Feed
Kirurgien er snart overflødig når det gjelder behandling av enklere medfødte hjertefeil. Kateterbaserte behandlingmetoder gir mindre smerte og ingen rekonvalesens.
Ny forskning viser at komplementsystemet kan ha overordnet funksjon i inflammasjonsprosessen.
Sviktende blodforsyning (iskemi) er en av de hyppigste årsaker til sykdom og død. Skal vi kunne bedre mulighetene for overlevelse, må iskemi oppdages før skadene i vevet er blitt irreversible. Dessverre er vi fortsatt i mangel av pålitelige overvåkingsmetoder for organiskemi. Hensikten med doktorgradsarbeidet har vært å undersøke om kontinuerlige tensjonsmålinger av karbondioksid (pCO₂) kan bli benyttet til å bestemme når blodforsyningen til enkeltorganer er kritisk lav.
I nyre, tynntarm og muskelvev på dyr målte vi betydelige økninger i pCO₂ når blodtilførselen ble redusert eller fullstendig avstengt. Stigningen i pCO₂ sammenfalt med melkesyredanning og avtakende oksygenforbruk i vevet, med andre ord når blod- og oksygentilbudet var kritisk lavt.
Arbeid med produksjon av nikkel er kjent for å gi økt risiko for lungekreft. Hensikten med avhandlingen var å undersøke kreftrisikoen ved innånding av nikkel og ulike typer nikkelforbindelser justert for annen yrkeseksponering og for røykevaner. Arbeidet består av eksponeringsvurderinger, en pasient-kontroll-studie, og en oppfølgingsstudie av lungekreft for perioden 1953 – 2000.
Kreftforekomsten ble undersøkt blant 5 300 ansatte med minst ett års tjeneste. Det ble diagnostisert 267 tilfeller av lungekreft til og med år 2000, og det er 2,6 ganger mer enn ventet på bakgrunn av de nasjonale ratene for menn (standardisert insidensratio 2,6; 95 % konfidensintervall 2,3 – 2,9). Etter en stor omlegging av produksjonen i 1978 ble arbeidsmiljøet ved nikkelverket mye bedre. Men det er for tidlig å se resultatene i form av mindre lungekreft. Tallene tyder på at skadelig påvirkning kan ha skjedd også de første årene etter 1978.
Vi har mindre kontroll over helsen vår enn vi liker å tro. Uflaks er den viktigste årsaken til nesten all sykdom.
Det mener Ståle Fredriksen, som i sin avhandling Bad luck and the tragedy of modern medicine konkluderer med at pasientene ikke alltid kan beskyldes for å være ansvarlig for egen sykdom.
– Jeg har lenge tenkt at det er noe galt med den gjengse måten man tenker risiko på. Vi må ta på alvor det som er utenfor vår kontroll, for det er relativt mye, sier Fredriksen, som i avhandlingen har satt begreper fra filosofien inn i en medisinsk kontekst.
Konstitusjonell uflaks er kanskje den viktigste formen, og den skyldes at årsakene til sykdommen ikke kan forandres. Eksempler er arv og medfødte sykdommer.
Forekomsten har økt gradvis de siste ti årene, særlig i Vesten. Unormale reaksjoner på mat forekommer hos ca. 25 % av befolkningen, men ekte matallergi bare hos 1 – 2 % av voksne (8 % hos barn under tre år). Dette er et betydelig helseproblem, og det er viktig å skille mellom allergi og andre årsaker. Sykdommer og feilreguleringer i mage-tarm-systemet kan gi symptomer som både pasient og lege feiltolker som forårsaket av mat. Psykiske mekanismer spiller også en viktig rolle. Diagnostiseringen er basert på sykehistorie og allergitesting med prikktest, total- og spesifikk IgE-nivå i serum, provokasjoner og andre supplerende undersøkelser. Det er usikkert hvilke metoder som er best, og man mangler egnede objektive mål. Lenge har dobbeltblind provokasjonstest vært gullstandard, nå er det tvil om dette – den er basert på subjektive symptomer, er tidkrevende og tungtvint.
Kvinner som er blitt utsatt for seksuelle overgrep i barndommen sliter med atskillige problemer flere år etter endt psykoterapi.
Det konkluderer Dawn Elizabeth Peleikis med i doktoravhandlingen Women who were sexually abused as children: aspects of functioning after therapy. Peleikis er overlege ved Alna distriktspsykiatriske senter og har undersøkt situasjonen flere år etter psykoterapi hos voksne kvinner som var utsatt for seksuelle overgrep i barndommen. Hun har sett på 23 studier rundt effekten av psykoterapi hos denne gruppen kvinner, og intervjuet 112 kvinner som har gått i poliklinisk psykoterapi, halvparten utsatt for seksuelle overgrep som barn, halvparten ikke.
Nye teknikker innen vevsdoppler ekkokardiografi kan gi flere pasienter bedre diagnose og behandling.
Peter Schuster har i arbeidet med avhandlingen Restoring left ventricular synchrony in the failing heart by cardiac resynchronization therapy: a study based on a new colour doppler tissue imaging technique brukt ny vevsdopplerteknologi til å undersøke kontrakturmønsteret hos friske personer og pasienter med alvorlig hjertesvikt.
– Hos friske personer skjedde kontrakturen i venstre ventrikkel synkront. Hos dem som var syke, var kontraksjonsmønsteret asynkront og helt annerledes, selv hos noen uten skader i det elektriske ledningssystemet, sier Schuster til Tidsskriftet.
Hjertesvikt som følge av akutt hjerteinfarkt, høyt blodtrykk eller klaffelidelser er en av de vanligste innleggelsesdiagnoser ved sykehus i den vestlige verden. Tilstanden domineres av manglende pumpeevne og fører til aktivering av en rekke kompenseringsmekanismer. Hovedsymptomene er utmattelse og økende grad av tung pust. Moderne medisinsk behandling har bedret prognosen og redusert symptomene i denne pasientgruppen de siste ti årene. Trening ble tidligere ansett som uforsvarlig for disse pasientene da man mente dette ville føre til en ytterligere forverring av hjertets pumpeevne. De senere årene har man imidlertid blitt klar over at inaktivitet førte til forverring av sykdommen med økende sykelighet og dødelighet til følge. Avhandlingen belyser effekten av trening på pasienter med stabil hjertesvikt og er basert på seks artikler publisert i internasjonale tidsskrifter.
Ragna Sannerud, Ph.D.
Mapping the dynamic organisation of the pre-Golgi intermediate compartment: studies on functionally distinct subdomains in living and differentiating cells. Utgår fra Institutt for biomedisin, Det medisinske fakultet. Disputas 10.5. 2005.
Henry Wamani, Ph.D.
Malnutrition and child health inequalities: the case of Uganda and sub-Saharan Africa. Utgår fra Senter for internasjonal helse. Disputas 25.5. 2005.