Feed
Jernmangel er et stort ernæringsproblem på verdensbasis, og forekommer også hyppig i mildere form i velferdsland som Norge. I vårt land er det først og fremst barn, ungdom i rask vekst, menstruerende og gravide kvinner som kan ha problemer med å få dekket sine jernbehov gjennom kosten. For allmennpraktikeren kan det være vanskelig å avgjøre hvilke individer som bør få sjekket sin jernstatus og hvem som har jernmangel i slik grad at det kan ha betydning for helsen eller velværet. Avhandlingen tar for seg noen problemer når det gjelder diagnose og behandling i slike risikogrupper.
Brystkreft er den klart hyppigste kreftformen blant kvinner i Norge, og mer enn 2 300 kvinner fikk diagnostisert sykdommen i 1998. Hvert år dør om lag 800 kvinner av brystkreft, og i underkant av halvparten av dødsfallene rammer kvinner under 70 år. Leveutsiktene til kvinner som får diagnostisert brystkreft er sterkt relatert til stadium av sykdommen når diagnosen stilles. Mammografi gjør det mulig å oppdage svulster i brystet før de har spredd seg. Mammografiscreening er vist å redusere dødeligheten av brystkreft med om lag 30 % blant de inviterte.
Som bakgrunn for å kunne vurdere effekten av organisert mammografiscreening, ble forekomst og dødelighet av brystkreft i Norge i perioden (1970 – 93) studert. Forekomsten økte i hele perioden (i alle aldersgrupper), mens dødeligheten var relativt stabil.
Endringer i vaskulært endotel skjer tidlig i ateroskleroseprosessen. De normale endotelcellene med overveiende antikoagulante egenskaper endres til et proinflammatorisk, prokoagulant og dysfungerende endotel. Sekresjon av inflammatoriske cytokiner fra ulike celletyper i plakket øker, og adhesjonsmolekyler uttrykkes i økt mengde på endotelcellenes overflate og frigis til sirkulasjonen.
I tillegg til kjente risikofaktorer for koronar hjertesykdom som familiær belastning, røyking, sukkersyke, høyt kolesterolnivå og høyt blodtrykk er infeksjon med visse mikroorganismer lansert som mulig årsak til aterosklerose i koronarkarene. Foreslåtte kandidater har vært bakteriene Chlamydia pneumoniae, Helicobacter pylori, bakterier i munnfloraen samt en rekke virus.
Mellom 1993 og 2000 gjennomførte vi to undersøkelser for å kartlegge og bedre forstå helserelatert livskvalitet og tretthet (fatigue) hos pasienter med Parkinsons sykdom. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge grad av livskvalitetsforringelse hos en uselektert pasientgruppe med Parkinsons sykdom (N = 233), og sammenlikne resultatene med data innsamlet fra to kontrollgrupper, 100 pasienter med diabetes mellitus og 100 friske eldre. Vi ønsket i tillegg å undersøke hvilke plager ved Parkinsons sykdom som var viktigst for reduksjon av livskvalitet.
Mellom 1984 og 1986 deltok nesten 90 % (38 244 kvinner og 36 795 menn) av den voksne befolkning i Nord-Trøndelag fylke i en omfattende helseundersøkelse (HUNT). Data fra HUNT ble i 1998 koblet til data fra Kreftregisteret, og vi fikk informasjon om alle nye krefttilfeller (2 298 blant kvinner og 2 639 blant menn) som hadde oppstått i studiepopulasjonen. Formålet med avhandlingen har vært å studere prospektivt sammenhengen mellom faktorer som ble undersøkt i HUNT og risiko for ulike kreftsykdommer.
Hypotermi brukes daglig innen intensivmedisin, nevro- og hjertekirurgi. Hensikten bak dette er å redusere metabolismen og dermed oksygenforbruket som faller med 7 – 9 % per grad Celsius. Dette bidrar til beskyttelse av vitale organer.
Hypotermi kan også ha uheldige virkninger relatert til temperaturnivå og varighet. Nedkjøling medfører blant annet fall i plasmavolum. Årsaken til endret plasmavolum under hypotermi har ikke vært fullstendig kartlagt, men har i tidligere studier vært tolket som mulig væskelekkasje fra blodbanen til omliggende vev.
Avhandlingen setter søkelyset på flere aspekter rundt mekanismene involvert i væskefordelingen mellom ulike vev og organer oppstått under/etter bruk av hjerte-lunge-maskin (HLM) med spesiell relasjon til hypotermi. Hovedhypotesen har vært at nedkjøling per se medfører økt væskelekkasje og ødemutvikling.
Mens det er enighet om at fødsler med kjente risikofaktorer før fødsel bør sentraliseres til spesialsykehus som er særlig utstyrt for å kunne ta seg av fødselskomplikasjoner, er det liten enighet om hvor kvinner uten kjente risikofaktorer bør føde.
Immundempende medisiner som prednisolon og ciklosporin, øker risikoen for diabetes mellitus og hjerte- og karsykdom etter nyretransplantasjon. Hensikten med dette arbeidet var å kartlegge hyppigheten av, og årsaker til, glukoseintoleranse etter nyretransplantasjon. I tillegg ble hypotesen om at det er en sammenheng mellom glukoseintoleranse og kardiovaskulære risikofaktorer testet. En oral glukosebelastningstest ble utført henholdsvis tre måneder og ett år etter nyretransplantasjon. 43 av pasientene gjennomgikk også en euglykemisk hyperinsulinemisk glukose-clamp-undersøkelse.
Totalt 35 (20 %) av de 173 pasienter som ble undersøkt tre måneder etter nyretransplantasjon, hadde nyoppstått diabetes (posttransplantasjonsdiabetes). Uavhengige risikofaktorer for posttransplantasjonsdiabetes var høy alder, diabetes i familien, høy daglig prednisolondose og cytomegalovirussykdom.
Hensikten med denne avhandlingen var å kartlegge forekomst av migrene og annen hodepine i Nord-Trøndelag. Mulige årsaker til hodepine er evaluert gjennom både tverrsnittsundersøkelser og prospektive studier. Doktorgradsavhandlingen er i sin helhet bygd på resultater fra Head-HUNT, et delprosjekt av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Head-HUNT er med sine 51 383 deltakere verdens største hodepinestudie når det gjelder deltakerantall. Stor bredde av medisinske temaer i HUNT gjør også studien unik.
Vi kartla presisjonen på de spørreskjemabaserte hodepinediagnosene ved å innkalle et utvalg av deltakerne til et klinisk intervju (”gullstandard”). For migrene fant vi godt samsvar, og det var i undersøkelsen derfor hensiktsmessig å dele de hodepineplagede i to grupper; migrene og annen hodepine. I tillegg var det fruktbart å skille pasientene ut fra antall dager per måned med hodepine.
Spesifikke vansker med lesing og skriving, også kalt dysleksi, rammer mange barn og kan gi problemer i hverdagen gjennom hele livet. En sammenheng med følelsesmessige og atferdsmessige problemer er vist. Bortsett fra arvelige faktorer, er årsakene til lese-/skrivevansker ukjente.
Avhandlingen tar utgangspunkt i aktuelle årsakshypoteser for lese-/skrivevansker, og ser på forskjeller i hjernestruktur, nevropsykologiske aspekter og emosjonell utvikling. Dette er studert i en gruppe på 25 barn med dysleksi i alderen 10 – 12 år og en like stor kontrollgruppe.