Kåre I. Birkeland, specialist in internal medicine and endocrinology, professor at the University of Oslo and senior consultant at the Section of Renal Medicine, Department of Transplantation Medicine, Oslo University Hospital, Rikshospitalet. He led the work on the treatment of hyperglycaemia for the Norwegian Directorate of Health's national clinical guidelines for diabetes and chairs the Norwegian Diabetes Association's medical committee.
The author has completed the ICMJE form and declares the following conflicts of interest: He has given talks and chaired meetings for companies that market equipment and medication for the treatment of diabetes, such as Astra Zeneca, Boehringer Ingelheim, Lilly, Merck, Novo Nordisk, Roche and Sanofi, with fees paid to the employer and used for own research. He receives a fee for his role as chair of the Norwegian Diabetes Association's medical committee.
Sondre Meling, specialist in internal medicine and endocrinology, senior consultant at the Department of Endocrinology, Stavanger University Hospital, research fellow at the University of Bergen and chair of the Norwegian Endocrine Society's interest group for diabetes, obesity and metabolism.
The author has completed the ICMJE form and declares the following conflicts of interest: He has received fees for chairing meetings and giving talks for several companies that market equipment and medication for the treatment of diabetes, such as Lilly, Novo Nordisk, Boehringer Ingelheim and Sanofi.
Ingvild Vatten Alsnes, specialist in family medicine and general practitioner in Sandnes. She is an associate professor at the University of Stavanger, a board member of the Norwegian College of General Practice and a member of the research committee of the Norwegian Medical Association.
The author has completed the ICMJE form and declares no conflicts of interest.
Emelie Svensson, specialty registrar in family medicine, general practitioner in Alta, clinical director at Alta sexual assault reception centre, Finnmark Hospital Trust, and a member of the Norwegian Diabetes Association's medical committee.
The author has completed the ICMJE form and declares no conflicts of interest.
Lars Gullestad, specialist in internal medicine and cardiology, senior consultant at the Department of Cardiology, Oslo University Hospital, Rikshospitalet, and professor emeritus at the University of Oslo.
The author has completed the ICMJE form and declares the following conflict of interest: He has received speaker fees from several companies that market medication for the treatment of diabetes, such as Boehringer Ingelheim, AstraZeneca and MSD.
Trond G. Jenssen, specialist in internal medicine and nephrology, senior consultant at the Section of Renal Medicine, Department of Transplantation Medicine, Oslo University Hospital, Rikshospitalet, and professor at the University of Oslo. He led the work on renal medicine for the Norwegian Directorate of Health's national clinical guidelines for diabetes and is the medical advisor for the Norwegian Diabetes Association.
The author has completed the ICMJE form and declares the following conflicts of interest: He has received fees for giving talks and participating in advisory committees from several companies that market medication for the treatment of diabetes, such as Boehringer Ingelheim, AstraZeneca, Novo Nordisk and Bayer and Abbot, and he receives a fee for his role as medical advisor for the Norwegian Diabetes Association.
National Institute for Healthcare and Care Excellence. Type 2 diabetes in adults: management. https://www.nice.org.uk/guidance/ng28 Accessed 10.10.2022.
Helsedirektoratet er enig i de faglige innspillene i kronikken til Birkeland og medarbeidere (1). Helsedirektoratets Nasjonal faglig retningslinje for diabetes fokuserer på pasientens totale risikobilde, ikke bare blodsukkerkontroll. En registerstudie fra Sverige har vist at pasienter som har verdier i målområdet for risikofaktorene langtidsblodsukker (HbA1c), blodtrykk, LDL-kolesterol og proteiner i urinen og som ikke røyker, har liten eller ingen økt risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag eller død sammenliknet med den generelle befolkningen (2). Retningslinjen vektlegger derfor tiltak som bidrar til at flere pasienter oppnår behandlingsmålene, som at alle bør tilbys en systematisk gjennomgang av risikomarkører årlig.
Som beskrevet i kronikken er det vist at mange med diabetes type 2 kan komme i remisjon og leve tilnærmet som frisk i mange år, hvis man går tilstrekkelig ned i vekt. Man kan altså forsøke å reversere sykdommen, fremfor å kun kontrollere symptomene. Diabetesremisjon som et mulig behandlingsmål ble tatt inn i retningslinjen i 2019, men vil trolig vektlegges enda tydeligere i den pågående revisjonen, i tillegg til bevisstgjøring omkring stigmatisering ved overvekt og fedme.
Retningslinjer som utgis av nasjonale eller internasjonale fagmedisinske foreninger trenger ikke å ta hensyn til ressursbruk. Prioriteringsmeldingen "Verdier i pasientens helsetjeneste. Melding om prioritering" ble vedtatt av et enstemmig Storting i 2016. I tråd med denne skal nasjonale faglige retningslinjer bidra til riktig prioritering. Helsedirektoratet kan derfor ikke anbefale å ta i bruk nye, dyre legemidler før de har blitt vurdert å være kostnadseffektive av Statens legemiddelverk og har fått vedtak om refusjon på blå resept, eller før sykehuslegemidler er godkjent av Nye metoder.
Det tar ofte tid før prisene på nye legemidler blir lave nok til at alle pasienter som kan ha nytte av behandlingen får tilgang til den, spesielt hvis legemidlene har minimal eller moderat effekt sammenliknet med behandling som allerede er tilgjengelig. Vurdering av kostnader og effekt, samt forhandling om pris, er derfor en nødvendig del av et system som bidrar til rettferdig fordeling av offentlige ressurser og kostnadskontroll. Det skal utarbeides en ny prioriteringsmelding nå, og da blir det anledning til å komme med innspill til hvordan disse prioriteringene bør gjøres fremover.
Det er fortsatt mye å hente på bedre kontroll av risikofaktorer, og dette jobbes det med kontinuerlig. Når nye legemidler får innvilget refusjon tas de inn i retningslinjer hvis det også er faglig grunnlag for det. Refusjon for SGLT-2-hemmere som førstevalg sammen med metformin til pasienter med diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom eller nyresykdom ble vedtatt av Statens legemiddelverk i mars 2023, med ikrafttredelse fra april. Denne behandlingen vil bli tatt inn i Diabetesretningslinjen i pågående revisjon.
Litteratur:
1. Birkeland KI, Meling S, Alsnes IV et al. Nye internasjonale anbefalinger for type 2-diabetes – hva gjør vi i Norge? Tidsskr Nor Legeforen 2023; 143: 218-20
2. Rawshani A, Rawshani A, Franzén S et al. Risk Factors, Mortality, and Cardiovascular Outcomes in Patients with Type 2 Diabetes. N Engl J Med. 2018; 379: 633-44.
This article was published more than 12 months ago and we have therefore closed it for new comments.
Published: 20 February 2023
Tidsskr Nor Legeforen 20 February 2023
Vol. 143.
doi:
10.4045/tidsskr.22.0672
Received 19.10.2022, first revision submitted 16.11.2022, accepted 21.11.2022.
If you do not see the PDF file or want to save the file, you can right-click on the PDF icon. Select «Save target / file as ...» and then retrieve the PDF file in, for example, Acrobat Reader.
Helsedirektoratet er enig i de faglige innspillene i kronikken til Birkeland og medarbeidere (1). Helsedirektoratets Nasjonal faglig retningslinje for diabetes fokuserer på pasientens totale risikobilde, ikke bare blodsukkerkontroll. En registerstudie fra Sverige har vist at pasienter som har verdier i målområdet for risikofaktorene langtidsblodsukker (HbA1c), blodtrykk, LDL-kolesterol og proteiner i urinen og som ikke røyker, har liten eller ingen økt risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag eller død sammenliknet med den generelle befolkningen (2). Retningslinjen vektlegger derfor tiltak som bidrar til at flere pasienter oppnår behandlingsmålene, som at alle bør tilbys en systematisk gjennomgang av risikomarkører årlig.
Som beskrevet i kronikken er det vist at mange med diabetes type 2 kan komme i remisjon og leve tilnærmet som frisk i mange år, hvis man går tilstrekkelig ned i vekt. Man kan altså forsøke å reversere sykdommen, fremfor å kun kontrollere symptomene. Diabetesremisjon som et mulig behandlingsmål ble tatt inn i retningslinjen i 2019, men vil trolig vektlegges enda tydeligere i den pågående revisjonen, i tillegg til bevisstgjøring omkring stigmatisering ved overvekt og fedme.
Retningslinjer som utgis av nasjonale eller internasjonale fagmedisinske foreninger trenger ikke å ta hensyn til ressursbruk. Prioriteringsmeldingen "Verdier i pasientens helsetjeneste. Melding om prioritering" ble vedtatt av et enstemmig Storting i 2016. I tråd med denne skal nasjonale faglige retningslinjer bidra til riktig prioritering. Helsedirektoratet kan derfor ikke anbefale å ta i bruk nye, dyre legemidler før de har blitt vurdert å være kostnadseffektive av Statens legemiddelverk og har fått vedtak om refusjon på blå resept, eller før sykehuslegemidler er godkjent av Nye metoder.
Det tar ofte tid før prisene på nye legemidler blir lave nok til at alle pasienter som kan ha nytte av behandlingen får tilgang til den, spesielt hvis legemidlene har minimal eller moderat effekt sammenliknet med behandling som allerede er tilgjengelig. Vurdering av kostnader og effekt, samt forhandling om pris, er derfor en nødvendig del av et system som bidrar til rettferdig fordeling av offentlige ressurser og kostnadskontroll. Det skal utarbeides en ny prioriteringsmelding nå, og da blir det anledning til å komme med innspill til hvordan disse prioriteringene bør gjøres fremover.
Det er fortsatt mye å hente på bedre kontroll av risikofaktorer, og dette jobbes det med kontinuerlig. Når nye legemidler får innvilget refusjon tas de inn i retningslinjer hvis det også er faglig grunnlag for det. Refusjon for SGLT-2-hemmere som førstevalg sammen med metformin til pasienter med diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom eller nyresykdom ble vedtatt av Statens legemiddelverk i mars 2023, med ikrafttredelse fra april. Denne behandlingen vil bli tatt inn i Diabetesretningslinjen i pågående revisjon.
Litteratur:
1. Birkeland KI, Meling S, Alsnes IV et al. Nye internasjonale anbefalinger for type 2-diabetes – hva gjør vi i Norge? Tidsskr Nor Legeforen 2023; 143: 218-20
2. Rawshani A, Rawshani A, Franzén S et al. Risk Factors, Mortality, and Cardiovascular Outcomes in Patients with Type 2 Diabetes. N Engl J Med. 2018; 379: 633-44.