Kommentarer
20.10.2025:
Takk for godt innlegg som understreker viktighet av regelmessig LIS-veiledning og blant annet belyser at veiledning bør være strukturert og planlagt i legenes arbeidshverdag. Betydning av god regelmessig veiledning i legenes spesialistutdanning må ikke undervurderes. I den forbindelse kan vi informere om at det pågår arbeid med innføring av nasjonale kvalitetsindikatorer for LIS-utdanning. To av indikatorene er knyttet til veiledning. Det ene er at utdanningsvirksomhetene tildeler LIS-veiledning som en regelmessig fast arbeidsoppgave for overleger og LIS i arbeidsplansystemet. Det andre er en...
20.10.2025:
Som lege og politisk aktiv i SV, hender det støtt at jeg blir frustrert over hvordan politiske prioriteringer trumfer faglige råd. Gjennom studier og arbeid oppdras vi som leger til en tankemåte hvor det faglige skal være førende. En annen oppdragende faktor, er legeetikken. I møte med politikken kan dette utløse mye frustrasjon. Det kan sikkert mange kjenne seg igjen i når vi støter på mindre hensiktsmessige prioriteringer som blir gjort innenfor helsepolitikken. Så hvorfor endte SV opp med å prioritere «fluorgenerasjonen»? Vel, dette er pasienter som er lite kostnadskrevende, så for å i det...
20.10.2025:
Kronikkforfatteren har nok rett i at slik behandling allerede skjer, men usystematisk og kanskje ubevisst, både fra behandlers og pasientens perspektiv. Presset om å «bli frisk» kan i seg selv bidra til forverring. At pasienten selv og de rundt aksepterer at sykdommen kanskje aldri kommer til å gå helt bort kan føles godt og faktisk senke følelsen av smerte og utenforskap. Jeg gleder meg til å lese andre psykiateres tanker om dette.
20.10.2025:
Jeg kan bare glede meg over å lese artikkelen. Takk til alle som driver dette, både faglig og omsorgsfulle, arbeidet. Godt å lese at ulike nivåer samtaler og samarbeider om ulike tilnærminger i rusomsorgen. Lykke til videre.
20.10.2025:
Takk for interessant artikkel. Denne tankegangen og praksisen må da være kjent for fastleger? Selv ble jeg relativt nylig pensjonist, men husker en liten håndfull pasienter jeg fulgte opp på denne måten over mange år. Vi brukte ikke ordet palliasjon, men kalte det støttesamtaler. Det dreide seg om pasienter med alvorlige psykiske lidelser som hadde nådd ‘nokpunktet’ i spesialisthelsetjenesten. Jeg opplevde dette som svært meningsfylt og hvis det knep, kunne jeg konferere med annenlinjen. Dette er kanskje en vanlig måte å gjøre det på og kan etterkomme mye av det dere oppfordrer til?
20.10.2025:
Listen over norske faguttrykk er basert på ordlisten som Tidsskriftet etablerte i 1970-årene, og som senere har blitt revidert flere ganger (1). Årets revisjon er gjort internt i redaksjonen og er ikke knyttet opp til SNOMED CT. Vi har tatt hensyn til hva vi oppfatter som språklig praksis i fagmiljøene, og der det er naturlig, fulgt skrivemåten i Store medisinske leksikon (2) og Medisinsk ordbok (3). Dermed vil måten faguttrykk er skrevet på, ofte sammenfalle med det som er gjort i SNOMED CT. Litteratur: 1. Gjersvik P, Been MF. To ordlister til fri bruk. Tidsskr Nor Legeforen 2025;145. doi: 10...
17.10.2025:
Vi er enige med E. S. Buhl i flere av poengene som fremmes i siste svar, ikke minst at kunnskap om nytte og risiko må stå helt sentralt når det vurderes om en behandling skal tilbys. Det gjelder både i klinisk praksis og på myndighetsnivå (f.eks. i kliniske retningslinjer). Det vi primært synes å være uenige om er i hvilken grad den aktuelle pasientgruppen skal involveres når «nytte» defineres. Vi mener brukerperspektivet bør stå sentralt ettersom det er brukerne som bærer konsekvensene av ev. behandling. Dette er et veletablert og ukontroversielt prinsipp innen kunnskapsbasert praksis (1,2)...
15.10.2025:
Vi takker for to gode kommentarer fra Kessler, Sellevåg, Steier og fra Sagvolden Olsen samt svaret fra Blomquist på vår inviterte leder (1). Vi er stort sett enig i det som blir belyst i begge kommentarene. I utgangspunktet trenger vi mer data, og ECT er fortsatt et veldig godt verktøy som vi fortsatt må utvikle. En nylig publisert oppsummeringer av 7 kliniske studier med 705 pasienter viser at ketamin totalt sett ikke har dårligere effekt enn ECT med hensyn til respons/remisjon ved TRD og artikkelen spør om det fortsatt er behov for enda flere studier (2). En ny metaanlyse av 5 RCTer viser...
15.10.2025:
Forfatterens utfordringsbilde er ikke komplett. Jeg savner «likeverdige helsetjenester». Mange bruker uttrykket, men nesten ingen forklarer hva de mener. Men det er kanskje det beste...?
13.10.2025:
I Norge er det en rekke lovkrav som sammen med bevilgninger utgjør samfunnsoppdraget. Det er en forutsetning at situasjonen når det gjelder samfunnsoppdraget skal kommuniseres åpent, og ikke tilsløres. Dessverre så virker det som om loven ikke følges og at det ikke får konsekvenser. Det betyr at enkelte styrer og direktører lager egne regler i strid med lovpålegg fra Stortinget. Dette er et betydelig demokratisk problem. I helseforetaksmodellen skal både statsråden som er øverste leder for modellen, og Stortinget, få informasjon om vesentlige systemproblemer.
13.10.2025:
Anne Kjersti Befring problematiserer helseforetaksmodellen glimrende, med Finnmarkssykehuset som eksempel. Jeg har vært hovedtillitsvalgt for Overlegeforeningen ved Hammerfest sykehus frem til i sommer og bekrefter Befrings vurdering. Virkeligheten overgår faktisk beskrivelsen. En juridisk vurdering av administrerende direktørs rolle i utvidelsen av kontrakt med et konsulentselskap - som eies av foretakets medisinske direktør – viser at foretaket brøt forvaltningsloven og forskrift om offentlige anskaffelser (1). Styreleder forsøker å bortforklare dette med utilstrekkelig oppmerksomhet. NRK...
13.10.2025:
Olsen antyder i sin kommentar til Clausen og Lien (1) at den antidepressive effekten av ketamin kan skyldes forventnings- og placeboeffekter. For å underbygge dette viser han til Lii mfl. (2), som ikke fant signifikante forskjeller i depresjonsskår mellom pasienter med depresjon som under narkose fikk enten ketamin eller saltvann. Det bør imidlertid påpekes at narkose påvirker både nevrobiologi og farmakodynamiske mekanismer på en måte som sannsynligvis forstyrrer ketamins antidepressive virkning. I tillegg eliminerer narkose den subjektive opplevelsen, som det finnes indikasjoner på at kan...
13.10.2025:
Rart at ingen har kommentert artikkelen. Er det ingen som er kritisk til styringa av sykehusene? Jeg tør å påstå at 90 % av befolkningen er veldig misfornøyd med tingenes tilstand. 10 % er de som tjener på ordningen og ikke forstår at de er på feilspor.
10.10.2025:
Dersom ledelsen omtaler sin aktivitet som suksess, mens de ansatte for øvrig mener det styres mot havari, da minner det på måten en amerikansk president omtaler seg selv. Dessuten, - «Prime Minister, the Hospital has no infections.» - «But you have no patients!»
10.10.2025:
Helsedirektoratet og e-helse anbefaler en helsefaglig terminologi benevnt SNOMED CT. Denne anføres å kunne benyttes til presis og konsistent dokumentasjon og deling av helseinformasjon (1,2). Bruk av termene påstås å kunne gi ny medisinsk og helsefaglig kunnskap basert på Medisinsk Ontologi (3). Mitt spørsmål er, er ordlistene til fri bruk (4) på noen måte knyttet opp til SNOMED CT? Litteratur: 1. Helsedirektoratet. Hva er SNOMED CT. https://www.helsedirektoratet.no/digitalisering-og-e-helse/helsefaglig-… Lest 3.10.2025. 2. Borge T, Stedenfeldt M. SNOMED CT binder...
10.10.2025:
Vi takker Alv A. Dahl for kommentar. Pasienter med funksjonell nevrologisk lidelse (FNL) sees av helsepersonell i mange spesialiteter, som allmennmedisin, nevrologi og øre-nese-hals. Vi presenterer her en oppdatert, generell oversikt. Begrensningen på 2000 ord innebærer en betydelig prioritering av innhold. Vi vektlegger i tråd med formatet praktisk rettet kunnskap, og skisserer kort dagens oppfatning om hvordan plagene oppstår. FNL kan oppfattes mystisk og gåtefull. Nyere kunnskap gir god grunn til å normalisere og avmystifisere disse helseplagene. Vi viser eksempelvis til hvordan friske...
08.10.2025:
Clausen og Lien uttrykker i en invitert kommentar i Tidsskrift for Den norske legeforening stor optimisme for at ketaminbehandling nå kan tilbys i offentlig regi (1). Ønsket om å hjelpe mennesker med alvorlige depresjoner er forståelig, men optimismen bør balanseres med nødvendig vitenskapelig skepsis. Det er godt dokumentert at forskningen på ketaminbehandling har betydelige metodiske svakheter (2, 3). Likevel hevder Clausen og Lien at kunnskapsgrunnlaget nå er tilstrekkelig, basert på en metodegjennomgang fra Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Svakhetene ved denne gjennomgangen...
08.10.2025:
I en invitert kommentar i Tidsskriftet (1) omtaler Lars Lien og Ingmar Clausen Beslutningsforums vedtak om offentlig finansiert ketaminbehandling ved behandlingsresistent depresjon. Vedtaket bygger på en metodevurdering fra Direktoratet for medisinske produkter (DMP) (2), som blant annet konkluderer med at intravenøs ketamin gir bedre effekt (respons- og remisjonsrater) enn elektrokonvulsiv terapi (ECT). Det er positivt at rapporten åpner for bruk av ketamin i klinisk praksis. Samtidig bør det problematiseres at DMP-rapportens konklusjon utelukkende bygger på én enkelt studie (ELEKT-D) (3)...
08.10.2025:
Flere evalueringer (bl.a. SINTEF (1), Riksrevisjonen (2) og helseforetakenes egne etterkalkyler (3)) har påpekt at: Nye sykehus raskt får kapasitetsproblemer, Forventede effektiviseringsgevinster ikke realiseres, Og driftskostnader i praksis ikke synker. Dette harmonerer godt med Hagen & Anthuns funn om at investeringer i bygg ikke gir lavere kostnadsnivå i helsetjenesten på kort eller mellomlang sikt. Underdimensjonerte nybygg er sannsynligvis en medvirkende forklaring. Nye sykehus som bygges for små blir raskt overbelastet, og det gir økte løpende kostnader i form av bemanning, ineffektiv...
07.10.2025:
Fretheim mfl. hevder at Helsedirektoratets veileder (1) legitimerer pubertetsstans som primært utfallsmål ved bruk av pubertetsblokker. Dette er en kontekstuell manipulasjon. Primære utfall skal besvare sentrale kliniske forskningsspørsmål. Der er ikke pubertetsstans som er det sentrale spørsmålet, men hvorvidt behandlingen er helsegavnlig og sikker. Pubertetsstans er derfor uegnet som primært utfallsmål for å vurdere nytte og risiko. Veilederen (kap. 3.8) sl år fast at retningslinjer m å utarbeides i samsvar med lovverket, herunder forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4, helse- og...
03.10.2025:
Takk for god artikkel. Dette var en nyttig helhetsvurdering.
03.10.2025:
Takk til forfatterne for viktig og praktisk nyttig kasuistikk - det kan være mer handlingsrom også i jussen enn det vi tror. Det absurde i de økonomiske beregningene ved vurderingen av en slik ekstrem tilstand er verdt å merke seg. En kan faktisk spare seg til fant.
03.10.2025:
Dette var et fornøyelig skråblikk på livet i et norsk akuttmottak! Dessverre veldig virkelighetstro. Ville «Sitt» vært like rekrutterende til bransjen som «113» var? Håper legeyrket, og spesielt LIS1-tjeneste, kan bevege seg mot mer pasientkontakt og kliniske ferdigheter en gang i nær fremtid.
29.09.2025:
Så artig at du «italesetter» dette.
29.09.2025:
Fantastisk! Jeg har også undret meg over den noe oppstyltede sjargongen man ofte møter i ledelse og administrasjon. Hver gang jeg ser eller hører «kansilliord», lange setninger og passivt språk, tenker jeg på boken «Why Not Say It Clearly» av Lester S. King (1). Jeg vil forresten føye til «hensynta» til listen din, den skjærer i ørene. Litteratur: 1) King, LS. Why Not Say It Clearly: A Guide to Expository Writing. Boston, MA: Little, Brown and Company, 1978.
29.09.2025:
MUNCH setter stor pris på at Hem har besøkt utstillingen Livsblod – Edvard Munch flere ganger, og omtaler den som en suksess. Han stiller viktige spørsmål og kommer med gjennomtenkte innvendinger – noe vi er takknemlige for, og som vi gjerne vil svare på her. Vi var klar over at Edvard Munch aldri brukte ordet livsblod i sine egne tekster da vi valgte dette som tittel. Det nære slektsordet hjerteblod , som Munch faktisk bruker, oversettes gjerne til lifeblood på engelsk. Livsblod som norsk tittel er derfor ikke et direkte sitat, men et bevisst grep – et nikk til Munchs opprinnelige ordvalg...
29.09.2025:
Takk for innspill til vår inviterte leder om ketaminbehandling. Vi anser det som viktig at Helsedirektoratet som overordnet fagmyndighet ser det som sin oppgave å utarbeide retningslinjer så fort det lar seg gjøre. Disse må legges til grunn for behandling med ketamin mot TRD i både offentlige og private sykehus, DPS og privat legepraksis. Vedtaket i Beslutningsforum ekskluderer ikke privat sektor. Vi mener imidlertid at det er tvingende nødvendig å regulere fagfeltet i sin helhet for å forhindre manglende kvalitetssikring av indikasjon, og uønskete hendelser som overdoseringer, misbruk, mental...
23.09.2025:
Jeg forstår det slik at det er flere privatpraktiserende psykologer/psykiatere som driver med ketaminbehandling i dag. Disse har forskjellig grad av samarbeid med fastlegen. Denne behandlingen anses til å være begrenset i nær fremtid innen for helseforetakene. Er det kommet noen retningslinjer for privatpraktiserende psykologer/psykiatere i denne sammenhengen?
23.09.2025:
Tidsskriftet publiserte nylig vår artikkel om kardiogent sjokk(1). Der skrev vi at pasienter med kardiogent sjokk tidligere ikke var studert i Norge. Dette er ikke korrekt. Stig Hermansen og medarbeidere publiserte i 2008 studier fra Universitetssykehuset i Nord-Norge, som omhandlet 302 pasienter innlagt i intensiv-/overvåkningsenhet med akutt hjertesvikt 2003-04, og hvorav en betydelig andel (n=69) hadde kardiogent sjokk(2,3). Det er interessant at flere demografiske, terapeutiske og prognostiske parametre er sammenliknbare med våre tall fra en populasjon studert nesten to tiår senere. Det...
Mye fokus på vitamin D