En forlengelse av symptomene
Postcommotiosymptomene må sees på som en forlengelse av symptomer på hjernerystelse. Symptomer som ikke er del av det akutte symptombildet, kan vanskelig regnes med til postcommotiosymptomer. Dette støttes av en ny konsensusrapport om postcommotiosymptomer (12). Her defineres det at symptomene kommer innen noen timer etter en hjernerystelse. Denne definisjonen er noe strengere enn den som blir brukt i kriteriene vi nevnte for hjernerystelse over, der noen symptomer kan komme opptil 72 timer etter hjernerystelsen.
Postcommotiosymptomene må sees på som en forlengelse av symptomer på hjernerystelse. Symptomer som ikke er del av det akutte symptombildet, kan vanskelig regnes med
Alvorlig traumatisk hodeskade og hjerneinfarkt følger skadefysiologiske prinsipper og gir umiddelbare symptomer (13, 14). Vi mener derfor det bør forventes at symptomutvikling etter hjernerystelse også skjer ganske umiddelbart. Etter vår mening bør symptomene for postcommotio forventes å komme i løpet av det første døgnet etter hodeskaden.
Det vanligste postcommotiosymptomet er hodepine (15), og noen får kognitive vansker (16). Hos dem med hodepine etter hjernerystelse og kognitive vansker, er det vanskelig å avgjøre om de kognitive vanskene er ledsagende til kroniske hodepine eller om de skyldes en hjerneskade påført av det ytre hodetraumet (17). Det er kjent at pasienter med kronisk hodepine, som ikke har blitt utsatt for hodeskade, ofte har ledsagende kognitive vansker (18). Dette mener vi tyder på at kognitive vansker etter hjernerystelse ikke nødvendigvis er forårsaket av hjerneskaden i seg selv.
Opplevelsen av kognitiv svikt etter hjernerystelse kan være vedvarende over lang tid, mens kognitive utfall ved nevropsykologisk testing er forbigående og normaliseres etter 3–6 måneder (19, 20). Den vedvarende opplevelsen av kognitiv svikt over flere år etter hjernerystelse kan altså være til stede uten at det er objektive tegn på hjerneskade. Årsaken til dette er usikker, men det er kjent at emosjonelle faktorer i forbindelse med skaden kan vedlikeholde og forsterke opplevde kognitive vansker (21). Psykososiale belastninger kan også bidra til kognitive symptomer etter hjernerystelse (22). Motsatt, dersom det blir funnet utfall ved nevropsykologiske tester over et halvt år etter hjernerystelse, skyldes dette sannsynligvis emosjonelle-psykososiale faktorer eller vedvarende hodepine, og ikke en underliggende hjerneskade.
Det at det ikke er sammenheng mellom opplevelsen av kognitiv svikt og resultater på objektive nevropsykologiske tester, står i sterk kontrast til kognitiv svikt etter alvorlig hodeskade. Her korrelerer typen kognitiv svikt, for eksempel eksekutiv svikt og hukommelsessvikt, med hvilke hjerneområder som er skadet, hhv. frontallappen og mediale temporallapp (23).
Det er begrensede holdepunkter for at akutt skade av hjernevev etter et ytre traume kan starte degenerative prosesser som fører til utvikling av mer utbredte hjerneforandringer og økende symptomer over tid etter skaden. Regelen er at akutte hjerneskader gir akutte symptomer. Hjernen er plastisk og andre hjerneområder kan «ta over» for de skadde områdene, slik at symptomene ofte avtar ettersom tiden går etter skaden. Symptomer som kommer, eller øker på, ute i forløpet (flere dager, uker, måneder) etter skaden, kan dermed vanskelig knyttes til denne.