Feed
Halvparten av jordens befolkning har infeksjon med Helicobacter pylori, og 10 – 22 % av disse pådrar seg ulcus pepticum i løpet av livet; risikoen avhenger av hvor i verden man bor. Dessuten er infeksjonen årsak til MALT-lymfom og sannsynligvis også adenokarsinom i magesekk. Infeksjonen kan fjernes med antibiotika, men dette krever behandling med flere medikamenter samtidig. Resistensbestemmelse er besværlig, og tar lang tid. Undersøkelsen gir ofte upresise svar, og er derfor nærmest oppfattet som unyttig. Avhandlingens hovedformål har vært å vurdere forhold som bidrar til at slik resistensbestemmelse er upresis, og om mulig forbedre metoden. Ett antibiotikum er undersøkt – metronidazol.
Målsettingen med denne studien var å utvikle kunnskap om hva som er god (helse)hjelp for kvinner med kroniske muskelsmerter. Gjennom et aksjonsforskningsprosjekt ble et behandlingsopplegg med trening og undervisning for kvinner med kroniske muskelsmerter gradvis endret og utviklet etter deltakernes og gruppeledernes erfaringer. Til sammen 133 kvinner i alderen 24 – 61 år deltok i 11 behandlingsgrupper i perioden 1992 – 97. Kvalitative data ble innhentet fra ulike kilder: deltakelse/observasjon, individuelle intervjuer, gruppeintervjuer og videoopptak fra trening og gruppesamtaler. Kontinuerlig evaluering frembrakte kunnskap som ble implementert etter hvert som den ble fremskaffet.
Hjertefeil er en av de vanligste medfødte misdannelser, og angis å forekomme hos 0,8 % av levende fødte. Hensikten med avhandlingen var å registrere prospektivt epidemiologiske data for medfødte hjertefeil i en uselektert populasjon (barn født av mødre bosatt i Vestfold fylke) vedrørende forekomst og resultater ved langtidsoppfølging.
Medfødte hjertefeil ble funnet hos 360 av 35 218 barn, 1 % av levende fødte i populasjonen 1982 – 96 (oppfølging 3 – 18 år etter fødselen). Prevalensen ved fødselen steg signifikant etter introduksjon av ekkokardiografi (1986) ved utredning av mistenkt hjertefeil hos nyfødte (fra 0,8 % til 1,1 %). Økningen skyldtes flere diagnostiserte små ventrikkelseptumdefekter med høy spontanlukningsrate (85 %). I totalmaterialet forekom slike defekter hos 59 %, en høyere andel enn det som er funnet i tidligere undersøkelser.
I avhandlingen kartlegges grunnleggende biologiske egenskaper ved de områdene av arvestoffmolekylet DNA som benyttes i rettsmedisin. I tillegg er elementer av laboratorieprosessen ved denne type arbeid analysert.
Rettsgenetikk er den delen av fagområdet rettsmedisin som omhandler slektskapsutredning og analyser av biologiske spor i kriminalsaker. I dette fagområdet har man siden midten av 80-årene benyttet seg av korte, repeterte DNA-sekvenser. Disse områdene av genomet er kjennetegnet ved to forhold som gjør at de egner seg for bruk i rettsgenetikken: De koder ikke for kjente egenskaper, og de viser stor grad av variasjon mellom individer. Fra kort tid etter den første beskrivelsen av disse DNA-områdene i 1985 er de blitt benyttet i rettsgenetikken. Man har imidlertid hatt begrenset kunnskap om disse DNA-områdene eller – markørenes grunnleggende biologiske egenskaper, og avhandlingen bidrar til å øke denne kunnskapen.
Plutselig uventet spedbarnsdød (krybbedød) ble redusert med 3/4 i Norge i begynnelsen av 1990-årene. Likevel er krybbedød fremdeles den vanligste årsak til død etter nyfødtperioden. Hensikten med avhandlingen var å undersøke hvilke diagnostiske hjelpemidler som trengs for å utelukke andre dødsårsaker fra ekte krybbedødstilfeller, undersøke mulige risikofaktorer og beskyttende faktorer for krybbedød og se om disse har endret seg etter fallet i krybbedødsraten i begynnelsen av 1990-årene, sammenlikne risikofaktorer i svangerskapet mellom krybbedød og uforklarlig intrauterin fosterdød, samt undersøke muligheten for en arvelig predisposisjon for krybbedød. Avhandlingen baserer seg på et krybbedødsmateriale fra Sørøst-Norge i perioden 1984 – 99. Andre årsaker til plutselig uventet død i spedbarns- og småbarnsalderen, samt uforklarlig intrauterin fosterdød er sammenliknet med krybbedød.
Avhandlingen handler om pasienter med kroniske smerter uten kjent organisk årsak, og hvor psykologiske forhold antas å ha en sentral betydning for smerteopplevelse. Det ble forsket på hvordan psykologiske faktorer kan bidra til å forstå bakgrunnen for problemene, og hvordan plagene skal kunne behandles. Resultatene viste at interpersonlige problemer som det å være overomsorgsfull, utnyttbar og lite selvhevdende kombinert med en tendens til å unngå psykologisk ubehag og problemer, forklarer en stor del av variasjonen i smerteopplevelse.
Halvparten av pasientene fikk psykoterapi og den andre halvparten fikk behandling som vanlig. Behandlingsresultatene var svært positive for psykoterapigruppen som var bedre enn kontrollgruppen på samtlige psykologiske mål både ved avslutningen av behandlingen og ved oppfølging 14 måneder etter avslutning. 85 % av psykoterapigruppen var enten smertefrie eller hadde lavere grad av smerte etter behandlingen.
Avhandlingen baserer seg på data fra Nasjonalt Register for Leddproteser i perioden 1987 – 2000. Årlig uføres det 6 500 hofteprotese- og 2 000 kneproteseoperasjoner i Norge.
Det er ikke krav til kliniske studier før nye proteser og sementer kan tas i bruk. På grunn av dårlige resultater med enkelte protesetyper startet Norsk ortopedisk forening Hofteregisteret i 1987. I 1994 ble det utvidet til alle leddproteser (Nasjonalt Register for Leddproteser). Målet med avhandlingen har vært å studere de ulike sementtypene og hoftesykdommenes betydning for resultatet av hofteprotesekirurgi samt å beskrive omfanget og resultatene av kneprotesekirurgi i Norge.
Studien har vist at femårsresultatet for Boneloc-sementen var dårligere enn for høyviskøs sement både ved bruk av Charnley- og Exeter-protesen. Med Boneloc-sement hadde imidlertid Exeter-protesen ikke så dårlige resultater som Charnley-protesen.
Kreft i ventrikkelen er en vanlig kreftform med høy dødelighet. Individuell eksponering for eksogene faktorer i kombinasjon med interne forhold i ventrikkelmucosa antas å være årsaksfaktorer. Kreft oppstår i slimhinnens regenerasjonssone hvor stamcellene og celledelingen er lokalisert. Regenerasjonssonen er målområdet for karsinogener som er involvert i mutasjoner og utviklingen av svulster. Ulike eksogene karsinogener kan indusere kreftsvulster i ventrikkelen men det forutsetter at substansen passerer fra ventrikkellumen gjennom slimhinneoverflaten ned til de regenererende cellene.
I avhandlingen studeres effekten av syresekresjon, antioksiderende tioler i væsker og slimhinne, akutt saltskade og kronisk duodenogastrisk refluks på inntrenging av et karsinogen (MNNG) til regenerasjonssonen i ventrikkelmucosa.
Hovedmålsettingen med avhandlingen var å studere kognitive og atferdsmedisinske aspekter ved smertebehandling i forhold til enkelte farmakologiske og kontekstuelle faktorer. Siktemålet med studien var ikke-kreftsmerter, både akutte/laboratorieinduserte og kroniske (fibromyalgi). Hensikten var å studere tidlige strategier for smertehåndtering i en frisk populasjon og senere mestring av fibromyalgismerter.
Studien viste at spesifikke, kognitive teknikker i forkant av akutte smerter virket bedre enn Paralgin forte (paracetamol 400 mg + kodeinfosfat 30 mg) i forhold til smerteopplevelsen. Den mest effektive intervensjonen var forhåndsinformasjon om smertens reelle intensitet. Bagatellisering eller ingen forberedelse virket signifikant dårligere.
I den friske hjernen er det et utstrakt samarbeid mellom nevroner og astrocytter, blant annet er nevroner avhengige av metabolitter fra astrocytter for å produsere nevrotransmittere. Det har aldri vært undersøkt hvordan iskemisk hjerneslag påvirker det metabolske samspillet mellom astrocytter og nevroner i den intakte hjernen.