Feed
Egen motivasjon er avgjørende for hvordan hjertepasienter greier å gjennomføre livsstilsendringer.
Endringer i kosthold, mosjon og røykevaner er et viktig mål for rehabilitering av hjertepasienter. Det er ofte vanskelig å opprettholde endrede vaner over tid. Thomas Mildestvedt har sett på om forsterket oppfølging i rehabiliteringen kan gi en mer varig effekt. De 217 deltakerne fulgte et fire ukers rehabiliteringsopplegg ved Krokeidesenteret. Halvparten fikk forsterket oppfølging i form av to individuelle samtaler under selve rehabiliteringen, og telefonsamtaler seks og 24 måneder etter.
Universitetet i Oslo
Aina Emaus, ph.d. Metabolic profile, physical activity, estradiol and breast cancer. Utgår fra Det medisinske fakultet. Disputas 27.3. 2009.
Dødeligheten blant pasienter som har forgiftet seg selv er høy i 20-årsperioden etter forgiftningen. Likevel utskrives én av fem uten tilbud om videre oppfølging.
Mari Asphjell Bjørnaas mener helsetilbudet til forgiftningspasientene må forbedres, både for å forebygge selvmord og for å sikre en bedre generell helsestatus for pasientene.
De fleste selvpåførte forgiftninger skyldes enten rusmisbruk (overdose) eller selvmordsforsøk.
Bedre metoder for høsting og lagring av stamceller gir bedre og tryggere behandling for pasienter med beinmargskreft og lymfekreft.
Høydose kjemoterapi med stamcelletransplantasjon er viktig i behandling av både beinmargskreft og lymfekreft, men er bare mulig når det høstes tilstrekkelig antall bloddannende stamceller. Knut Liseth har arbeidet med å forbedre metoder for høsting og lagring av stamceller, og for å gjøre stamcellebehandlingen sikrere for pasientene.
Overvektige kvinner som er lite aktive fysisk, som hadde lav fødselsvekt og fikk første menstruasjon i ung alder, har ofte høye østrogennivåer. Dette gir økt risiko for brystkreft.
Universitetet i Oslo
Gabor Czibik, ph.d. Mending the broken heart; the emerging concept of remote genetic cardioprotection by hypoxia-inducible factor 1 alpha. Utgår fra Avdeling for fysiologi, Institutt for medisinske basalfag. Disputas 12.12. 2008.
Pasienter med inflammatorisk tarmsykdom har økt risiko for tykktarmskreft etter ti år, men mange får kreft tidligere.
Forekomsten av inflammatorisk tarmsykdom i Norge er blant de høyeste i verden. Disse pasientene har økt risiko for tykktarmskreft, og den øker for hvert år etter at diagnosen er stilt.
Resistens mot et protein som hindrer koagulasjon kan forklare hvorfor pasienter med blodkreft har økt risiko for blodpropp. Økt blodkardanning har betydning for prognosen.
Pasienter med blodkreft har økt risiko for å få blodpropp. Helene Negaard har undersøkt blodprøver fra pasienter med ulike blodkreftsykdommer for å identifisere faktorer som kan forklare dette.
– Pasienter med blodkreft hadde økt tendens til blodpropp, spesielt pasienter med akutt myelogen leukemi. Tendensen til blodpropp ble redusert under behandlingen. Risiko for blodpropp kunne knyttes til ervervet resistens mot aktivert protein C (APC), et protein som vanligvis inaktiverer koagulasjonsfaktorer, ikke til økte nivåer av vevsfaktorprotein (tissue factor protein, TF), som vi opprinnelig trodde. Dette er nytt, sier Negaard.
Det må settes strengere krav til mikrobiologisk renhet for medisinsk utstyr, særlig det som brukes til de mest sårbare pasientgruppene.
– I dag er det strengere krav for sjampo og hudkrem enn for medisinsk utstyr, sier overlege Bjørn G. Iversen.
I sin avhandling, Pseudomonas aeruginosa infections in Norway, redegjør han for Dent-O-Sept-saken, utbruddsoppklaringen og hva saken har lært oss. Det var i 2002 at 321 pasienter ved 24 ulike sykehus fikk infeksjoner forårsaket av bakterien Pseudonomas aeruginosa. 34 av pasientene fikk forkortet livet pga. infeksjonen, og munnpenselen Dent-O-Sept ble etter hvert utpekt som smittekilden. Iversen mener det bør stilles strengere krav til utstyret som brukes, og sykehusene må bedre sine smittevernrutiner.