- 1.
Segal LM, Stephenson R, Dawes M et al. Prevalence, diagnosis, and treatment of ankyloglossia: methodologic review. Can Fam Physician 2007; 53: 1027–33. [PubMed]
- 2.
Vatne AHS, Tjora T, Størdal K et al. Pediatriveiledere: Stramt tungebånd hos nyfødte. Norsk barnelegeforening. https://www.helsebiblioteket.no/pediatriveiledere?menuitemkeylev1=11574&key=262401 Accessed 23.8.2021.
- 3.
Oslo universitetssykehus. Nasjonal kompetansetjeneste for amming. Veileder for diagnostikk og behandling av stramt tungebånd hos spedbarn. https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/nasjonal-kompetansetjeneste-for-amming-nka/fagstoff-om-amming-og-morsmelk/kliniske-problemstillinger#veileder-for-diagnostiseringog-behandling-av-stramt-tungeband-hos-spedbarn Accessed 23.8.2021.
- 4.
Myhre JB, Andersen LF, Kristiansen AL. Spedkost 3. Landsomfattende undersøkelse av kostholdet blant spedbarn i Norge, 6 måneder. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2020. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2020/kostholdsundersokelser/spedkost-3---barn-6-mnd-alder.pdf Accessed 23.8.2021.
- 5.
Victora CG, Bahl R, Barros AJD et al. Breastfeeding in the 21st century: epidemiology, mechanisms, and lifelong effect. Lancet 2016; 387: 475–90. [PubMed][CrossRef]
- 6.
Mills N, Pransky SM, Geddes DT et al. What is a tongue tie? Defining the anatomy of the in-situ lingual frenulum. Clin Anat 2019; 32: 749–61. [PubMed][CrossRef]
- 7.
O'Shea JE, Foster JP, O'Donnell CP et al. Frenotomy for tongue-tie in newborn infants. Cochrane Database Syst Rev 2017; 3: CD011065. [PubMed]
- 8.
Haug AC, Markestad T, Tjora E et al. Stramt tungebånd hos nyfødte. Tidsskr Nor Legeforen 2021; 141. doi: 10.4045/tidsskr.21.0515. [CrossRef]
- 9.
Elad D, Kozlovsky P, Blum O et al. Biomechanics of milk extraction during breast-feeding. Proc Natl Acad Sci U S A 2014; 111: 5230–5. [PubMed][CrossRef]
- 10.
Ricke LA, Baker NJ, Madlon-Kay DJ et al. Newborn tongue-tie: prevalence and effect on breast-feeding. J Am Board Fam Pract 2005; 18: 1–7. [PubMed][CrossRef]
- 11.
Hogan M, Westcott C, Griffiths M. Randomized, controlled trial of division of tongue-tie in infants with feeding problems. J Paediatr Child Health 2005; 41: 246–50. [PubMed][CrossRef]
- 12.
Obladen M. Much ado about nothing: two millenia of controversy on tongue-tie. Neonatology 2010; 97: 83–9. [PubMed][CrossRef]
- 13.
Isaacson GC, Armsby C. Ankyloglossia (tongue-tie) in infants and children: UpToDate. https://www.uptodate.com/contents/ankyloglossia-tongue-tie-in-infants-and-children?source=history_widget Accessed 23.8.2021.
- 14.
2021. Tongue-tie NHS. https://www.nhs.uk/conditions/tongue-tie/ Accessed 19.8.2021.
- 15.
Mayo Clinic. Tongue-tie (ankyloglossia). https://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/tongue-tie/diagnosis-treatment/drc-20378456 Accessed 19.8.2021.
- 16.
Francis DO, Krishnaswami S, McPheeters M. Treatment of ankyloglossia and breastfeeding outcomes: a systematic review. Pediatrics 2015; 135: e1458–66. [PubMed][CrossRef]
()
Flott at det kommer en tydelig veileder for stramt tungebånd hos spedbarn. Jeg undrer meg bare litt over tallet 39% som fullammer ved 4 mnd. Det stemmer ikke med min opplevelse på helsestasjonen. Mange starter opp med smaksprøver ved 4 mnd alder og da kalles det ikke fullamming lenger selv om det i hovedsak er morsmelk de får. Kan dette påvirke prosentallet nevnt over?
Takk for god tilbakemelding på veilederen og for kommentar med spørsmål om statistikk på fullamming. Din opplevelse av at det er mange nå som starter med fast føde eller smaksprøver ved fire måneders alder stemmer med funnene fra Spedkost 3 (2018-19) (1).
Mødrene som deltok i denne undersøkelsen ble spurt om hvor gammelt barnet var da det første gang fikk fast føde eller annen drikke enn morsmelk. Jeg vil tro at denne spørsmålsformulering har gitt et bra bilde av forekomsten av fullamming. Men om mødre har oppgitt alderen fra da barnet fikk en teskje fast føde eller fra man begynte å trappe opp mengden fast føde kan vi jo ikke vite sikkert. I følge WHO sin definisjon av fullamming, er ikke barn fullammet lenger idet de får annen mat og drikke enn morsmelk.
Det har vært en betydelig nedgang i andelen som fullammer fra fire måneders alder i Norge siden 2006. En viktig grunn er tidligere introduksjon av fast føde. Tilvenning til konsistens og smak er en av de vanligste grunnene foreldre oppgir til introduksjon av fast føde. I følge Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring (2016) er det ikke faglig belegg for at introduksjon av fast føde fra fire måneders alder reduserer risikoen for problemer med tilvenning av fast føde og senere spiseutvikling hos ammede barn. Nyere systematiske kunnskapsoppsummeringer gir støtte til dette (2).
Norge er nå blant de landene som har lavest forekomst av fullamming til 6 måneders alder og ett av få land som har hatt en negativ trend i fullamming de senere årene (3).
Litteratur
1. Myhre JB, Andersen LF, Kristiansen AL. Landsomfattende undersøkelse av kostholdet blant spedbarn i Norge, 6 måneder, Folkehelseinstituttet, 2020. https://www.fhi.no/publ/2020/spedkost-3/ Lest 29.10.2021
2. Babik K, Patro-Golab B, Zalewski BM et al. Infant feeding practices and later parent-reported feeding difficulties: a systematic review. Nutr Rev. 2021;79(11):1236-1258
3. Vaz JS, Maia MFS, Neves PAR et al. Monitoring breastfeeding indicators in high-income countries: Levels, trends and challenges. Matern Child Nutr. 2021 17(3):e13137.