Feed
Thyreoideasjukdomar er vanlege. Graves’ sjukdom er den vanlegaste årsaka til hypertyreoidisme. Kvinner får det hyppigare enn menn (5 – 6/1). Behandling av pasientar med Graves’ sjukdom er radiojod, kirurgi eller langvarig (6 – 24 månaders) medikamentell behandling. I Europa er medikamentell behandling vanlegvis førsteval. Etter medikamentell behandling får mange (40 – 60 %) tilbakefall. Derfor har ein vurdert ulike medikamentelle behandlingsregime for om mogleg å senke residivfrekvensen. I tillegg er det òg ynskjeleg å finne faktorar som er av prognostisk verdi for residiv.
Transgene dyremodeller er nyttige verktøy i kartleggingen av ulike geners funksjon i deres naturlige miljø. Ved å studere genene i en hel og for øvrig frisk organisme, er det mulig å se på effektene av det aktuelle genet etter samspill med dets naturlige samarbeidspartnere, også over tid.
Dette arbeidet er i sin helhet basert på studier i mus transgene for human TNF. Transgenet uttrykkes kun i musens T-celler og effektene medieres kun via én av musens to TNF-reseptorer, nemlig mTNFR1. De lett forhøyede plasmanivåene av hTNF i de transgene musene gjør modellen sammenliknbar med humane lidelser som kroniske inflammatoriske sykdommer, immunsviktsyndromer og enkelte autoimmune sykdommer.
Nervesystemet har en bemerkelsesverdig evne til å tilpasse sin funksjon til nye krav. Lite er kjent om hva som skjer i nerveceller og synapser når de blir brukt til nye oppgaver over lengre tid. Nerveceller i ryggmargen som sender fibrer til musklene og får dem til å trekke seg sammen (spinale motonevroner) gir nå muligheter for å studere slike spørsmål. Det er gjort store fremskritt i kartleggingen av gener som får udifferensierte nerveceller til å utvikle seg til motonevroner, og av gener som får tidlige motonevroner til å spesialisere seg i ulike retninger i fosterlivet. Mye er også kjent om hvordan forskjellig impulstrafikk i voksne motonevroner regulerer gener i muskelfibrene, og dermed musklenes egenskaper. Forklaringer på hvorfor lammelse eller inaktivitet fører til tynne og svake muskler, mens ulike treningsformer fører til ulik grad av hurtighet, kraft eller utholdenhet, begynner å bli tilgjengelige på molekylært nivå.
Det har vært en utbredt oppfatning at antall tilfeller av astma har økt, særlig hos barn. Men endringer i forekomsten av astma hos voksne har vært lite undersøkt. Formålet med avhandlingen var å belyse endringer i forekomsten av astma hos voksne i Oslo fra 1972 til 1998. Et tilfeldig utvalg på 20 000 personer i alderen 17 – 70 år ble undersøkt med spørreskjema i 1972 og et nytt utvalg ble undersøkt i 1998.
Et sentralt funn i avhandlingen er en stor økning i prevalens av astmadiagnosen, fra 3,4 % til 9,3 %. Økningen var størst hos kvinner og dem under 30 år, men var til stede helt til ca. 70 år. Mens det i 1972 var en tydelig kjønnsforskjell i astmaforekomst, er denne forskjellen nå mye mindre. Den negative effekten av røyking, målt ved pakkeår, var ikke forandret fra 1972 til 1998.
Hemokromatose er en arvelig sykdom som medfører økt opptak av jern fra kosten. Det fører til økt jernavleiring som kan gi skader i diverse organer som lever, bukspyttkjertel, hypofyse og hjerte. Ubehandlet kan sykdommen føre til uttalt tretthet, invalidiserende leddsmerter, skrumplever (cirrhose) og eventuelt leverkreft. Behandlingen er regelmessig årelating som hindrer utvikling av senkomplikasjoner. Mutasjonen C282Y i hemokromatosegenet (HFE-genet) på kromosom 6, ble oppdaget i 1996. De fleste pasienter med arvelig hemokromatose har dobbelt C282Y-mutasjon, dvs. er homozygote.
Ved en reseptregistreringsundersøkelse fra samtlige apotek i Oslo og Akershus i en tomånedersperiode ble det påvist store variasjoner i legers forskrivning av vanedannende medikamenter (benzodiazepiner og kodeinholdige analgetika). Legene ble delt inn i gruppene høy-, medium- og lavforskrivere etter forskrivningsmengde. En liten gruppe leger står for en betydelig andel av forskrivningen.
Ifølge faglige retningslinjer er disse medikamentene primært ment for kortvarig bruk, men de forskrives likevel ofte for fast forbruk. Det forskrives mest til eldre personer. Blant de legene som forskriver mest var det flest mannlige leger.
Seksuelle overgrep mot barn er et fenomen som fra slutten av 1980-årene har fått stor oppmerksomhet både i fagmiljøene og i mediene. Epidemiologiske studier har vist at problemet er relativt vanlig, og at så mange som 10 – 20 % av jentene og 5 – 10 % av guttene kan ha vært utsatt for dette. Den barnemedisinske undersøkelsen har en sentral plass i utredningen av slike saker, både med tanke på medisinsk diagnostikk og behandling, men også som rettsmedisinsk dokumentasjon til bruk i straffe- og sivilrettslig sammenheng.
Tidlig i 1970-årene ble nobelprisen i fysiologi eller medisin gitt for funnet av signalsubstansen cAMP (syklisk adenosinmonofosfat) som sørger for at hormoner som binder seg på utsiden av en celle, får overført budskapet sitt til det indre av cellen.
Man trodde lenge at de mangslungne effekter av cAMP (f.eks. transport av insulin, økt forbrenning av fett, kontroll av produksjon av kjønnshormon, kontroll av cellevekst og celleutvikling, evnen til hukommelse i hjernen) alle virket ved å aktivere enzymet proteinkinase (cA-PK).
Ved starttidspunktet for doktorgradsarbeidet ble et nytt cAMP-regulert protein oppdaget. Dette proteinet, Epac, virket ved å aktivere et signalsystem der det mindre energirike nukleotid GDP blir skiftet ut med mer energirike GTP. Det var da ingen redskaper tilgjengelig for å finne ut om cA-PK eller Epac var ansvarlig for effektene av cAMP.
Nøyaktig og rask regulering av respirasjonen er essensielt for å opprettholde kroppens oksygentilbud og holde CO₂-nivå og dermed vevs-pH innen normale grenser. Allerede i fosterlivet finnes funksjonelle kjemoreseptorer som sanser pO₂, pCO₂, og pH og sender informasjonen til respirasjons- og sirkulasjonssentre i hjernestammen. Signalene påvirker fosterets respirasjonsbevegelser og fordelingen av oksygenert blod mellom prioriterte organer (hjerte og hjerne) og resten av kroppen. Imidlertid er det først etter fødsel, når spedbarnet puster luft, at kjemoreseptorsignalene direkte bestemmer O₂-tilførsel og CO₂-eliminasjon. Samtidig stiger blodets pO₂-innhold betydelig fra nivået som ble oppnådd ved oksygenering gjennom morkaken. En nyinnstilling av kjemoreseptorenes O₂-følsomhet er derfor nødvendig etter fødsel, og endret dopaminomsetning i kjemoreseptorene ser ut til å bidra. Nikotin påvirker denne prosessen i dyreforsøk.
Diarrésygdomme er en af de hyppigste årsager til sygelighed og underernæring blandt små børn verden over. Af verdensfødselskohorten på omkring 135 millioner børn, forventes 12 millioner at dø inden 5 års alderen. Nær 3 millioner af disse dødsfald skyldes diarrésygdomme. Rotavirus er en af de hyppigste årsager til alvorlig småbørnsdiarré, og findes i op til 70 % af hospitalsindlagte børn med diarré. Rotavirus er estimeret til at forårsage omtrent 450 000 dødsfald årligt blandt yngre børn verden over, og 75 – 85 % af disse dødsfald finder sted i verdens fattigste lande.