Trond F. Aarre (born 1962) is a specialist in psychiatry and addiction medicine. He is head of department at Nordfjord Psychiatric Centre and is medical director of Mental Health Care, Førde Hospital Trust.
The author has completed the ICMJE form and reports no conflicts of interest.
()
1.
Raskind MA, Peskind ER, Chow B et al. Trial of Prazosin for post-traumatic stress disorder in military veterans. N Engl J Med 2018; 378: 507 - 17. [PubMed][CrossRef]
2.
Blanco C, Compton WM, Lopez MF. What is an addictive disorder? JAMA Psychiatry 2018; 75: 229 - 30. [PubMed][CrossRef]
Mead N, Lester H, Chew-Graham C et al. Effects of befriending on depressive symptoms and distress: systematic review and meta-analysis. Br J Psychiatry 2010; 196: 96 - 101. [PubMed][CrossRef]
13.
Holvast F, Massoudi B, Oude Voshaar RC et al. Non-pharmacological treatment for depressed older patients in primary care: A systematic review and meta-analysis. PLoS One 2017; 12: e0184666. [PubMed][CrossRef]
14.
Moran M. Bereavement exclusion criteria may be gone from new DSM edition. Psychiatr News 2011. E-publisert 21.10.2011.
15.
Ringen PA. Psykiatrien – hvor står du, hvor går du? Tidsskr Nor Legeforen 2018; [PubMed] [CrossRef].. [PubMed]
Fakhoury M. Revisiting the serotonin hypothesis: implications for major depressive disorders. Mol Neurobiol 2016; 53: 2778 - 86. [PubMed][CrossRef]
18.
Dalgard OS, Dowrick C, Lehtinen V et al. Negative life events, social support and gender difference in depression: a multinational community survey with data from the ODIN study. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol 2006; 41: 444 - 51. [PubMed][CrossRef]
19.
Hartz I, Skurtveit S, Steffenak AK et al. Psychotropic drug use among 0-17 year olds during 2004-2014: a nationwide prescription database study. BMC Psychiatry 2016; 16: 12. [PubMed][CrossRef]
20.
Kringlen E, Torgersen S, Cramer V. Mental illness in a rural area: a Norwegian psychiatric epidemiological study. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol 2006; 41: 713 - 9. [PubMed][CrossRef]
21.
Quintana DS, Steen NE, Andreassen OA. The promise of intranasal esketamine as a novel and effective antidepressant. JAMA Psychiatry 2018; 75: 123 - 4. [PubMed][CrossRef]
22.
Illich I. Medical nemesis. 1974. J Epidemiol Community Health 2003; 57: 919 - 22. [PubMed][CrossRef]
Comments
( 1 )
Dette kommentarfeltet modereres, men kommentarer blir ikke redaksjonelt behandlet ut over å sikre at de følger retningslinjer for vårt kommentarfelt.
Interessant og godt om viktig bok. Jeg undres over to forhold: For ikke-medisinere kan det være vanskelig å fortstå de harde frontene mellom en nevroinfallsvinkel til forskning og behandling av psykisk lidelse, og en gruppe som er opptatt av kontekstuelle og subjektivt opplevde årsaksfaktorer. Hvorfor blir det så lett enten-eller, istedetfor både-og? Hvorfor så steile motsetninger? Skulle tro det var om å gjøre å forstå nettopp sammenhenger mellom ulike aspekter i biologi og ulike aspekter ved ytre betingelser. Altså det motsatte av reduksjonisme. Nå er reduksjonistiske problemstillinger lettere å forske på, selvsagt. Men de gir et snevert bilde.
Og ved psykiske lidelser: Boka er (med rette) kritisk til ensidig medikamentell behandling av slike. Det er ofte ikke en resept en ønsker å bli møtt av på et legekontor. Min erfaring er at mange leger skriver rundhåndet og lett ut for eksempel antidepressiva. Det går raskt, og legen har kanskje ikke all verdens tid eller kompetanse i å møte de personlige problemstillingene pasienten kommer med. På den annen side: Å fjerne all psykofarmaka for alle tilstander ville antakelig være å helle barnet ut med badevannet. Igjen - ikke et enten-eller.
This article was published more than 12 months ago and we have therefore closed it for new comments.
If you do not see the PDF file or want to save the file, you can right-click on the PDF icon. Select «Save target / file as ...» and then retrieve the PDF file in, for example, Acrobat Reader.
Interessant og godt om viktig bok. Jeg undres over to forhold: For ikke-medisinere kan det være vanskelig å fortstå de harde frontene mellom en nevroinfallsvinkel til forskning og behandling av psykisk lidelse, og en gruppe som er opptatt av kontekstuelle og subjektivt opplevde årsaksfaktorer. Hvorfor blir det så lett enten-eller, istedetfor både-og? Hvorfor så steile motsetninger? Skulle tro det var om å gjøre å forstå nettopp sammenhenger mellom ulike aspekter i biologi og ulike aspekter ved ytre betingelser. Altså det motsatte av reduksjonisme. Nå er reduksjonistiske problemstillinger lettere å forske på, selvsagt. Men de gir et snevert bilde.
Og ved psykiske lidelser: Boka er (med rette) kritisk til ensidig medikamentell behandling av slike. Det er ofte ikke en resept en ønsker å bli møtt av på et legekontor. Min erfaring er at mange leger skriver rundhåndet og lett ut for eksempel antidepressiva. Det går raskt, og legen har kanskje ikke all verdens tid eller kompetanse i å møte de personlige problemstillingene pasienten kommer med. På den annen side: Å fjerne all psykofarmaka for alle tilstander ville antakelig være å helle barnet ut med badevannet. Igjen - ikke et enten-eller.