Feed
Pasienter med endetarmskreft som behandles med stråleterapi eller kirurgi, har relativt god livskvalitet etter endt behandling.
Autoimmun hemolytisk anemi inndeles i varme- og kuldeantistofftyper. Ved kuldeantistofftypene er autoantistoffene kuldeagglutininer. Kuldeantistoffbetinget hemolytisk anemi som ikke skyldes akutt infeksjon, kalles kronisk kuldeagglutininsykdom. Man skiller mellom primær og sekundær form. Ved den primære formen har man tradisjonelt ikke kunnet påvise noen tilgrunnliggende sykdom, mens den sekundære formen er assosiert med malign sykdom, oftest non-Hodgkins lymfom. Konvensjonell medikamentell behandling av kronisk kuldeagglutininsykdom har liten effekt.
Arbeidet har tatt sikte på å belyse kliniske, hematologiske, immunologiske, histologiske og væskestrømscytometriske aspekter ved sykdommen. Et annet hovedmål var å fremsette behandlingsforslag på grunnlag av disse funnene og studere effekten.
Thien Van Do
Fish hypersensitivity: Immunological and molecular studies of allergens from Atlantic salmon, Atlantic cod and Alaska pollack. Utgår fra Allergiforskningsgruppen, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Universitetssjukehus. Disputas 22.2. 2005.
Øystein Erlend Olsen
Radiography following perinatal death: population-based studies. Utgår fra Institutt for kirurgiske fag, Universitetet i Bergen. Disputas 18.2. 2005.
Sykehusleger og allmennleger samhandler for dårlig. Det går utover kvaliteten på den medisinske dokumentasjonen.
Dette er noe av konklusjonen til forsker og sosiolog Robert Myrvang ved Nasjonalt senter for telemedisin. I sin doktoravhandling belyser han samhandling mellom sykehus og legekontor og undersøker hvordan samhandlingsbetingelsene endres ved overgang fra papirbasert til elektronisk utveksling. I undersøkelsen anvendes henvisninger og epikriser som eksempel og illustrasjon.
Avhandlingen viser at sykehuslegene i epikrisene ofte dokumenterer for interne formål. Jo mer organfokusert sykehusmedisinen er, jo større synes avstanden til allmennmedisinens breddetilnærming å være. Imidlertid er ikke bildet entydig. De kirurgiske fagene etablerer seg lengst unna allmennmedisinen. Indremedisinerne kommuniserer bedre med allmennlegene fordi fagområdene likner i sin faglige innretning.
Inger Rudvin, dr.scient.
Putative magnocellular and parvocellular contributions to the visual evoked potential. Utgår fra Institutt for fysikk, Fakultet for naturvitenskap og biologi. Disputas 13.9. 2005.
Vegard Heimly Brun, dr.philos.
Routes to spatial memory in hippocampal place cells. Utgår fra Senter for hukommelsesbiologi, Psykologisk institutt, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Disputas 29.6. 2005.
Sturla Molden, Ph.D. i nevrovitenskap.
Quantitative analyses of single units recorded from the hippocampus and entorhinal cortex of behaving rats. Utgår fra Institutt for nevromedisin, Det medisinske fakultet. Disputas 23.2. 2005.
Risikoen for depresjon øker med alderen og rammer flere i 80-årene enn i 20-årene. Tidligere har man trodd det var motsatt.
Psykiater Eystein Stordal bygger sin doktoravhandling, Aspects of the epidemiology of depressions based on self-rating in a large general health study, på selvrapportert depresjon fra 60 000 personer i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) fra 1995 – 97. I aldersgruppen 20 – 29 år rapporterte 4 % om depresjon, mens i gruppen over 80 år var hele 20 % deprimerte. Graden av depresjon er målt ved hjelp av Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS). Rundt en tredel av eldre med somatiske helseproblemer rapporterer om angst og/eller depresjon, men det er stor forskjell ut fra hvilke helseproblemer pasienten har. Sammenhengen varierer fra 21 % ved høyt blodtrykk til 43 % ved fibromyalgi.
Tidligere arbeider har vist at N-substituerte oligopeptider hemmer normal- og svulstvekst, sannsynligvis som signalsubstanser (chaloner) i et vekstregulatorisk negativt feedbacksystem. Det blir antatt at denne typen vekstregulatorer regulerer organstørrelsen både ved normal slitasje og ved gjenvekst av skadet vev. I tillegg hemmer de veksten av kreftceller implantert i mus, og har derfor et potensial i kreftbehandlingen.
Dette er HIV-smittede kvinners vanskelige valg av spedbarnsernæring i Kilimanjaro-regionen, Tanzania. Av over en million HIV-smittede barn kommer de fleste fra utviklingsland, særlig fra Afrika, og de er blitt smittet av sin mor (under graviditet, ved fødsel eller via brystmelk). Strategier for å redusere smitten er blitt introdusert i i-land, men disse strategiene er ofte urealistiske i u-land. HIV/AIDS-epidemien og risikoen for HIV-smitte via morsmelk har på en dramatisk måte endret forutsetningene for ammearbeidet i ressursfattige land. Amming øker risikoen for overføring av HIV-viruset, men nyere studier har vist at eksklusiv amming kan minske risikoen.
Etter introduksjonen av kombinasjonsbehandling er dødeligheten hos HIV-smittede redusert med hele 80 %.
Det viser en studie som overlege og spesialist i infeksjonssykdommer Vidar Ormaasen har utført blant 1 200 pasienter ved Infeksjonsmedisinsk avdeling ved Ullevål universitetssykehus i perioden 2000 - 04.
Kombinasjonsbehandling ble introdusert i Norge i 1996, og siden da har dødeligheten blant HIV-smittede gått betydelig ned, ifølge Ormaasens doktoravhandling Studies on mortality, morbidity and predictors of clinical outcome in HIV infected individuals in Oslo. Men til tross for en nedgang i dødeligheten, er det fremdeles fire ganger høyere dødelighet i denne pasientgruppen sammenliknet med befolkningen ellers.