Feed
Ved stimulering av T-cellereseptoren (TCR) er aktivering av tyrosinkinasen Lck nødvendig for intracellulær signalering og riktig T-celleaktivering. I hvilende T-celler holdes aktiviteten til Lck i sjakk av tyrosinkinasen C-terminal Src-kinase (Csk). Ved prosjektstart var lite kjent om Csk, og hensikten med prosjektet var å studere mekanismer for regulering av Csk, først og fremst i T-celler.
Arvelig hemokromatose skyldes en medfødt tendens til å ta opp mer jern fra maten enn kroppen har bruk for. Etter 30-årsalderen blir noen syke, og kan være plaget av slapphet, leddsmerter, lever- og hjertesykdom, sukkersyke og impotens. Skrumplever med økt fare for leverkreft er den mest alvorlige komplikasjonen. Hvis behandling (årelating) startes før leveren er alvorlig skadet, har pasienten en normal forventet livslengde. De aller fleste med arvelig hemokromatose er homozygote for C282Y-mutasjonen i HFE-genet på kromosom 6. I Nordvest-Europa er vel 0,5 % av befolkningen homozygote.
Om lag 1 100 nye tilfelle av blærekreft vert diagnostiserte årleg i Noreg. I omkring ein firedel av desse tilfella invaderer svulsten muskulaturen i blæreveggen, og desse pasientane vert i Noreg i dag behandla anten med radikal operasjon (cystektomi) eller strålebehandling. Cystektomi er ei effektiv behandling, men er eit omfattande kirurgisk inngrep som kan føre med seg store komplikasjonar og såleis redusert livskvalitet for pasienten.
Omtrent dobbelt så mange kvinner som menn, blir behandlet for depresjon. Overvekten av kvinner er størst i alderen 25 – 45 år, svarende til den reproduktive alder.
Styrer teknologien helsevesenet? I tilfelle, hvordan gjør den det? Det er hovedspørsmålene i avhandlingen om forholdet mellom oppfatninger av sykdom, teknologi og verdier.
Teknologien er grunnleggende for det moderne helsevesenet på to områder. For det første konstituerer teknologien vår oppfatning av sykdom. Ved å påvirke helsevesenets grunnleggende begreper, er teknologien fundamental for utviklingen av det moderne helsestell. For det andre identifiserer avhandlingen teknologiens verdivirksomhet. Den er ikke, slik man har yndet å tro, et verdinøytralt middel for et eksternt mål.
Utgangspunktet for arbeidet var de kjønnsskjevheter som eksisterte i legers spesialitetsvalg midt i 1990-årene: På tross av den sterke økningen av kvinner blant norske leger, fremstod den medisinske profesjon fortsatt som svært kjønnsdelt. Hovedtemaer i avhandlingen har dels vært å studere endringer i kvinnelige legers spesialiseringsmønster gjennom de siste tiårene, dels å studere prosessen frem til fullført spesialistutdanning. Avhandlingen består av fem artikler og en sammenbindende innledning, og er basert på både kvalitative og kvantitative data.
Gennem de senere ca. 20 år har der været et tiltagende antal publikationer, hvor kommunikationen mellem læge og patient er blevet gjort til genstand for undersøgelse. Interessen har været stimuleret dels af en teoretisk nyorientering, hvor en såkaldt biopsykosocial forståelse har afløst en biomedicinsk forståelse, og dels af tekniske og metodiske nyvindinger som forbedret audio-visuelt udstyr og manualer for systematisk registrering af kommunikationen.
Programmert celledød, apoptose, er et selvmordsprogram som finnes i alle eukaryote celler. Gjennom hele livet produseres det store mengder nye, friske celler (celletilvekst), som erstatter celler og vev som er ødelagt/skadet, eller er blitt for gammelt til å utføre sin plikt. En hårfin balanse mellom celledød og celletilvekst regulerer kroppens utvikling og overlevelse. Regulert celledød skjer ved at cellen begår selvmord, et fenomen som styres av et komplekst dødsprogram og som involverer flere helt spesielle gener og genprodukter.
Kreft i tykktarm og endetarm er en vanlig kreftform i Norge med litt over 3 000 nye tilfeller i året. Halvparten av pasientene dør innen fem år. Kreft i tarmen utvikler seg i de fleste tilfeller fra polypper. En rekke forandringer i arvematerialet er nødvendige for den trinnvise utviklingen fra normal tarmslimhinne, via polypper til kreft. Også kroniske betennelsestilstander i tarmen, slik som ulcerøs kolitt, gir økt risiko for kreftutvikling.
Siden 1992 har Rikstrygdeverket refundert utgifter til elektrostimulatorer for hjemmebehandling av urininkontinens. Avhandlingen rapporterer fra en prospektiv studie av alle kvinner som ble behandlet i Norge i løpet av de 24 første månedene (1992 – 94). Data ble innhentet både fra pasienter og leger ved spørreskjema før og etter behandling.