Kommentarer

KOMMENTAR
27.11.2025: Det er viktig, og riktig, at det stilles spørsmål ved fagets innhold og utøvelse. Det synes å konkluderes med at det er på tide å ta steget ut av kommuneoverlegerollen, og heller nærme seg en britisk modell for public health, med tre domener (helsevern, helsefremmende arbeid, samt helsesystemer og kvalitet), tillagt en fjerde dimensjon med lovpålagte oppgaver. I den tiden vi lever i er jeg usikker på om det er til Storbritannia vil skal skjele til. Den håndteringen av den offentlige helsetjenesten som nå skjer i UK er ikke til etterfølgelse. Norsk samfunnsmedisin har en solid forankring i...
KOMMENTAR
27.11.2025: Takk for positiv omtale av vår presentasjon. Det er utvilsomt indikasjon for denne behandlingen også hos mange menn, men vårt materiale er jo fra en gynekologisk avdeling. Men kanskje urologene kan komme opp med norske tall for menn?
KOMMENTAR
27.11.2025: Svært bra at Tidsskriftet følger opp originalstudien med denne kommentarartikkelen. Den løfter på en konstruktiv måte frem behovet for bedre struktur og mer enhetlig kirurgisk praksis rundt PD-kateterkirurgi. Dette er til det beste for pasientene og gir verdifull læring for hele fagmiljøet.
KOMMENTAR
26.11.2025: Er denne typen behandling kun tiltenkt pasienter med Clostridioides difficile dersom behandlingen etter hvert blir godkjent? Eller vil den også kunne brukes av pasienter med andre tilstander hvor tarmen ikke fungerer optimalt?
KOMMENTAR
26.11.2025: Undertegnede forstår verdien av, og støtter faste rammer og gode arbeidsforhold for stipendiater og doktorander, men synes nok svarene Løberg og medarbeidere gav Arne Vaaler ikke helt imøtekom de bekymringene Vaaler anførte. Det er bra med gode forskningsgrupper, men alt for rigide regler for forskningens rammer kan nok noen ganger hemme god og tidsriktig klinisk forskning. Det bør derfor være i alles interesse at det er mer «åpne muligheter» for å organisere forskning og søke om midler til dette. Mange gode forskningsgrupper har dessuten ofte sine utvalgte tema, som kan trenge tilskudd fra...
KOMMENTAR
24.11.2025: En kjenner seg igjen. Men var ikke i stand til å bryte opp. Det var en annen tid. Som resident ved Universitetssykehuset i Ottawa i forrige årtusenet var en forventet å jobbe 100 timers uker. Helgevakten startet klokken 8:00 på lørdag, og om en var heldig, fikk en dra hjem ved 10-tiden mandag formiddag. Det var travelt på anestesi, så det ble ofte lite mat og minimalt med søvn. Hjemme ventet det to små jenter. De visste at 'mummy' var sliten og trengte å sove. Men en time er lang tid for en 4-åring. Så da en endelig begynte å roe ned og nærme seg søvnen, kom det forsiktig banking på døra; «Are...
KOMMENTAR
24.11.2025: Enkel og lett forståelig artikkel med enkel konklusjon. Synd at ikke menn var inkludert. Her er det sannsynligvis store mørketall. Jeg opplever artikkelen som meget verdifull ved henvising til urologspesialist eller til urologipolikl/gyn.pol. for videre utredning.
KOMMENTAR
24.11.2025: Takk for et godt og viktig debattinnlegg. Som foretakstillitsvalgt for Yngre legers forening ved Oslo universitetssykehus kjenner jeg dessverre igjen virkeligheten som beskrives: et snevert ytringsrom, høyt arbeidspress og en kultur som fortsatt er for umoden til å gi reell trygghet for varslere. Dette svekker både arbeidsmiljøet og læringsmiljøet – og ikke minst pasientsikkerheten. Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten har, som forfatteren viser til, dokumentert flere av disse utfordringene i sin ferske rapport. Jeg mener også at dagens varslingsprosesser i...
KOMMENTAR
21.11.2025: Tidsskriftets redaktør Are Brean knytter den britiske kardiologen Aseem Malhotra til «vaksinemotstand» og «pseudovitenskap». Fremstillingen forenkler en kompleks fagperson og svekker den faglige samtalen om forebyggende helse og vaksinesikkerhet. Overskriften i Breans leder lyder «En britisk Kennedy». Den gir en urimelig og fordreid framstilling av en fagperson som i en årrekke har bidratt til kritisk og åpen debatt. Malhotra har vist seg som en tydelig stemme om blant annet forebyggende helse, kosthold, korrupsjon og politikk (1). Dessverre unnlater Brean å nevne dette, i stedet reduserer han...
KOMMENTAR
20.11.2025: I kronikken «Palliativ psykiatri» tar Malkomsen og Solberg (1) til orde for en ny tilnærming til behandling av pasienter med alvorlige psykiske lidelser. De hevder at psykiatrien har for stort fokus på kurativ behandling – å helbrede lidelsen – og argumenterer for at fagfeltet bør åpne for et palliativt perspektiv. Forfatternes premiss er at det er en motsetning mellom behandling og tiltak som bedrer livskvalitet. Innlegget reiser prinsipielle og faglige spørsmål som fortjener videre drøfting. Palliativ behandling er definert som lindrende behandling ved livstruende sykdom med begrenset...
KOMMENTAR
19.11.2025: Takk til forfatterne for viktig bidrag til debatten om uheldige konsekvenser av den nye voldserstatningsloven. De minner om legers nøkkelrolle i å dokumentere fysisk og psykisk skade for dem som har opplevd vold i nære relasjoner. De minner også om hvilken bevisvekt pasientjournaler og lege-/spesialisterklæringer har i saksbehandlingen av søknad om offentlig anerkjennelse av at alvorlige, straffbare krenkelser man ble utsatt for som barn ikke skulle ha skjedd. Å søke staten om erstatning for «tort og svie» er en ordning norske samfunnsborgere har hatt siden 1814. Selv ble jeg tilkjent slik...
KOMMENTAR
19.11.2025: Arne Vaaler skriver i en kommentar til vår artikkel ( 1) at fullfinansiering av 3 års doktorgradsløp svekker mulighetene for å gjennomføre pasientnær prospektiv forskning i klinikken. Vi mener Vaalers analyse er feil. Våre reviderte regler gir kandidatene større trygghet og forutsigbarhet gjennom å sikre dem finansiering i 3 år med 100 % forskningstid. Denne presiseringen fratar verken kandidater eller klinikker muligheter til å gjennomføre klinisk forskning. Forskningen kan gjennomføres over 6 år med 50 % forskningstid kombinert med en klinisk stilling dersom kandidatene ønsker det, og mange...
KOMMENTAR
18.11.2025: Tidsskriftet har mange kvaliteter, men høyt tempo er ikke én av dem. Det tar alt for lang tid fra innsendelse til vurdering - og fra vurdering til publikasjon. Tidsskriftet er derfor ikke et realistisk alternativ til de svært høyt prisede internasjonale tidsskriftene.
KOMMENTAR
17.11.2025: Dyb og medarbeidere publiserte 04.11.2025 hovedpunkter til revidert regelverk for ph.d.-programmet ved Det medisinske fakultet, UIO. Det er krav om tre års finansiering ved opptak. Fakultetets egen «oversikt over foreslåtte endringer i ph.d.-forskrift» utdyper dette. Det står eksplisitt at «egen privat finansiering ikke godkjennes». Videre kan et studieløp planlegges for maksimalt seks år (1). For fagfolk i kliniske avdelinger som ønsker å gjøre pasientnær prospektiv forskning, vil de nye kravene medføre ytterligere utfordringer. Det kan sekundært medføre redusert forskning, kvalitetssikring...
KOMMENTAR
13.11.2025: Takk for innspill! Man vet ikke hvor vanlig dette er, men det er sjelden. Likevel er det beskrevet en økning også globalt de siste 10-15 årene, men de fleste av tilfellene er forårsaket av feildosering ved uhell eller feilproduksjon av preparatet som er inntatt (1). De fleste nordmenn får nok heller for lite vitamin D, og det anbefales å ta tilskudd av D-vitamin i vinterhalvåret. Litteratur: 1 . Taylor PN, Davies JS. A review of the growing risk of vitamin D toxicity from inappropriate practice. Br J Clin Pharmacol 2018; 84(6): 1121-1127. doi: 10.1111/bcp.13573.
KOMMENTAR
12.11.2025: Takk for innspill. Nei, denne dosen er ikke ekstremt høy. Vi skriver i kasuistikken (1) at vi mistenkte problemer både med dosering og feil med selve preparatet, og det viste seg at preparatet inneholdt mange ganger høyere dose D-vitamin enn det som var oppgitt. Det finnes flere kasuistikker fra flere steder i verden hvor feilproduksjon har gitt forgiftninger (2). Litteratur: 1. Wærp CM, Hauge JW, Heyerdahl F et al. Akutt nyresvikt som følge av vitamin D-forgiftning. Tidsskr Nor Legeforen 2025; 145. doi: 10.4045/tidsskr.25.0157. 2. Taylor PN, Davies JS. A review of the growing risk of vitamin...
KOMMENTAR
12.11.2025: Diskusjon av medisinsk KI er viktig. Forfatterne opplyser godt om regelverket. Jeg mener imidlertid at dagens store språkmodeller har alvorlig mangler som er underkommunisert. KI gir treffsikre diagnoser i viktige spesialiteter som radiologi. Det skyldes at en tekst og en diagnose korresponderer med bildene som omhandler samme problem. Data fra radiologiske elektroniske pasient journaler (EPJ) er godt egnet for trening av nevrale nettverk. Problemorienterte EPJ er også egne til å trene nevrale nettverk og diagnosene er treffsikre (1). Det skyldes at en diagnose er knyttet til journaltekst som...
KOMMENTAR
12.11.2025: Takk for spørsmål! D-vitamin er som kjent viktig for benhelse, og det anbefales generelt å ta tilskudd i vinterhalvåret for å opprettholde tilstrekkelige nivåer. Dette nevner vi i selve kasuistikken (1). Ved kronisk nyresvikt vil man etter hvert utvikle benskjørhet, CKD-MBD. Dette er som regel en komplikasjon som kommer sent, dvs ved avansert nyresvikt, og etter lengre tids sykdom, som regel flere år. Litteratur: 1. Wærp CM, Hauge JW, Heyerdahl F et al. Akutt nyresvikt som følge av vitamin D-forgiftning. Tidsskr Nor Legeforen 2025; 145. doi: 10.4045/tidsskr.25.0157.
KOMMENTAR
12.11.2025: AstraZeneca anerkjenner betydningen av å velge de beste og mest miljøvennlige alternativene i helsevesenet. Den amerikanske undersøkelsen og kommentarene i den aktuelle artikkelen er relevante, men premisset om at pulverinhalatorer er det eneste miljøvennlige alternativet i Norge er i ferd med å endres. Flere leverandører vil innen kort tid introdusere sprayinhalatorer med nye, svært klimavennlige drivgasser. Dette vil redusere klimapåvirkningen fra sprayinhalatorer vesentlig, samtidig som kliniske hensyn ivaretas. Vi mener at Tidsskriftets lesere – samt alle som arbeider med å integrere klima...
KOMMENTAR
07.11.2025: Ørjan Sagvolden Olsen antydet i sin første kommentar at ketamins antidepressive effekt skyldes placebo (1). I sin siste kommentar modererer han dette til at placeboeffekter kan «ikke utelukkes som hovedforklaring» (2). Samtidig påstår han feilaktig at jeg hevdet at ketamin har «solid vitenskapelig evidens ved depresjonsbehandling» (2). Jeg mener – i tråd med flere systematiske oversikter, Royal College of Psychiatrists sin nylige konsensusrapport og metodevurderingen fra DMP – at dokumentasjonen er tilstrekkelig for innføring i spesialisthelsetjenesten under kontrollerte rammer. Dette skyldes...
KOMMENTAR
07.11.2025: Takk til forfatterne for deres bidrag til debatten rundt bruk av kunstig intelligens innen medisin. Jeg mener at det er svært nyttig at flest mulig deltar for at vi kan få en nyansert debatt. Jeg kunne samtidig ønske at man tar med en allmennmedisiner når man velger å skrive om forholdene på fastlegekontoret. Angående KI-journalføring (AI scribes som de kaldes i engelsk litteratur) og CE-merking har jeg en tro på at Direktoratet for medisinske produkter etter hvert vil kreve CE-merking jf. klasse IIa. Dette er dog ikke helt avklart ennå. Der er noen som argumenterer mot at KI-journalskrivere...
KOMMENTAR
04.11.2025: 115 mikrogram D3 daglig er ikke en ekstremt høy dose. Mange tar tilsvarende og ligger under 180 nmol/L. Hadde vært lurt å måle konsentrasjon av D3 i dråpene disse pasientene tok. Kanskje er dosen mye høyere. I Danmark fant man i 2016 dråper med 75 ganger angitt konsentrasjon som medførte forgiftning (1). Litteratur: 1. Sundhedsstyrelsen. Risiko for alvorlig forgiftning med D-vitamin dråber. https://www.sst.dk/da/nyheder/2016/Risiko-for-alvorlig-forgiftning-med-… Lest 31.10.2025.
KOMMENTAR
04.11.2025: Ragnhild Ørstavik kommenterer Verdens helseorganisasjon (WHO) sin studie om den psykiske helsen til Europas leger og sykepleiere (1). Fra Norge deltok nesten utelukkende leger i undersøkelsen. Blant de som svarte, var forekomsten av antatt depresjon, angst og passive selvmordstanker henholdsvis 21 %, 16 % og 13 % (2). Data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) viser at forekomsten av angst- og depresjonssymptomer økte sterkt blant ungdom og unge voksne i tiåret 2010-2020, spesielt blant kvinner (3), en trend som ble forsterket under pandemien (4). Denne trenden vil trolig påvirke...
KOMMENTAR
31.10.2025: Alexander Wahl Blomkvist hevder i et svar til meg at ketamin har solid vitenskapelig evidens ved depresjonsbehandling (1). Flere av påstandene han fremsetter, fortjener en nærmere drøfting. Blomkvist hevder at narkose «sannsynligvis forstyrrer ketamins antidepressive virkning» og at subjektive opplevelser under behandlingen kan være relevante for bedringen. Flere fagpersoner har imidlertid problematisert disse mekanismene (2), og en metaanalyse fra 2025 (3) stiller spørsmål ved hypotesen om at subjektive opplevelser under ketamin er nødvendige for antidepressiv effekt. Likevel fremhever...
KOMMENTAR
30.10.2025: Takk for interessant artikkel om samfunnsmedisin (1). Det er lett å bli seg selv nærmest og dere bidrar til å løfte det faglige blikket. Det er skrevet både mye og langt om hva samfunnsmedisin egentlig er eller bør være. I Utposten (2) har vi forsøkt å skrive kort: Samfunnsmedisin er medisinsk kompetanse om samspillet mellom helse og samfunn. Dere bygger hovedbudskapet i artikkelen på referansen til artikkelen om «The three domains of public health» (3). Jeg er enig i at denne artikkelen er relevant også for det faglige innholdet i norsk samfunnsmedisin. Det er imidlertid ikke helt enkelt å...
KOMMENTAR
21.10.2025: Takk for at det finnes så tøffe damer som deg. Og takk for all støtte og rådgivning til min fastlege, sånn at hun også kunne være modig og hjelpe meg på den måten jeg trengte. Jo mer jeg blir kjent med deg, jo større blir min beundring.
KOMMENTAR
21.10.2025: Når man ikke ønsker å gjennomgå mer lidelse og vet at man bare venter på døden, er vel ingenting mer humant enn å få hjelp til å avslutte livet. Det er grusomt å miste alle evner til å fungere etter et godt liv, grue seg til behandlinger, ikke ha evne til å klare seg selv. Om man ønsker døden velkommen burde det ikke være ulovlig å hjelpe til.
KOMMENTAR
21.10.2025: Jeg har lest om pasienter som har fått nyresvikt etter bruk av høykonsentrert vitamin D kjøpt på nettet. I de siste årene har det vært mye fokus på at det er viktig helsemessig å få nok vitamin D, og at en bør ta tilskudd av dette vitaminet hvis en ikke spiser mye fisk og/eller får en god del sol på kroppen. Det advares mot å få for mye vitamin A, jeg har ikke sett tilsvarende advarsler mot for mye vitamin D. Hvis dette er et økende problem, er det svært viktig å gå ut i media og opplyse om faren og konsekvensene ved å ta for mye D-vitaminer.