- 1.
Coles AJ, Cox A, Le Page E et al. The window of therapeutic opportunity in multiple sclerosis: evidence from monoclonal antibody therapy. J Neurol 2006; 253: 98–108. [PubMed][CrossRef]
- 2.
He A, Merkel B, Brown JWL et al. Timing of high-efficacy therapy for multiple sclerosis: a retrospective observational cohort study. Lancet Neurol 2020; 19: 307–16. [PubMed][CrossRef]
- 3.
Brown JWL, Coles A, Horakova D et al. Association of initial disease-modifying therapy with later conversion to secondary progressive multiple sclerosis. JAMA 2019; 321: 175–87. [PubMed][CrossRef]
- 4.
Torkildsen Ø, Myhr KM, Bø L. Disease-modifying treatments for multiple sclerosis - a review of approved medications. Eur J Neurol 2016; 23 (suppl 1): 18–27. [PubMed][CrossRef]
- 5.
Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for diagnostikk, attakk- og sykdomsmodifiserende behandling av multippel sklerose. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/multippel-sklerose Accessed 24.3.2021.
- 6.
Piehl F. Current and emerging disease-modulatory therapies and treatment targets for multiple sclerosis. J Intern Med 2020; joim.13215. [PubMed][CrossRef]
- 7.
Holmøy T, Torkildsen Ø. Familieplanlegging, graviditet og amming ved multippel sklerose. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 1726–9. [PubMed][CrossRef]
- 8.
Dobson R, Hellwig K. Use of disease-modifying drugs during pregnancy and breastfeeding. Curr Opin Neurol 2021; Publish Ahead of Print. doi: 10.1097/WCO.0000000000000922. [PubMed][CrossRef]
- 9.
Ciotti JR, Valtcheva MV, Cross AH. Effects of MS disease-modifying therapies on responses to vaccinations: A review. Mult Scler Relat Disord 2020; 45: 102439. [PubMed][CrossRef]
- 10.
Sykdomsbegrensende legemidler for behandling av attakkpreget multippel sklerose, inkludert rituximab. En metodevurdering. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2019. https://www.fhi.no/publ/2019/sykdomsbegrensende-legemidler-for-behandling-av-attakkpreget-multip-pel-skl/ Accessed 8.2.2021.
- 11.
Comi G, Dalla Costa G, Moiola L. Newly approved agents for relapsing remitting multiple sclerosis: how real-world evidence compares with randomized clinical trials? Expert Rev Neurother 2021; 21: 21–34. [PubMed][CrossRef]
- 12.
Myhr KM, Torkildsen Ø, Lossius A et al. B cell depletion in the treatment of multiple sclerosis. Expert Opin Biol Ther 2019; 19: 261–71. [PubMed][CrossRef]
- 13.
Dunn N, Juto A, Ryner M et al. Rituximab in multiple sclerosis: Frequency and clinical relevance of anti-drug antibodies. Mult Scler 2018; 24: 1224–33. [PubMed][CrossRef]
- 14.
Berger T, Adamczyk-Sowa M, Csépány T et al. Factors influencing daily treatment choices in multiple sclerosis: practice guidelines, biomarkers and burden of disease. Ther Adv Neurol Disorder 2020; 13: 1756286420975223. [PubMed][CrossRef]
- 15.
Holmøy T, Fevang B, Olsen DB et al. Adverse events with fatal outcome associated with alemtuzumab treatment in multiple sclerosis. BMC Res Notes 2019; 12: 497. [PubMed][CrossRef]
- 16.
Luna G, Alping P, Burman J et al. Infection risks among patients with multiple sclerosis treated with fingolimod, natalizumab, rituximab, and injectable therapies. JAMA Neurol 2020; 77: 184–91. [PubMed][CrossRef]
- 17.
Ryerson LZ, Foley J, Chang I et al. Risk of natalizumab-associated PML in patients with MS is reduced with extended interval dosing. Neurology 2019; 93: e1452–62. [PubMed][CrossRef]
- 18.
Peeters LM, Parciak T, Walton C et al. COVID-19 in people with multiple sclerosis: A global data sharing initiative. Mult Scler 2020; 26: 1157–62. [PubMed][CrossRef]
- 19.
Harding K, Williams O, Willis M et al. Clinical outcomes of escalation vs early intensive disease-modifying therapy in patients with multiple sclerosis. JAMA Neurol 2019; 76: 536–41. [PubMed][CrossRef]
- 20.
Hauser SL, Cree BAC. Treatment of multiple sclerosis: A review. Am J Med 2020; 133: 1380–1390.e2. [PubMed][CrossRef]
- 21.
Boremalm M, Sundström P, Salzer J. Discontinuation and dose reduction of rituximab in relapsing-remitting multiple sclerosis. J Neurol 2021 doi: 10.1007/s00415-021-10399-8. [PubMed][CrossRef]
- 22.
Kvistad SAS, Lehmann AK, Trovik LH et al. Safety and efficacy of autologous hematopoietic stem cell transplantation for multiple sclerosis in Norway. Mult Scler 2020; 26: 1889–97. [PubMed][CrossRef]
- 23.
Årsrapport. 2019. Bergen: Norsk multippel sklerose register og biobank, 2020. https://www.kvalitetsregistre.no/sites/default/files/21_arsrapport_2019_norsk_ms_register.pdf Accessed 8.2.2021.
()
Det er bra at forfatterne av denne kronikken vil starte behandling med de mest effektive bremsemedisinene fra diagnosetidspunktet. Men jeg mener at de motsier seg selv ved å si at et aktuelt unntak er tilfeller «der mange års observasjonstid siden symptomdebut tilsier et godartet sykdomsforløp».
Dette kan ikke tilsies. Det kan det gå mange år med ingen eller lite symptomer mellom attakker. Mitt første attakk var styringsvansker som varte i 1 uke i høyre bein. Neste attakk kom tretten år senere og var mye større. Jeg fikk da MS-diagnosen og startet behandling med en av de minste effektive bremsemedisinene. Så tiltok sykdommen gradvis med kroniske symptomer og plager.
Forfatterne sier at «Nasjonal faglig retningslinje må revideres fortløpende i takt med fagutviklingen» og refererer til en artikkel av Fredrik Piehl. Han opplyser at levetiden er redusert med 7-14 år, og at nyere forskning tyder på at mesteparten av fallet i funksjonsnivå hos MS-pasienter tilkommer utenom attakker. Fravær av attakker kan derfor ikke betraktes som adekvat behandlingseffekt, og heller ikke av lesjoner på MR-bilder som har for lav oppløsning (1).
Livskvalitetssenkende symptomer og plager som MS-pasienter har mellom attakker, reflekterer sannsynligvis sykdomsaktivitet (2). Dette er i tråd med at mesteparten av fallet i funksjonsnivå tilkommer utenom attakker. Følgelig representerer vedvarende symptomer og plager behandlingssvikt.
Prognosen er dårlig og uforutsigbar, og taler imot bruk av de minst effektive bremsemedisinene og for å tilby cellegiftbehandling med stamcellestøtte (stamcellebehandling) til langt flere (1).
Jeg mener at forfatterne fremstiller stamcellebehandling skjevt. Cellegiftdosen ved stamcellebehandling av MS-pasienter er lavere enn den som vanligvis gis ved kreftsykdommer. I en fase III-studie oppnådde stamcellebehandling klart bedre resultater (3). To år etter stamcellebehandling hadde kun 10 % fått nytt attakk, mens 80 % hadde fått nytt attakk etter to års bremsemedisinbehandling. To år etter stamcellebehandling hadde drøyt 90 % fortsatt ikke tegn til sykdomsaktivitet (ikke attakk, nye lesjoner på MR-bilder eller dårligere funksjonsnivå), mens kun drøyt 10 % fortsatt ikke hadde tegn til sykdomsaktivitet etter to års bremsemedisinbehandling. De stamcellebehandlede fikk dessuten markant bedring i funksjonsnivå og livskvalitet, mens de bremsemedisinbehandlede ble markant dårligere.
Kriteriene for stamcellebehandling av MS er konsensusbasert, dvs. at nevrologer har bestemt dem uten nok dokumentasjon (1). Kriteriene er svært strenge, og skyldes etter min mening multinasjonale legemiddelfirmaers kjøp av innflytelse (1). Jeg mener at kronikken og forfatternes interessekonflikter også gjenspeiler dette.
Litteratur:
1. Rogne S. MS-behandlingen er ikke så effektiv. Tidsskr Nor Laegeforen 2020.
2. Rogne S. Kroniske MS-symptomer gjenspeiler sykdomsaktivitet i hjernen. Dagens Medisin 2020.
3. Burt RK, Balabanov R, Burman J et al. Effect of Nonmyeloablative Hematopoietic Stem Cell Transplantation vs Continued Disease-Modifying Therapy on Disease Progression in Patients With Relapsing-Remitting Multiple Sclerosis: A Randomized Clinical Trial. JAMA 2019; 321: 165-74.