Feed
Effekten av pasientopplæring ved astma og kronisk obstruktiv lungesykdom er tidligere ikke undersøkt i en og samme studie. 140 pasienter med astma (n = 78) eller kronisk obstruktiv lungesykdom (n = 62) henvist fra primærlege, ble randomisert ved vår lungepoliklinikk etter ferdig utredning og behandling. Kontrollgruppen gikk rett tilbake til oppfølging hos primærlege, mens intervensjonsgruppen fikk opplæring før slik oppfølging. Personer i intervensjonsgruppen fikk fire timer fellesopplæring og 1 – 2 individuelle opplæringstimer hos både sykepleier og fysioterapeut. En behandlingsplan ble utviklet med sikte på tidlig intensivering av medisineringen ved forverring av sykdommen. Oppfølgingsperioden var 12 måneder.
Hjerneslag er den tredje hyppigste årsaken til død og den vanligste årsaken til uførhet hos eldre. Manglende mål på hyppigheten (insidensen) av hjerneslag i Norge har vært et savn, både med tanke på helsetjenesteplanlegging og evaluering av det forebyggende arbeidet vi driver, f.eks. blodtrykksbehandling. For å vurdere den enkeltes risiko for å få hjerneslag, er det nødvendig å vite hvor hyppig hjerneslag rammer i ulike kjønns- og aldersgrupper. Insidensberegningene vil også være viktige som grunnlagsdata for helsetjenesteplanleggere.
Hensikten med denne avhandlingen har vært å undersøke om det er årstidsvariasjon i forekomsten av ulike former for atferd og av psykiske lidelser hos barn og voksne i Norge. Videre er eventuelle statistiske sammenhenger mellom atferd og dagslengde gjennom året undersøkt. Til sist er forskjeller i årstidsrytme knyttet til breddegrad, alder og kjønn undersøkt. Antallet hendelser per måned i ulike grupper ble studert; alle selvmord i Norge 1969 – 96 (N = 14 503), innleggelser for depresjon og mani i en del sykehus 1992 – 96 (N = 4 341), alle registrerte voldsepisoder i Norge 1991 – 97 (N = 82 537), personalskader i et psykiatrisk sykehus 1991 – 97 (N = 502), alle telefoner til Barn og Unges Kontakttelefon i hele Norge 1996 – 98 (N = 691 787 oppringninger, 220 602 samtaler) og i Trondheim 1991 – 97 (N = 80 983 oppringninger, 22 698 samtaler) ble inkludert i arbeidet.
Smerte signaliseres gjennom et nettverk i hjernen, som også inneholder mekanismer som både kan dempe og forsterke smerteopplevelsen. Det dempende, analgetiske system omfatter produksjon av endogene opioide peptider (ofte omtalt som endorfiner). Hensikten med avhandlingen var å benytte moderne bildedannende teknikk (positronemisjonstomografi, PET) for å studere enkelte aspekter av disse mekanismene.
Avhandlingen bidrar til forståelsen av hvordan hjernen er involvert i oppfattelse og modulering av smerte. Funksjonell bildeteknikk gir oss fysiologiske og kvantitative mål på smerteopplevelsen og den terapeutiske effekt. Ikke bare kan man med slike tilnærmelser visualisere og evaluere forskjellige behandlingsmetoder, men også objektivere behandlingen av ulike pasientgrupper og det enkelte individ.
Avhandlingens tittel
Reflukssykdom er blant de store ”folkesykdommene”. Sykdommen forekommer hos inntil 16 % av befolkningen i Norge. Refluksøsofagitt skyldes refluks av ventrikkel- og duodenalinnhold til oesophagus, og de karakteristiske symptomene er halsbrann og oppstøt. Ikke alle har endoskopisk synlig vevsskade. Viktige patofysiologiske mekanismer er hypoton nedre lukkemuskulatur i oesophagus (LOS) og paradoks relaksasjon av LOS (TLOSR). Sykdommen behandles med syrereduserende medisin eller operasjon.
Kardiopulmonal bypass ved hjelp av hjerte-lunge-maskin brukes ved de fleste hjerteoperasjoner. Dette fører blant annet til aktivisering av blodsystemet, noe som kan forsterke blødningstendensen med økt behov for blodoverføringer og nye operasjoner.
I forbindelse med doktorgradsarbeidet er det gjennomført flere studier for å kartlegge blodplatenes funksjon og koagulasjonssystemet under og etter hjerteoperasjoner med kardiopulmonal bypass. Væskestrømscytometri ble brukt for å undersøke antigener på overflaten av blodplatene. Metoden gjør det mulig å undersøke enkelte celler og er uavhengig av plasmafaktorer og konsentrasjon av cellene i blodet.
Soleksponering er den viktigste risikofaktoren for malignt melanom, men enkelte pasient-kontroll-studier antyder at kostholdet også har betydning. Det er ingen tvil om at røyking er den viktigste risikofaktoren for lungekreft. Vedrørende kosthold og lungekreft, viser epidemiologiske studier at et kosthold rikt på frukt og grønnsaker gir redusert risiko, mens det foreløpig er uklart hvilken rolle fettinntaket spiller og om et kosthold rikt på fett, spesielt mettet fett og kolesterol, gir økt risiko. Fettinntaket i kosten antas også å være av betydning for risikoen for prostatakreft. Formålet med denne studien har vært å undersøke sammenhengen mellom kosthold og malignt melanom og mellom fettinntak og kreft i lunger og prostata i en prospektiv studie. Kostholdsdata vil alltid være beheftet med målefeil og/eller feilklassifisering, og konsekvensen av dette er studert både via stokastisk simulering og ved hjelp av matematisk-statistisk tilnærming til problemet.
Nærmere 50 % av alle dødsfall i Norge er relatert til hjerte- og karsykdom. Høyt blodtrykk, redusert insulinfølsomhet, fysisk inaktivitet og stress er risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Avhandlingen har til hensikt å belyse forholdet mellom sirkulasjonsforstyrrelser, redusert insulinfølsomhet og stress.
Det insulinliknende vekstfaktor (IGF)-systemet er av stor betydning for normal vekst og utvikling hos mennesket. Insulinliknende vekstfaktor I er effektormolekyl for veksthormon, og stimulerer celledifferensiering, proteinsyntese og glukoseopptak i en rekke vev. Plasmanivået av denne vekstfaktoren øker gradvis inntil puberteten, og faller deretter sakte med økende alder. Et annet nær beslektet peptid, IGF-II, har effekter tilsvarende IGF-I men har lavere affinitet for type I-IGF-reseptoren som medierer de metabolske og mitogene effekter av vekstfaktorene. Flere andre komponenter i IGF-systemet, som IGF-bindingsproteiner, vil kunne påvirke den biologiske effekten av disse vekstfaktorene. Mesteparten av IGF-I og -II i plasma er bundet i et 150 kDa kompleks til IGF-bindingsprotein 3 (IGFBP-3) som en syrelabil enhet (ALS). Dette komplekset passerer ikke kapillærmembranen og utgjør et depot av vekstfaktorer i plasma.
Nosokomiale infeksjoner rammer 5 – 10 % av alle sykehuspasienter. Hyppigst forekommer urinveisinfeksjoner, nedre luftveisinfeksjoner, kirurgiske sårinfeksjoner og septikemi. Septikemi er blant de alvorligste infeksjonene. En undersøkelse av 1 286 pasienter med bakteriemi ved Haukeland Sykehus i en 15-årsperiode viste at insidensen av septikemi økte signifikant til 8,7 tilfeller per 1 000 innleggelser, og at forekomsten av hvite stafylokokker, ofte meticillinresistente, økte mest og var i slutten av 1980-årene hyppigste årsak til nosokomial septikemi. Økt forekomst av meticillinresistente stafylokokker og Clostridium difficile-assosiert diaré førte til et raskt stigende forbruk av vankomycin i norske sykehus.