Feed
Nyrefunksjonen avtar med økende alder og påvirkes av fysiske anstrengelser, hormoner og en rekke medikamenter som brukes ved høyt blodtrykk, revmatiske sykdommer og transplantasjoner. Rutinemetoder for måling av glomerulær filtrasjonshastighet er ofte unøyaktige, og gode metoder for måling av nyrefunksjonen og kunnskap om medikamenters virkning på nyrefunksjonen er viktig for å kunne forebygge fremtidig nyresvikt.
Avhandlingens tittel
Renal hemodynamics in ambulatory patients with chronic renal diseases
Utgår fra
Nyreforskningsgruppen
Institutt for Indremedisin
Haukeland Sykehus
Disputas 1.6. 2001
Magesyre finnes hos de fleste dyr og har en beskyttende effekt ved å drepe nedsvelgede mikroorganismer. Syreproduksjonen reguleres av vagusnerven og nevroendokrine (hormonproduserende) celler, og sentralt i reguleringen står magesekkens eget hormon, gastrin. Gastrinfrigjøring stimuleres av fødeinntak og hemmes av syre. Ved redusert syrekonsentrasjon i magesekken, enten på grunn av sykdom eller medikamentell behandling, vil magesekken svare på dette ved å produsere mer gastrin som så i sin tur stimulerer til økt syreproduksjon.
Intracellulær membran transport i eukaryote celler består av flere mulig veier hvor lipider og proteiner blir transportert kontinuerlig mellom ulike subcellulære strukturer. En av disse veiene, kalt den sekretoriske transportvei, består av en serie membranbegrensede strukturer, den endoplasmatiske retikulum, pre-Golgi intermediære strukturer (IC) og golgiapparatet. IC-strukturene dannes fra et spesielt område av det endoplasmatiske retikulum og transporteres til det sentrale golgiområdet ved en prosess som er avhengig av et eget transportsystem (mikrotubuli) i cellen. IC-strukturene virker som en ”sorteringsstasjon” og bestemmer hvilke proteiner som skal transporteres ut av cellen og hvilke som skal transporteres tilbake til det endoplasmatiske retikulum. Mange unormale (muterte) proteiner, som man finner bl.a.
Serotonin 1A (5-HT1A)-reseptoren har en viktig rolle i mekanismene som regulerer søvn og våkenhet foruten ved flere psykiske lidelser. Det serotonerge nevrotransmittersystemet brer seg fra hjernestammen over hele hjernen. Postsynaptiske 5-HT1A-reseptorer sitter på serotonerge nevroner og også som heteroreseptorer på nevroner i andre nevrotransmittersystemer. Presynaptiske 5-HT1A autoreseptorer formidler negativ feedback tilbake på serotonerg aktivitet og syntese. 5-HT1A-reseptoren har vært kjent i vel 20 år. Men hva som skjer når denne reseptortypen blir selektivt blokkert og ikke er tilgjengelig for påvirkning, er mindre kjent. Medikamenter som blokkerer 5-HT1A-reseptoren har vært brukt for å øke effektiviteten av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) ved depressive lidelser. Eksperimentelt har selektive 5-HT1A-reseptorantagonister angstdempende virkning i dyremodeller.
Avhandlingen omfatter faktorer i arbeidsmiljøet om bord i luftfartøy (fly og helikopter) som kan påvirke taleoppfattelsen hos besetningsmedlemmer. Flygere og andre besetningsmedlemmer er avhengig av god talekommunikasjon som et nødvendig bidrag til sikre og effektive flyoperasjoner. Problemet i forhold til oppfattelse av beskjeder over radio og intercom er en viktig årsaksfaktor til flyuhell både sivilt og militært.
Ved astma, bronkopulmonal obstruksjon i de første leveår, og atopisk eksem, foreligger en varierende grad av lokal inflammasjon der den eosinofile cellen spiller en dominerende rolle. Bakgrunnen for avhandlingen er behovet for ikke-invasive metoder som kan beskrive denne inflammasjonen, blant annet som grunnlag for diagnose, behandling og prognose. Den eosinofile cellen skiller blant annet ut eosinofilt ”cationic protein” (ECP) og eosinofilt protein X (EPX) som bidrar til patofysiologien ved disse tilstandene, men som også er foreslått som kliniske markører på grad av inflammasjon eller som prognostiske parametere. I arbeidet er målinger av ECP i serum (s-ECP), EPX i urin (u-EPX), antall sirkulerende eosinofile celler og flere sirkulerende adhesjonsmolekyler, sammenholdt med de ulike sykdomstilstandene og graden av sykdomsaktivitet.
Hjerneslag er den tredje hyppigste årsak til død og den vanligste årsak til uførhet. Antallet nye slagtilfeller øker med økende alder, slik at aldersutviklingen gir grunn til å forvente en høyere insidens. Dødeligheten av hjerneslag har de senere år vist en fallende tendens. Økende insidens og fallende dødelighet innebærer at forekomsten av hjerneslag vil stige. God effekt av slagenheter er etter hvert godt dokumentert, men en rekke spørsmål er fortsatt ubesvarte når det gjelder behandlingen og organiseringen i spesialiserte slagenheter. Hvordan kan behandlingen best organiseres i sykehus? Er akutte slagenheter med kort liggetid (<1 uke) like effektive som slagenheter med lengre liggetid? Kan man dele opp behandlingskjeden i en akutt og en subakutt fase? Hvilke elementer i den akutte medisinske behandlingen kan være av betydning for resultatet?
Ved forrige århundreskifte var tuberkulose antakelig en sjelden sykdom i Botswana. I dag er insidensen av tuberkulose i landet blant de høyeste i verden. Historisk skyldes dette i stor grad migrasjon av mannlig arbeidskraft til gruveindustrien i Sør-Afrika. Arbeiderne ble smittet i gruvene og brakte smitten tilbake til hjemlandet. De siste ti år har HIV-epidemien bidratt sterkt til økt tuberkuloseforekomst. Botswana har nå verdens høyeste HIV-prevalens.
I en delstudie ble HIV-forekomst, og dødelighet i relasjon til HIV-status, undersøkt blant tuberkulosepasienter. Ettårsdødelighet blant HIV-positive var langt lavere enn det som til da var beskrevet fra andre afrikanske land. Dette må tilskrives et velfungerende tuberkuloseprogram.
Tidligere studier har vist en økt risiko for depresjon, selvmord og rusmiddelbruk blant leger. Prevalens og prediktorer av psykiske problemer i representative utvalg av medisinske studenter og unge leger er lite undersøkt, og det er uklart om problemene skyldes individuell sårbarhet og/eller uheldige studie-/yrkesfaktorer.
Avhandlingen bygger på en spørreskjemaundersøkelse i to landsomfattende utvalg av medisinske studenter, ett i første året (n = 379) og ett i siste året (n = 522) av studiet, den siste kohorten er fulgt opp ett og fire år senere.
Svangerskapsanemi er en av de viktigste risikofaktorer for sykdom og død blant mødre og nyfødte i fattige land. Avhandlingen bygger på fem delstudier av prevalens, sesongvariasjon og etiologi av svangerskapsanemi, maternell ernæringsstatus og svangerskapsutfall.
Vi undersøkte prevalensen av anemi blant kvinner som kom til Patan Hospital, Katmandu, for førstegangs svangerskapskontroll i en ettårsperiode. Blant 2 280 gravide som ikke hadde tatt jern eller folattilskudd før kontroll, hadde 62 % anemi (hematokrit £ 33 %) og 4 % alvorlig anemi (hematokrit £ 24 %).