Feed
Høyde, vekt og fødselsvekt har økt i den norske befolkningen. Eksisterende referansetabeller for aldersbestemmelse og fostermålinger er ofte kritisert for systematiske feil, studiedesign og statistisk metode. Målsettingen med studien var derfor å etablere nye referansetabeller.
650 friske kvinner med regelmessig menstruasjon ble undersøkte med ultralyd 4 – 5 ganger i svangerskapet. Målingene la grunnlag for nye referanseverdier for alders- og terminbestemmelse i svangerskapsuke 10 – 24 og vekstkurver for svangerskapsuke 10 – 42. Maternelle og føtale faktorers innvirkning på referansekurvene ble også undersøkt. Det ble utviklet modeller som justerte for slike faktorer.
Mer enn to av ti voksne i Oslo har en eller annen form for kroniske hudplager.
Florence Dalgard har i avhandlingen Skin morbidity in the community: prevalence and associations with sociodemgraphic and psycho-social factors among adults in Oslo satt dermatologi inn i et samfunnsmedisinsk perspektiv. 18 000 voksne personer fra Helseundersøkelsen i Oslo deltok i studien ved å fylle ut spørreskjema om kronisk hudsykdom med utgangspunkt i selvopplevde plager. I tillegg ble det hentet inn opplysninger om generell helse, livsstil og psykisk helse.
25 % av kvinnene og 22 % av mennene rapporterte om kroniske hudplager. Drøyt 8 % rapporterte om kløe. Unge mennesker og personer med lavere sosioøkonomisk status så ut til å være mest utsatt og personer fra andre verdensdeler hadde oftere kroniske hudplager enn etniske nordmenn.
– Det er overraskende at så mange plages, sier Dalgard.
Pasienter med alvorlige søvnproblemer får bedret søvnmønster etter lysbehandling om morgenen.
Man antar at nakkeslengskade utgjør ca. 30 % av alle trafikkskader. Antall nye tilfeller i Norge anslås til 1/1000 per år, og hyppigheten har vært økende de siste 20 årene. Langtidsoppfølging viser at 25 – 50 % har permanente plager i form av hode- og nakkesmerte, innskrenket bevegelighet, svimmelhet og ulike former for funksjonssvikt etter slik skade. 10 – 15 % blir sterkt handikappet og ute av arbeid.
Til tross for omfattende forskning er nakkeslengskadens natur fortsatt ukjent, og det finnes ingen undersøkelse som har påvist skade, verken i skjelett eller bløtvev. Mange pasienter har av den grunn følt seg mistrodd og opplever seg dårlig ivaretatt av helsevesenet.
Fertilitetsproblemer, menstruasjonsforstyrrelser og hormonforstyrrelser er ikke uvanlig blant mennesker med epilepsi. Skyldes dette sykdommen eller medikamentene?
Personer med nedsatt funksjon av enzymet tryptofanhydroksylase i hjernen kan være mer disponert for alvorlig depresjon.
De siste 20 årene har insidensen av kronisk nyresvikt gradvis økt, og i 2002 utviklet 419 pasienter i Norge terminal nyresvikt. Avhandlingen består av fire relativt ulike epidemiologiske studier av risikofaktorer for utvikling og progrediering av nyresykdom. Jeg vil omtale disse studiene hver for seg.
Ole Rikard Haavet, dr.med.
Adolescents at risk: the impact of contextual and individual factors on health. A study of 10th grade pupils in Oslo, Norway. Utgår fra Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin. Disputas 14.6. 2005.
Hanne Dagfinrud, dr.philos.
Ankylosing spondylitis: disease impact and research evidence of physiotherapy interventions. Utgår fra Seksjon for helsefag. Disputas 17.6. 2005.
T-hjelpeceller spiller en sentral rolle i immunresponsen mot lymfomer og myelomatose.
Katrin Ulrike Lundin har studert hvilken betydning T-hjelpeceller spiller i bekjempelsen av B-cellekreft i en musemodell. Resultatene er presentert i avhandlingen Idiotype-specific CD4+ T cells in protection against B lymphoma and myeloma.
– Vi hadde lenge hatt en mistanke om at idiotypespesifikke CD4-positive T-celler er viktige i kroppens immunsvar mot B-cellekreft, sier Lundin til Tidsskriftet.
Studien ble gjennomført med mus som bare hadde én idiotypespesifikk T-cellereseptor, slik at alle CD4-positive T-celler kunne gjenkjenne idiotypen. Det viste seg at musene var beskyttet mot B-cellekreft som uttrykte idiotypen. Mus uten T- eller B-celler som hadde fått idiotypepositivt B-lymfom, kunne kureres ved injeksjon av idiotypespesifikke T-hjelpeceller.
Brystkreft forekommer hos ca. 13 % av alle kvinner i Europa, og over halvparten dør av denne sykdommen. Den selektive østrogenreseptormodulatoren tamoksifen er et førstehåndslegemiddel i behandlingen av brystkreft. Det har så vel østrogenagonistiske som -antagonistiske egenskaper avhengig av dose og målorgan. Man antar at effekten på brystkreft primært skyldes midlets østrogenantagonistiske egenskaper. Tamoksifen er hittil det eneste legemidlet som er godkjent for bruk i forebygging av kreft, og brukes i USA for å hindre utvikling av brystkreft hos kvinner som har høy risiko for å få denne sykdommen.
Det har ikke foreligget gode studier som tar sikte på å finne frem til optimal dosering av tamoksifen. Dette er av betydning fordi de østrogenagonistiske effektene kan gi alvorlige bivirkninger, bl.a. tromboembolisk sykdom og endometriecancer. Disse bivirkningene kan begrense anvendelsen av tamoksifen som profylakse mot brystkreft hos friske kvinner.