Feed
Helseforskjeller mellom øst og vest i Oslo kan delvis forklares med at noen har grønne plener og ren luft, mens andre har forurensning, støy og kriminalitet.
Pasienter med små eller middels store balansenervesvulster har redusert livskvalitet både før og etter kirurgisk behandling. Disse pasientene bør derfor ikke behandles.
Vestibularisschwannomer er godartede, langsomtvoksende svulster på en av balansenervene. Symptomene er hørselstap på det ene øret, øresus, svimmelhet og ustøhet. Store svulster fjernes i et kirurgisk inngrep, små svulster fjernes enten kirurgisk eller ved hjelp av strålekniv. Haukeland universitetssykehus er det eneste sykehus i Norge som har strålekniv, derfor henvises de fleste av disse pasientene dit. Nevrokirurg Erling Myrseth har vurdert livskvaliteten til pasienter med balansenervesvulster, både de som er blitt behandlet kirurgisk eller med strålekniv og de som ikke har fått behandling.
Influensavaksinen, satt som sprøyte i overarmen, gir god immunrespons i blod, i mandlene og i spytt, men ikke i neseslimhinnen.
Allmennleger i Norge foretrekker den elektroniske pasientjournalen og mener den gjør arbeidet lettere og gir bedre kvalitet. Men de ønsker forbedringer på flere områder.
Dette viser Tom Christensen i avhandlingen Bringing the GP to the forefront of EPR development. Avhandlingen bygger på en nasjonal spørreundersøkelse, fokusgruppeintervjuer med allmennpraktikere og observasjonsstudier.
– I spørreskjemastudien undersøkte vi hvordan elektronisk pasientjournal ble brukt ved gjennomføring av 24 forskjellige kliniske oppgaver, brukertilfredshet og hvordan kvaliteten ved arbeidet påvirkes. Vi sammenliknet også funnene med en tilsvarende undersøkelse blant sykehusleger. Deltakerne i fokusgruppene diskuterte positive og negative sider ved elektronisk pasientjournal og hva slags forbedringer de ønsker seg. I observasjonsstudiene registrerte vi hvordan journalen ble brukt, sier Christensen.
Studier av levende nerveceller fra rotteøyne gir ny innsikt i hvordan ulike typer nerveceller i netthinnen kommuniserer og genererer synsinntrykk i dunkel belysning.
Synssansen er en av våre mest komplekse sanser og den spiller en avgjørende rolle for vår interaksjon med miljøet rundt oss. Svein Harald Mørkve har undersøkt hvordan cellene i netthinnen kommuniserer.
Universitetet i Oslo
Silje Ødegaard, ph.d. Searching for factors contributing to substandard quality of cardiopulmonary resuscitation in out-of-hospital cardiac arrest.
Eksperimentelle studier med rotter viser at smertestimulering øker følsomhet for smerte og at denne effekten forsterkes av langvarig opioidbehandling.
Morfin og andre smertestillende opioider er sentrale i behandling av akutte smerter og smerter forårsaket av kreft. Langvarig bruk av slike medikamenter kan skape avhengighet. Mange pasienter utvikler toleranse, og får dermed dårligere effekt av medikamentet. Men langvarig bruk av opioider kan også føre til økt smerte.
Frøydis Haugan har studert de elektrofysiologiske og biokjemiske mekanismene ved langvarig morfinbruk og smertefølsomhet. Resultatene er basert på eksperimentelle studier med rotter.
Måling av B-type natriuretisk peptid (BNP) hos pasienter med akutt dyspné er et nyttig hjelpemiddel for å stille en rask diagnose.
Akutt dyspné kan ha mange årsaker, og det kan være vanskelig å stille diagnosen umiddelbart. I sin avhandling Diagnostic value of B-type natriuretic peptide in patients with acute dyspnea har Cathrine Wold Knudsen sett på hvordan måling av hjertehormonet BNP kan være til hjelp for å skille dyspné av kardial og annen årsak. 1 586 pasienter med akutt dyspné ved sju amerikanske og europeiske sykehus, deriblant Ullevål universitetssykehus, inngikk i studien.
Doktoravhandlinger
Anne-Katrine Kvissel. Ph.D. Identification and characterization of catalytic subunits of PKA – Their involvement in cell differentiation, prostate cancer and pre-mRNA splicing. Utgår fra avdeling for ernæring og avdeling for biokjemi, Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet. Disputas 21.4. 2006.