A system based on personal resources
The next two months on crutches, living in a block of flats without a lift and with icy pavements outside, taught me this about free choice of providers: the service might be efficient for me personally, but it is not necessarily efficient at a societal level because not everybody has the resources to benefit from it.
I had to make sure somebody was with me the first night after the operation. «What if I were on my own?» I asked the pleasant nurse who fed me coffee and biscuits to help me come round from the anaesthetic. «They would not have been able to offer you a service» was the reply. Safely home, I wondered who was responsible for me if something went wrong in a Norway closed over the Christmas holidays? The private provider was closed. My surgeon was on holiday and even though I had a phone number, I had no information regarding what she could do in case of an emergency. My GP operated Christmas holiday opening times. A precautionary Google search reported an absence of any appointment system and four-hour waiting times at the accident and emergency department, that they have no access to patient records from other services, and that it is recommended I bring the relevant papers myself. It was thus an advantage to be fit and to have good support at home.
The system of which my brilliant service was a part suddenly seemed less than user-friendly. I missed Scotland. There my GP would have been responsible for my follow-up even during holiday periods. In the event of an acute crisis, a member of an extended primary care team would have helped with advice and information, and if necessary arranged a hospital admission and ambulance. Outside surgery opening hours (8 a.m. to 6 p.m.) the emergency service is coordinated with the GP. A telephone call puts the patient in touch with somebody who can find the patient records electronically. Admission to hospital can be arranged without the patient having to attend for a consultation.
The time came for a two-month check-up. I needed X-rays from a private provider – an extra trip , in and out of a taxi, across icy pavements. I had to pay for the X-rays and take them along to the appointment myself. In Scotland an appointment with a specialist is coordinated with the X-ray department at the same hospital, under the same roof and on the same day. The X-rays are transferred electronically to the specialist immediately.
Flott kommentar. Det er en myte i samfunnet om kortere ventetider i det private. På Helsenorge.no finner man raskt ut at det aller meste av ortopedisk kirurgi nesten ikke har ventetider. I hvert fall dagkirurgiske inngrep og protesekirurgi. Med røntgen under samme tak og så videre. Jeg synes det er fint at du skiftet fastlege. Vedkommende virket ikke spesielt godt orientert om tilbudene du burde fått. Fire uker matcher de fleste sykehus.
Mange takk for svar! Under "fritt behandlingsvalg" på helsenorge.no ser det ut til at ventetiden for vurdering av hallux valgus varierer fra 2 til 100 uker, med 18 behandlingssteder med ventetid på over 18 uker (1). Som du antyder, ser det ikke ut til at private utøvere har mye korte ventetider enn offentlige. Jeg kunne ha fått behandling av en offentlig utøver med en helt akseptabel ventetid og innen rimelig rekkevidde.
Litteratur viser at "fritt valg" ytterst sjelden skjer ved at pasienter sitter alene og grubler over komparativ evidens om kvalitet og resultater hos ulike utøvere, og så etter nøye vurdering ber om henvisning på det grunnlaget. I mitt tilfelle var det min fastlege som valgte, ikke jeg (2). Fastleger har en meget viktig rolle når det gjelder "fritt valg" der valg foreligger. I tillegg til råd fra helsepersonale de kjenner og stoler på, bruker pasienter også egen erfaring og råd og informasjon fra kjente hvis de skal velge tjenester. Evidens antyder videre at pasienter kan være for "fritt valg" i teorien, men når det kommer til stykket velger de helst den nærmeste offentlige tjeneste såframt denne ikke har et spesielt dårlig rykte, pasienter og deres kjente ikke har spesielt dårlige erfaringer eller inngrepet det dreier seg om er av meget spesiell art. Til sist er det sjelden at utøvere konkurrerer seg imellom for å tiltrekke pasienter, men at de deler markedet mellom seg.
Helse.no viser at variasjonen i ventetider på hallux valgus vurdering er utrolig stor. Med liten grad av konkurranse tjenester imellom er det lite sannsynlig at de med høye ventelister vil tvinges bort og ventetiden jevnes ut mot et akseptabelt nivå over hele linjen. Pasienter ser ut til å ville ha tjenester av god kvalitet i nærområder. Konkurranseutsetting krever mye ressurser. Hvorfor ikke bruke ressursene på å sørge for at pasienter, som er skattebetalere og dermed betaler for tjenestene, får det det vi helst vil velge: et oversiktlig antall gode og integrerte tjenester i nærområdet, med rimelige ventetider? Og der gode tjenester med rimelige ventetider er tilgjengelige for alle, ikke bare dem med ressurser til å holde alle bitene på plass.
Litteratur
1. Helsenorge.no. Ventetider for fot, hallux valgus. https://helsenorge.no/velg-behandlingssted/ventetider-for-behandling?bid=250 (14.03.16)
2. Victoor A, Delnoij DMJ, Friele RD et al. Determinants of patient choice of healthcare providers: a scoping review. BMC Health Services Research 2012 12:272