Feed
Inger Rudvin, dr.scient.
Putative magnocellular and parvocellular contributions to the visual evoked potential. Utgår fra Institutt for fysikk, Fakultet for naturvitenskap og biologi. Disputas 13.9. 2005.
Vegard Heimly Brun, dr.philos.
Routes to spatial memory in hippocampal place cells. Utgår fra Senter for hukommelsesbiologi, Psykologisk institutt, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Disputas 29.6. 2005.
Sturla Molden, Ph.D. i nevrovitenskap.
Quantitative analyses of single units recorded from the hippocampus and entorhinal cortex of behaving rats. Utgår fra Institutt for nevromedisin, Det medisinske fakultet. Disputas 23.2. 2005.
Risikoen for depresjon øker med alderen og rammer flere i 80-årene enn i 20-årene. Tidligere har man trodd det var motsatt.
Psykiater Eystein Stordal bygger sin doktoravhandling, Aspects of the epidemiology of depressions based on self-rating in a large general health study, på selvrapportert depresjon fra 60 000 personer i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) fra 1995 – 97. I aldersgruppen 20 – 29 år rapporterte 4 % om depresjon, mens i gruppen over 80 år var hele 20 % deprimerte. Graden av depresjon er målt ved hjelp av Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS). Rundt en tredel av eldre med somatiske helseproblemer rapporterer om angst og/eller depresjon, men det er stor forskjell ut fra hvilke helseproblemer pasienten har. Sammenhengen varierer fra 21 % ved høyt blodtrykk til 43 % ved fibromyalgi.
Tidligere arbeider har vist at N-substituerte oligopeptider hemmer normal- og svulstvekst, sannsynligvis som signalsubstanser (chaloner) i et vekstregulatorisk negativt feedbacksystem. Det blir antatt at denne typen vekstregulatorer regulerer organstørrelsen både ved normal slitasje og ved gjenvekst av skadet vev. I tillegg hemmer de veksten av kreftceller implantert i mus, og har derfor et potensial i kreftbehandlingen.
Dette er HIV-smittede kvinners vanskelige valg av spedbarnsernæring i Kilimanjaro-regionen, Tanzania. Av over en million HIV-smittede barn kommer de fleste fra utviklingsland, særlig fra Afrika, og de er blitt smittet av sin mor (under graviditet, ved fødsel eller via brystmelk). Strategier for å redusere smitten er blitt introdusert i i-land, men disse strategiene er ofte urealistiske i u-land. HIV/AIDS-epidemien og risikoen for HIV-smitte via morsmelk har på en dramatisk måte endret forutsetningene for ammearbeidet i ressursfattige land. Amming øker risikoen for overføring av HIV-viruset, men nyere studier har vist at eksklusiv amming kan minske risikoen.
Etter introduksjonen av kombinasjonsbehandling er dødeligheten hos HIV-smittede redusert med hele 80 %.
Det viser en studie som overlege og spesialist i infeksjonssykdommer Vidar Ormaasen har utført blant 1 200 pasienter ved Infeksjonsmedisinsk avdeling ved Ullevål universitetssykehus i perioden 2000 - 04.
Kombinasjonsbehandling ble introdusert i Norge i 1996, og siden da har dødeligheten blant HIV-smittede gått betydelig ned, ifølge Ormaasens doktoravhandling Studies on mortality, morbidity and predictors of clinical outcome in HIV infected individuals in Oslo. Men til tross for en nedgang i dødeligheten, er det fremdeles fire ganger høyere dødelighet i denne pasientgruppen sammenliknet med befolkningen ellers.
I de senere år har vi sett en tendens til at ungdom i økende grad deltar i organisert sport. På samme måte har vi i etterkrigstiden sett en kraftig økning av antall skiløpere i alpinanlegg og en økning av antall idrettsskader som følge. En overtreningsskade (belastningsskade) som tidligere var sjelden i denne aldersgruppen, er forårsaket av gjentatte tilfeller av småskader under trening – i motsetning til en skade som gjerne består av et større skadetilfelle. Avhandlingen omfatter tre epidemiologiske studier og er basert på fem publikasjoner.
Selv om langt flere opereres for abdominalt aortaaneurisme i dag enn for 20 år siden, ser det ut til å være en underbehandling av kvinner.
Dawn Elisabeth Peleikis, dr.med.
Women who were sexually abused as children: aspects of functioning after therapy. Utgår fra Aker universitetssykehus, Det medisinske fakultet. Disputas 1.4. 2005.
Kristin Lund, dr.med.
Effects of experimental hydrogen fluoride exposure on upper and lower airways in healthy volunteers. Utgår fra Lungemedisinsk avdeling, Rikshospitalet, Det medisinske fakultet. Disputas 15.4. 2005.
Når dyr og mennesker vokser, skjer knoklenes lengdevekst ved at en spesiell type brusk, den enkondrale brusken eller tilvekstbrusken, danner nytt vev. Slik brusk finnes under leddbrusken på epifysene og i vekstlinjene. Veksten skjer ved at bruskvevet som dannes, brukes som en forskaling for beincellene, slik at det omformes til mineralisert beinvev. Denne prosessen kalles enkondral forbeining.
Gjennom årene er det blitt undervist at brusk mangler blodkar og dermed ikke er avhengig av blodtilførsel. Blodkarene i de såkalte karkanalene i tilvekstbrusken ble imidlertid beskrevet så tidlig som på 1700-tallet. Men de har i liten grad vært gjenstand for oppmerksomhet og er dermed heller ikke satt i forbindelse med noen sykdom. Først i 1980-årene ble det fremsatt teorier om at disse kunne spille en rolle i utviklingen av osteokondrose.