose, Du skal ordne terapi, Medens alt studentikose drukner helt i slaveri. Du skal kjenne hver bacille, Hvert et trekk som fins ved dem, men dog er det dobbelt ille Owrens flukt rundt faktor fem. Hvor ble det av faktor fem (V) i figur 1 som viser interne, eksterne og terminale koagulasjonskaskade? Litteratur 1) Tvedt T H A, Holme P A, Bruserud Ø. En mann i 80-årene med muskelstivhet og...

13.09.2016: Vi har også brukt flertallsformen om Litauen-studiene fordi det eksisterer mer enn én undersøkelse. Vi har imidlertid i hovedsak beskjeftiget oss med den første, skjellsettende artikkelen og vil fortsatt gjerne holde oss til den, av ovennevnte grunner. Stovners debattform forbauser oss. Han presiserer i sitt siste innlegg at han punktvis vil ta opp de punkter vi tok opp i forrige innlegg, men han hopper rett og slett over punktet hvor vi tilbakeviste hans påstander om at vi har vært lettferdige i omgang med tall. Her synes vi han kunne ha innrømmet sin feil. Det faktum at det i Litauen ikke...

13.09.2016: Spørsmål: Når det gjelder forskning om bruk, effekt, virkning og bivirkning av medikamenter for ulike sykdommer, som her, er det veldig viktig å avklare om det har vært bindinger i form av økonomiske midler etc fra farmasøytisk industri når det gjelder dette forskningsprosjektet. Det vil derfor være en fordel om det blir redegjort for finansieringen av forskningen.

13.09.2016: I Tidsskriftet sto det nylig en kronikk om nekting av blodoverføring (1). Jeg forstår kronikken slik at den slår til lyd for en svekking av pasientrettighetene, og derfor vil jeg komme med noen kommentarer. I kronikken står det: «Det er reist spørsmål ved om regelen i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-9 heller må forstås slik at den som nekter å motta blod samtidig gir avkall på behandling der blodoverføring vil være det eneste riktige under gitte omstendigheter.» Det henvises her til jusprofessor Marit Halvorsen, som sier: «Grovt sagt, hvis man ønsker å bli operert, må man finne seg i å...

13.09.2016: Slik jeg forstår Tova Most, så skiller hun mellom grupper basert på personers grad av identifikasjon med bestemte identiteter. Medisinsk hørselsstatus er i denne forbindelse ikke relevant. Jeg personlig kjenner til mennesker som medisinsk sett ville blitt definert som lett tunghørte, men som kaller seg selv for døve. Dette fordi de definerer seg selv som døve identitetsmessig. Døv identitet handler om språk (tegnspråk) og kultur, ikke medisinsk hørselsstatus. Det handler heller ikke om å ha en funksjonshemning, men at man føler tilhørighet til en kulturell og språklig minoritetsgruppe. Når du...

13.09.2016: Dønvold viser interessante variasjoner i fordelingen av fødselsdager i befolkningen (1,2). Konklusjonen hans, at «Studien kan bidra til bedre bemanningsplanlegging på fødselsklinikker», mener jeg imidlertid er villedende. Dønvold mener å ha funnet at det fødes flere på datoer med lav tverrsum. Men som han selv peker på, skyldes dette en tendens til «avrunding» ved at flere rapporterer fødselsdager på datoene 1 og 2 samt datoer som slutter på 0 og 5, det som i demografi kalles for sifferpreferanse. Personer som ikke er helt sikre på sin fødselsdato har nemlig en tendens til å oppgi slike dager...

13.09.2016: Kjære redaktør, Fra tid til annen publiseres det artikler i Tidsskriftet der bildediagnostikk er en vesentlig del av artikkelens innhold der radiolog eller evt. nukleærmedisiner ikke er medforfatter eller gis en honnør for veiledning slik at leserne kan forstå at det har vært en fagperson innenfor bildediagnostikken i bildet - for å være bokstavelig. Dette gjelder senest i Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 17/2012 (1). I denne artikkelen er tre av fire figurer radiologisk bildediagnostikk. En av figurene (Figur 3) inneholder direkte feil, der det anføres i bildeteksten at det dreier...

13.09.2016: Jeg må si jeg ble svært overrasket over at artikkelen "Gode råd til en mulig varsler" ble publisert, sågar også anonymt. For meg syntes artikkelen å være bittert, nærmest injurierende og ondsinnet oppgulp fra en person som ikke våger stå fram med sitt navn. Selv har jeg arbeidet utenfor sykehussektoren siden midten av 70-tallet, så jeg skal ikke påstå at jeg kjenner dette vesenet, utover kontakter som allmennlege tidligere og ikke minst fra media det seneste tiåret. At det er vanskelig å drive og styre sykehus skjønner jeg godt, men jeg har fortsatt tro på at man gjør så godt man kan...

13.09.2016: Takk for en flott kasuistikk i Tidsskriftet 22/12 om amyloidose; en underdiagnostisert sykdomsgruppe(1). Vi har siden 2010 arbeidet for bedring av amyloidosetyping i Norge, og vi ønsker derfor å kommentere både kasusistikken og komme med noen generelle kommentarer om diagnostikk av amyloidose. Først til kasuistikken. Pasienten hadde en restriktiv hjertesvikt, høyt cardielt opptak av 99mTc-DPD, ingen monoklonal komponent verken i urin eller blod og ingen familiær opphopning av hjertesvikt. På dette grunnlag satte man diagnosen senil transthyretin (ATTR-villtype). Man tok ikke biopsi da det ikke...

13.09.2016: Jeg takker Olsen for å ta opp problematiske aspekter ved e-resept. Taushetsplikten i seg selv vil ikke avproblematisere det faktum at personsensitiv informasjon tilgjengeliggjøres for en større gruppe. Taushetsplikten er ei heller en sikker garanti for taushet. Dette har intet med mistillit til apotekansatte å gjøre. Snoking kan forekomme blant alle helseprofesjoner. Det kan også være at man ikke ønsker å gi apotekansatte tilgang til den hele medikamentoversikt, uten at dette er betinget i en frykt for brudd på taushetsplikten. Jeg synes på ingen måte at Olsen med sine innlegg kan anklages for...

13.09.2016: Allerede på 80-tallet lærte jeg at det eneste ved en helsekontroll som kan gi noen gevinst, er å måle øyetrykket og å rectalexplorere. Om det i det hele tatt også har noen effekt, vet jeg ikke, men det høres ut som om ny forskning også på dette området bekrefter "det alle har visst lenge"!

13.09.2016: Fru/herr Redaktør Takk for kasuistikk om ung mann med usedvanlig sykdomsbilde. Spalten er verdifull for en pensjonert almenpraktiker med intakt interesse for klinikk. Artikkelforfatterne skal ha ros for ypperlige illustrasjoner og pedagogisk fremstilling. Påminnelsen om at "dermatologi som klinisk spesialitet er nær knyttet til andre spesialiteter" burde man ha utelatt. Imidlertid er det forunderlig, at selve artikkelen ikke omtaler tilstandens navn. Det foreligger jo et klassisk STEVENS - JOHNSONS SYNDROM som undertegnede lærte om i studieårene. Kun referense nr. 2 ser ut til å kjenne...

13.09.2016: Tidsskriftet har publisert noen ledere som åpenbart dreier seg om forskningstekniske spørsmål. I en av disse (1) gis en del generelle råd om planlegging av studier. Forskningssjef ved Sørlandet sykehus, SG Gundersen (Rask respons: Ingen forskning uten planlegging og godkjenning) provoseres av lederen og synes å påpeke at forskning må følge stringente regler. Tidsskriftet og Gundersen skriver om forskjellige ting, Tidsskriftet om forskningsteknikk, Gundersen om de lover en må følge. Jeg frykter at Gundersen er preget av den fundamentalisme som dessverre også forskningsteori er preget av. Den...