Økende behov
Kurset i traumatologi og krigskirurgi (KTK) har eksistert siden 1976. Det ble etablert for å gi norske kirurger erfaring med krigsskader. I dag er kurset en obligatorisk del av spesialistløpet i generell kirurgi, gastrokirurgi og anestesi. Andre kirurgiske spesialiteter kan også søke om å delta på kurset.
MER AKTUELT: Svanevik mener at kursets relevans øker på grunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen og mer spesialisering i kirurgifaget. Foto: Christian Tunge
Behovet for kurset blir ikke mindre med årene. Det mener Marius Svanevik, overlege i kirurgi ved Forsvarets sanitet og leder av kurset.
Det er operasjoner som skal gå fort. Vi gjør jo livreddende kirurgi i dag. Det handler ikke om å sy en fin tarmskjøt. Det er livet til pasienten
– Jeg tror de aller fleste nå er klar over alvorligheten i den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden i dag. Det er krig i Europa, og det dør mennesker hver eneste dag, sier Svanevik.
Samtidig viser en fersk analyse gjennomført av NRK at Russland ruster opp ved grensen til Norge for å ta imot 17 000 soldater.
– Vi tror ikke at Russland vil være i stand til å gjennomføre en angrepskrig mot et NATO-land slik situasjonen er nå, men hvis det blir fred eller våpenstillstand i Ukraina, mener etterretningstjenesten at krigsmaskineriet i Russland har evnen til å bygge seg opp innenfor et femårsperspektiv, og da være i stand til å angripe NATO-land, forklarer Svanevik.
De fleste arbeider hovedsakelig med kikkhullskirurgi i det daglige, noe som har begrenset verdi når pasienten holder på å blø i hjel
En annen grunn til at kurset oppleves mer aktuelt enn tidligere, skyldes økt spesialisering i kirurgifaget. Færre kirurger har bred erfaring med åpen kirurgi og operasjoner på tvers av organområder.
– Mange av deltakerne har høy faglig kompetanse, men mindre erfaring med åpen kirurgi enn tidligere. De fleste arbeider hovedsakelig med kikkhullskirurgi i det daglige, noe som har begrenset verdi når pasienten holder på å blø i hjel, sier Svanevik.