Feed
Ved forrige århundreskifte var tuberkulose antakelig en sjelden sykdom i Botswana. I dag er insidensen av tuberkulose i landet blant de høyeste i verden. Historisk skyldes dette i stor grad migrasjon av mannlig arbeidskraft til gruveindustrien i Sør-Afrika. Arbeiderne ble smittet i gruvene og brakte smitten tilbake til hjemlandet. De siste ti år har HIV-epidemien bidratt sterkt til økt tuberkuloseforekomst. Botswana har nå verdens høyeste HIV-prevalens.
I en delstudie ble HIV-forekomst, og dødelighet i relasjon til HIV-status, undersøkt blant tuberkulosepasienter. Ettårsdødelighet blant HIV-positive var langt lavere enn det som til da var beskrevet fra andre afrikanske land. Dette må tilskrives et velfungerende tuberkuloseprogram.
Tidligere studier har vist en økt risiko for depresjon, selvmord og rusmiddelbruk blant leger. Prevalens og prediktorer av psykiske problemer i representative utvalg av medisinske studenter og unge leger er lite undersøkt, og det er uklart om problemene skyldes individuell sårbarhet og/eller uheldige studie-/yrkesfaktorer.
Avhandlingen bygger på en spørreskjemaundersøkelse i to landsomfattende utvalg av medisinske studenter, ett i første året (n = 379) og ett i siste året (n = 522) av studiet, den siste kohorten er fulgt opp ett og fire år senere.
Svangerskapsanemi er en av de viktigste risikofaktorer for sykdom og død blant mødre og nyfødte i fattige land. Avhandlingen bygger på fem delstudier av prevalens, sesongvariasjon og etiologi av svangerskapsanemi, maternell ernæringsstatus og svangerskapsutfall.
Vi undersøkte prevalensen av anemi blant kvinner som kom til Patan Hospital, Katmandu, for førstegangs svangerskapskontroll i en ettårsperiode. Blant 2 280 gravide som ikke hadde tatt jern eller folattilskudd før kontroll, hadde 62 % anemi (hematokrit £ 33 %) og 4 % alvorlig anemi (hematokrit £ 24 %).
Kateterbasert trombolytisk behandling er et etablert alternativ til konvensjonell karkirurgi i behandlingen av tette arterier og bypasser til underekstremitetene. Hensikten med avhandlingen var å studere ulike kliniske og angiografiske forhold knyttet til utfallet av behandlingen. I tillegg, siden det meste av vår kunnskap om danning, sammensetning og oppløsning av fibrin stammer fra eksperimenter in vitro, ønsket vi å studere de samme fenomener in vivo.
De siste tiår har de fleste gravide vært yrkesaktive, og majoriteten fortsetter i jobb etter fødselspermisjonen. Høyt sykefravær blant gravide arbeidstakere kan tolkes som tegn på mangler i den svangerskapsrelaterte lovgivingen og/eller dens praktisering. Tidligere studier har vist at sykmelding av gravide er assosiert med arbeidsforhold, noe som gir mulighet for forebygging gjennom tilrettelegging av arbeidet. Hovedformålet med avhandlingen var å identifisere arbeidsrelaterte forhold som fremmer eller hemmer gravides mulighet til å være i arbeid frem til fødselspermisjonens start. Arbeidet er basert på materiale fra to studier: en landsomfattende spørreskjemaundersøkelse til alle som fødte i Norge seks uker høsten 1989, og en intervensjonsstudie i en kirurgisk avdeling og en statlig etat i Oslo 1993 – 97.
En klar hornhinne er en absolutt forutsetning for normalt syn. Overflatecellene i øyets hornhinne har en svært ensartet oppbygning og er avhengig av en balansert tilvekst og nedbrytning. Ytre faktorer (f.eks. UV-stråling, kjemiske stoffer, mekanisk skade), inflammasjon og infeksjon er årsak til nedsatt syn eller blindhet hos mange pasienter. Hensikten med avhandlingen var å studere regenerative forhold i øyets hornhinneepitel etter påvirkning av ulike ytre faktorer.
Myasthenia gravis er en autoimmun sykdom som hovedsakelig er forårsaket av antistoffer mot acetylkolinreseptor (AChR) i den postsynaptiske muskelmembranen. Andre ikke-AChR muskelantistoffer, mot titin og ryanodinreseptor (RyR) forekommer i tillegg hos mange pasienter med denne sykdommen.
Avhandlingen belyser forekomsten av disse muskelantistoffene og deres relasjon til sykdommens alvorlighetsgrad hos pasienter med tidlig (før 50 år) og sen (50 år eller eldre) sykdomsdebut, samt pasienter med tymom. Den omhandler også IgG subklassedistribusjonen og potensielle mekanismer for immunulogiske skadevirkninger av titin- og RyR-antistoffene. Antistoffene ble detektert med radioimmunoassay (RIA), ELISA, Western blot, og immunfluorescensteknikk. Alvorlighet av myasthenia gravis ble gradert ved kliniske skalaer (Osserman; ADL-MG).
Effekten av pasientopplæring ved astma og kronisk obstruktiv lungesykdom er tidligere ikke undersøkt i en og samme studie. 140 pasienter med astma (n = 78) eller kronisk obstruktiv lungesykdom (n = 62) henvist fra primærlege, ble randomisert ved vår lungepoliklinikk etter ferdig utredning og behandling. Kontrollgruppen gikk rett tilbake til oppfølging hos primærlege, mens intervensjonsgruppen fikk opplæring før slik oppfølging. Personer i intervensjonsgruppen fikk fire timer fellesopplæring og 1 – 2 individuelle opplæringstimer hos både sykepleier og fysioterapeut. En behandlingsplan ble utviklet med sikte på tidlig intensivering av medisineringen ved forverring av sykdommen. Oppfølgingsperioden var 12 måneder.
Hjerneslag er den tredje hyppigste årsaken til død og den vanligste årsaken til uførhet hos eldre. Manglende mål på hyppigheten (insidensen) av hjerneslag i Norge har vært et savn, både med tanke på helsetjenesteplanlegging og evaluering av det forebyggende arbeidet vi driver, f.eks. blodtrykksbehandling. For å vurdere den enkeltes risiko for å få hjerneslag, er det nødvendig å vite hvor hyppig hjerneslag rammer i ulike kjønns- og aldersgrupper. Insidensberegningene vil også være viktige som grunnlagsdata for helsetjenesteplanleggere.
Hensikten med denne avhandlingen har vært å undersøke om det er årstidsvariasjon i forekomsten av ulike former for atferd og av psykiske lidelser hos barn og voksne i Norge. Videre er eventuelle statistiske sammenhenger mellom atferd og dagslengde gjennom året undersøkt. Til sist er forskjeller i årstidsrytme knyttet til breddegrad, alder og kjønn undersøkt. Antallet hendelser per måned i ulike grupper ble studert; alle selvmord i Norge 1969 – 96 (N = 14 503), innleggelser for depresjon og mani i en del sykehus 1992 – 96 (N = 4 341), alle registrerte voldsepisoder i Norge 1991 – 97 (N = 82 537), personalskader i et psykiatrisk sykehus 1991 – 97 (N = 502), alle telefoner til Barn og Unges Kontakttelefon i hele Norge 1996 – 98 (N = 691 787 oppringninger, 220 602 samtaler) og i Trondheim 1991 – 97 (N = 80 983 oppringninger, 22 698 samtaler) ble inkludert i arbeidet.