Feed
Systemisk lupus erythematosus (SLE) er en alvorlig kronisk inflammatorisk autoimmun revmatisk bindevevssykdom. Den rammer kroppens forskjellige organsystemer som hud, muskel/skjelett, serøse hinner, nyrer, sentralnervesystemet og blodets formede elementer. SLE er den hyppigste av de revmatiske bindevevssykdommene. 90 % av pasientene er kvinner.
Hensikten med studien var å studere sykdomsforløpet og sykdomsutfallet ved SLE og identifisere mulige risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer for sykdomsforløpet innenfor en biopsykososial sykdomsforståelse.
Ved dykking dannes det ofte bobler i blodet når omgivelsestrykket reduseres (under oppstigning – dekompresjon). Slike bobler kan føre til dekompresjonssykdom dersom oppstigningen skjer for raskt. Bobler kan også påvises hos mange dykkere uten at det oppstår symptomer, såkalte ”stille bobler”. Tidligere arbeider har påvist at blodplater aktiveres av gassbobler av samme type som kan oppstå under dekompresjon. Hovedhypotesen for avhandlingen har vært at gassbobler i tillegg til selv å gi symptomer og funn ved dekompresjonssykdom også kan føre til mikrotromber som kan bidra til tilstanden.
Intrauterin infeksjon kan føre til prematur fødsel, og sepsis hos foster og det nyfødte barnet. Begge forhold er forbundet med økt risiko for skader på kort og lang sikt. Under en intrauterin bakteriell invasjon akkumuleres leukocytter i morkake og hinner (korioamnionitt), i navlestreng, og i fostervann. Det er også vist at konsentrasjonen av cytokiner og andre inflammatoriske mediatorer øker i fostervann.
Målet med forskningsprosjektet var å kartlegge kvinners selvopplevde helse, livskvalitet og symptomer både før og etter hysterektomi. Studien hadde en eksperimentell longitudinell design, bestående av 111 kvinner med benigne gynekologiske problemer som fikk gjennomført hysterektomi. Kvinnene ble testet før operasjonen og seks og 12 måneder etterpå. Kontrollgruppen bestod av 173 kvinner fra normalpopulasjonen. Disse ble testet én gang. Ferrans & Powers’ livskvalitetsindeks, Goldbergs generelle helsespørreskjema og sykdomsspesifikke spørsmål ble brukt. Gjennomsnittsalderen var 45 år.
De fleste pasienter som dør av kreftsykdom trenger lindring med opioider. Til tross for at morfin ble isolert så tidlig som i 1803, er fremdeles mye uavklart omkring bruk og virkning av morfin.
Selektiv eller elektiv mutisme (SM) beskriver barn som er helt tause i visse situasjoner (f.eks. barnehage eller skole), mens de snakker i andre situasjoner (f.eks. hjemme). Hvis problemet vedvarer, kan det skape store vansker sosialt og i forhold til læring. Tilstanden forekommer omtrent like hyppig som autisme, og representerer en stor utfordring for lærere, fagfolk og foreldre. Barn med selektiv mutisme blir ofte karakterisert som sky og sjenerte, men også som sta og manipulerende. Taushet er provoserende og kan oppfattes som viljestyrt. Faglitteraturen er full av forskjellige årsakshypoteser mens systematisk forskning er sparsom. Tradisjonelt er tilstanden blitt oppfattet som emosjonelt betinget eller motivasjonsbetinget. Nyere undersøkelser antyder at selektiv mutisme kan være en form for sosial fobi. Forsinket språkutvikling er beskrevet hos flere av disse barna og kan indikere at nevrobiologiske faktorer kan spille en rolle i symptomutviklingen.
Anestesiologi har i løpet av 50 år utviklet seg til å bli den femte største medisinske spesialiteten med 547 aktive spesialister. Fra å være et ”ikke-fag” like etter den annen verdenskrig har det vokst til å bli et akademisk fag på linje med de store medisinske spesialitetene. De første årene var anestesifaget bare knyttet til operasjonsstuene. Den lille kjernen av anestesileger som rundt 1950 bestod av ti stykker, måtte derfor ha en strategi for å bygge opp faget og gi det anseelse og autoritet. Spesielt var de to første norske anestesilegene, Otto Mollestad (1908 – 73) og Ivar Lund (1911 – 92), sentrale i fagbyggingsarbeidet. De tok blant annet initiativ til stiftingen av Norsk anestesilegeforening 28. januar 1949 som ble svært viktig i arbeidet.
I denne avhandlingen beskrives anestesiologiens utvikling i Norge, i tillegg behandles i de første kapitlene den internasjonale anestesihistorien.
Leddgikt (revmatoid artritt) er en autoimmun sykdom som først og fremst angriper ledd. Smerter og stivhet i leddene, spesielt om morgenen, er typiske symptomer på sykdommen. Ofte er dette ledsaget av generell tretthet. Det mest vanlige funn er symmetrisk leddhevelse. Leddsymptomer og funn kan i noen tilfeller ledsages av såkalte ekstraartikulære manifestasjoner som subkutane noduli, vaskulitt, perikarditt, pulmonale noduli, interstitiell fibrose, mononevritt, polynevropati, Feltys syndrom, glomerulonefritt, episkleritt eller skleritt. Leddgikten kan også angripe synovialvev mellom de øverste nakkevirvler. Etiologien er fremdeles ukjent, forløpet svært ulikt fra pasient til pasient, og behandling av sykdommen representerer således en stor utfordring.
Intracellulær membran transport i eukaryote celler består av flere mulig veier hvor lipider og proteiner blir transportert kontinuerlig mellom ulike subcellulære strukturer. En av disse veiene, kalt den sekretoriske transportvei, består av en serie membranbegrensede strukturer, den endoplasmatiske retikulum, pre-Golgi intermediære strukturer (IC) og golgiapparatet. IC-strukturene dannes fra et spesielt område av det endoplasmatiske retikulum og transporteres til det sentrale golgiområdet ved en prosess som er avhengig av et eget transportsystem (mikrotubuli) i cellen. IC-strukturene virker som en ”sorteringsstasjon” og bestemmer hvilke proteiner som skal transporteres ut av cellen og hvilke som skal transporteres tilbake til det endoplasmatiske retikulum. Mange unormale (muterte) proteiner, som man finner bl.a.
Serotonin 1A (5-HT1A)-reseptoren har en viktig rolle i mekanismene som regulerer søvn og våkenhet foruten ved flere psykiske lidelser. Det serotonerge nevrotransmittersystemet brer seg fra hjernestammen over hele hjernen. Postsynaptiske 5-HT1A-reseptorer sitter på serotonerge nevroner og også som heteroreseptorer på nevroner i andre nevrotransmittersystemer. Presynaptiske 5-HT1A autoreseptorer formidler negativ feedback tilbake på serotonerg aktivitet og syntese. 5-HT1A-reseptoren har vært kjent i vel 20 år. Men hva som skjer når denne reseptortypen blir selektivt blokkert og ikke er tilgjengelig for påvirkning, er mindre kjent. Medikamenter som blokkerer 5-HT1A-reseptoren har vært brukt for å øke effektiviteten av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) ved depressive lidelser. Eksperimentelt har selektive 5-HT1A-reseptorantagonister angstdempende virkning i dyremodeller.