Feed
Nakke- og skuldersmerter er hyppig i befolkningen, og avhandlingen tok sikte på å kartlegge mekanismer som kan bidra til utvikling av plager fra muskler og sener. Det er godt dokumentert at muskelarbeid med høy kraft kan medføre skader. I dagens teknologibaserte arbeidsliv er kraftkravene oftest lave, og det er usikkert om smerteutvikling ved denne type plager representerer vevsskade. Studier fra decerebrert, anestesert katt hadde vist at en liten muskelskade medførte økt aktivitet i smertenerver i muskelen. Denne smertenerveaktiviteten medførte ytterligere økt aktivitet i selve muskulaturen. Dersom dette også var tilfelle hos pasienter, kunne en liten muskelskade som stimulerte smertenerver i muskulaturen, gi en vedvarende muskelaktivitet – ”muskelspenning” – som bidrog til å opprettholde og forsterke muskelskaden og smerten, ”muskelsmertens onde sirkel”, selv ved lave kraftkrav.
Internasjonalt er det meget lave obduksjonsrater av AIDS-døde. I mange land er det dessuten stor pasientmigrasjon, lite homogene populasjoner og komplisert organisering av helsevesenet slik at resultatene fra de obduksjonsstudiene som finnes er usikre og vanskelige å tolke. Som regel mangler kliniske opplysninger, og man vet ikke om materialet er representativt for AIDS-populasjonen. Siden obduksjon er nødvendig for diagnostisering av mange tilstander relatert til HIV-infeksjonen, har dette hemmet den kliniske AIDS-forskningen i betydelig grad.
Epidemiologiske studier har vist en økt risiko (2 – 8,5) for brystkreft blant slektninger (heterozygote) av pasienter med ataxia telangiectasia. Man har antatt at friske bærere av ataxia telangiectasia i normalbefolkningen kan utgjøre 5 – 20 % av brystkrefttilfellene ut fra disse studiene.
Nyrefunksjonen avtar med økende alder og påvirkes av fysiske anstrengelser, hormoner og en rekke medikamenter som brukes ved høyt blodtrykk, revmatiske sykdommer og transplantasjoner. Rutinemetoder for måling av glomerulær filtrasjonshastighet er ofte unøyaktige, og gode metoder for måling av nyrefunksjonen og kunnskap om medikamenters virkning på nyrefunksjonen er viktig for å kunne forebygge fremtidig nyresvikt.
Avhandlingens tittel
Renal hemodynamics in ambulatory patients with chronic renal diseases
Utgår fra
Nyreforskningsgruppen
Institutt for Indremedisin
Haukeland Sykehus
Disputas 1.6. 2001
Magesyre finnes hos de fleste dyr og har en beskyttende effekt ved å drepe nedsvelgede mikroorganismer. Syreproduksjonen reguleres av vagusnerven og nevroendokrine (hormonproduserende) celler, og sentralt i reguleringen står magesekkens eget hormon, gastrin. Gastrinfrigjøring stimuleres av fødeinntak og hemmes av syre. Ved redusert syrekonsentrasjon i magesekken, enten på grunn av sykdom eller medikamentell behandling, vil magesekken svare på dette ved å produsere mer gastrin som så i sin tur stimulerer til økt syreproduksjon.
Intracellulær membran transport i eukaryote celler består av flere mulig veier hvor lipider og proteiner blir transportert kontinuerlig mellom ulike subcellulære strukturer. En av disse veiene, kalt den sekretoriske transportvei, består av en serie membranbegrensede strukturer, den endoplasmatiske retikulum, pre-Golgi intermediære strukturer (IC) og golgiapparatet. IC-strukturene dannes fra et spesielt område av det endoplasmatiske retikulum og transporteres til det sentrale golgiområdet ved en prosess som er avhengig av et eget transportsystem (mikrotubuli) i cellen. IC-strukturene virker som en ”sorteringsstasjon” og bestemmer hvilke proteiner som skal transporteres ut av cellen og hvilke som skal transporteres tilbake til det endoplasmatiske retikulum. Mange unormale (muterte) proteiner, som man finner bl.a.
Serotonin 1A (5-HT1A)-reseptoren har en viktig rolle i mekanismene som regulerer søvn og våkenhet foruten ved flere psykiske lidelser. Det serotonerge nevrotransmittersystemet brer seg fra hjernestammen over hele hjernen. Postsynaptiske 5-HT1A-reseptorer sitter på serotonerge nevroner og også som heteroreseptorer på nevroner i andre nevrotransmittersystemer. Presynaptiske 5-HT1A autoreseptorer formidler negativ feedback tilbake på serotonerg aktivitet og syntese. 5-HT1A-reseptoren har vært kjent i vel 20 år. Men hva som skjer når denne reseptortypen blir selektivt blokkert og ikke er tilgjengelig for påvirkning, er mindre kjent. Medikamenter som blokkerer 5-HT1A-reseptoren har vært brukt for å øke effektiviteten av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) ved depressive lidelser. Eksperimentelt har selektive 5-HT1A-reseptorantagonister angstdempende virkning i dyremodeller.
Avhandlingen omfatter faktorer i arbeidsmiljøet om bord i luftfartøy (fly og helikopter) som kan påvirke taleoppfattelsen hos besetningsmedlemmer. Flygere og andre besetningsmedlemmer er avhengig av god talekommunikasjon som et nødvendig bidrag til sikre og effektive flyoperasjoner. Problemet i forhold til oppfattelse av beskjeder over radio og intercom er en viktig årsaksfaktor til flyuhell både sivilt og militært.
Ved astma, bronkopulmonal obstruksjon i de første leveår, og atopisk eksem, foreligger en varierende grad av lokal inflammasjon der den eosinofile cellen spiller en dominerende rolle. Bakgrunnen for avhandlingen er behovet for ikke-invasive metoder som kan beskrive denne inflammasjonen, blant annet som grunnlag for diagnose, behandling og prognose. Den eosinofile cellen skiller blant annet ut eosinofilt ”cationic protein” (ECP) og eosinofilt protein X (EPX) som bidrar til patofysiologien ved disse tilstandene, men som også er foreslått som kliniske markører på grad av inflammasjon eller som prognostiske parametere. I arbeidet er målinger av ECP i serum (s-ECP), EPX i urin (u-EPX), antall sirkulerende eosinofile celler og flere sirkulerende adhesjonsmolekyler, sammenholdt med de ulike sykdomstilstandene og graden av sykdomsaktivitet.
Hjerneslag er den tredje hyppigste årsak til død og den vanligste årsak til uførhet. Antallet nye slagtilfeller øker med økende alder, slik at aldersutviklingen gir grunn til å forvente en høyere insidens. Dødeligheten av hjerneslag har de senere år vist en fallende tendens. Økende insidens og fallende dødelighet innebærer at forekomsten av hjerneslag vil stige. God effekt av slagenheter er etter hvert godt dokumentert, men en rekke spørsmål er fortsatt ubesvarte når det gjelder behandlingen og organiseringen i spesialiserte slagenheter. Hvordan kan behandlingen best organiseres i sykehus? Er akutte slagenheter med kort liggetid (<1 uke) like effektive som slagenheter med lengre liggetid? Kan man dele opp behandlingskjeden i en akutt og en subakutt fase? Hvilke elementer i den akutte medisinske behandlingen kan være av betydning for resultatet?