Feed
Spørsmålet om hvor langt livsunderstøttende behandling skal gå i nyfødtmedisinen, eventuelt om den skal avsluttes, begrunnelsene for dette, når og hvordan det skal skje, reiser viktige etiske spørsmål som berører pårørende og personalet i avdelingen. I avhandlingen diskuteres sentrale og hyppig forekommende spørsmål. Studien består av tre deler:
Feltstudie og 22 kvalitative intervjuer med leger og sykepleiere ved en nyfødtmedisinsk avdeling om deres erfaringer med liv-død-beslutninger hos premature barn
Målsettingen for denne avhandlingen har vært å utnytte informasjon om en kvinnes tidligere fødsler i vurderingen av et pågående svangerskap, for bedre å kunne predikere utfall og eventuell risiko som knytter seg til forskjellige svangerskapsutfall. De svangerskapsutfallene man har valgt å sette søkelyset på er fødselsvekt, svangerskapsalder, medfødte misdannelser og dødelighet.
Forebygging har fått stor betydning i behandlingen av hjerte- og karsykdommer. Det skyldes resultatene fra kliniske studier bl.a. når det gjelder kolesterolnivå og blodtrykk. Formålet med arbeidet var å beskrive behandling av pasienter med høyrisiko for aterosklerotisk sykdom (hjerteinfarkt, hjerneslag, nedsatt blodsirkulasjon) i norsk allmennpraksis i tidsrommet 1994 – 99. Fire forskjellige populasjoner med til sammen 9 266 pasienter fra nesten 800 allmennlegepraksiser ble undersøkt med henblikk på risikofaktorer, kosthold, behandling og behandlingsmål.
Sett fra et folkehelseperspektiv er det mange grunner til at barns helse er viktig. Barn er en sårbar gruppe i samfunnet, og barns helse og velferd kan derfor på mange måter reflektere samfunnets evne og vilje til omsorg. Samtidig er barnet prisgitt sine omgivelser uten egen politisk innflytelse. Helse i barnealder er dessuten av stor betydning for helse i voksen alder.
Fødselsasfyksi er en viktig årsak til nyfødtdødelighet og sykdom hos nyfødte i hele verden. Gjeldende retningslinjer for resuscitering av nyfødte barn anbefaler overtrykksventilering med 100 % oksygen. Det finnes i dag holdepunkter for at oksygen gitt i høye konsentrasjoner ved resuscitering kan stimulere til en toksisk kaskadereaksjon med skade av nerveceller. Avhandlingen tar utgangspunkt i at 100 % oksygen etter et opprinnelig insult påvirker hjernens metabolisme og reguleringen av blodgjennomstrømningen på en negativ måte og bidrar til utvikling av en sekundær hjerneskade.
Det er ofte avstand mellom det leger faktisk gjør og det de burde gjøre, basert på den beste tilgjengelige kunnskap. Det er vanskelig for den enkelte lege å holde seg oppdatert i flommen av medisinsk informasjon, og forandre praksis når det er ønskelig.
Avhandlingen beskriver utviklingen og evalueringen av en klyngerandomisert, kontrollert undersøkelse der 142 legekontorer ble tilfeldig fordelt til å motta intervensjoner for å støtte implementeringen av retningslinjer for sår hals eller akutte vannlatingsplager hos kvinner. Studien forløp i fire faser:
I forbindelse med fremveksten av kunnskapsbasert medisin, ble det publisert en rekke systematiske oversiktsartikler som gav inntrykk av at fysioterapi ikke hadde effekt på muskel- og skjelettsmerter. Avhandlingen tar for seg gyldigheten til et knippe av disse systematiske oversiktsartiklene, og konkluderer med at mangelfulle litteratursøk, inklusjon av studier med ineffektive doser, stor variasjon i vurdering av metodologisk kvalitet og manglende evaluering av dose og behandlingsprosedyre, begrenser deres vitenskapelige verdi.
Det er de siste 25 år utgitt retningslinjer for hjerte-lunge-redning (HLR). Disse bygger på vitenskapelig dokumentasjon der den finnes, men denne er mangelfull og noe har derfor et visst dogmatisk preg. Avhandlingen setter spørsmålstegn ved noen av disse aspektene og gir forslag til hvordan «kjeden som redder liv» kan forbedres.
Det ble funnet at trykket i luftrøret var høyere ved standard brystkompresjon enn ved press mot mellomgulvet (Heimlichs manøver) under simulert total luftveisobstruksjon på 12 pasienter som nylig var erklært døde.
Det er stor variasjon i funksjonsnivå og overleving etter eit infarkt. Ei rekke faktorar er identifiserte som viktige prognostiske markørar, mellom anna venstre ventrikkel sin ejeksjonsfraksjon og andre dopplerekkokardiografiske målingar av venstre ventrikkel sin systoliske og diastoliske funksjon. Hovudføremålet med arbeidet var å skildre forløpet hos pasientar med akutt transmuralt hjarteinfarkt utan hjartesvikt og med intakt systolisk funksjon, og i tillegg ved ultralyd å identifisere tidlege prognostiske faktorar for seinare uheldig utvikling.
Diarrésygdomme er en af de hyppigste årsager til sygelighed og underernæring blandt små børn verden over. Af verdensfødselskohorten på omkring 135 millioner børn, forventes 12 millioner at dø inden 5 års alderen. Nær 3 millioner af disse dødsfald skyldes diarrésygdomme. Rotavirus er en af de hyppigste årsager til alvorlig småbørnsdiarré, og findes i op til 70 % af hospitalsindlagte børn med diarré. Rotavirus er estimeret til at forårsage omtrent 450 000 dødsfald årligt blandt yngre børn verden over, og 75 – 85 % af disse dødsfald finder sted i verdens fattigste lande.