Artikkel
Hvordan ruster Norge helsetjenesten for neste krise? Under faglandsrådet 2026 sto intensivkapasitet, beredskap og organisering sentralt da leger fra hele landet møttes i Oslo for å diskutere fremtidens helsetjeneste.
BEREDSKAP: – Vi må bygge beredskap nå, ikke når krisen allerede er her, sa president Anne-Karin Rime. Alle foto: Legeforeningen/Thomas B. Eckhoff
Tirsdag 21. april åpnet leder av Legeforeningens fagstyre, Ståle Sagabråten, årets faglandsråd. Leger fra hele landet møttes på Økern i Oslo for å diskutere sentrale faglige spørsmål knyttet til folkehelse, intensivkapasitet og oppgavedeling i helsetjenesten.
Faglandsrådet er Legeforeningens sentrale møteplass for faglig utvikling, og samler representanter fra alle de 46 fagmedisinske foreningene – både spesialister og leger i spesialisering. Gjennom faglige innlegg, diskusjoner og vedtak settes retning for foreningens videre arbeid.
– Faglandsrådet har blitt en etablert og viktig arena for Legeforeningens medisinskfaglige arbeid. Her legger vi grunnlaget for diskusjoner som skal bære faget videre, både internt i foreningen og ut mot helsevesenet og samfunnet ellers, sa Sagabråten i åpningstalen.
Tre sentrale fagsaker
Tre sentrale fagsaker
Årets faglandsråd tok opp tre temaer som på ulike måter handler om kapasitet, prioritering og kvalitet i helsetjenesten: folkehelse, intensivvirksomhet og oppgavedeling.
Et av temaene som fikk særlig oppmerksomhet under møtet var intensivvirksomheten i Norge og behovet for styrket helseberedskap.
– Vi må bygge beredskap nå
– Vi må bygge beredskap nå
Hvordan skal intensivkapasiteten i Norge utvikles videre? Spørsmålet sto sentralt i diskusjonene om hvordan helsetjenesten skal rustes for fremtidige kriser.
Legeforeningen har over tid etterlyst en nasjonal plan for videreutvikling av intensivkapasiteten i sykehusene. Erfaringene fra pandemien har aktualisert behovet for en mer helhetlig og nasjonalt styrt tilnærming.
– Dessverre opplever vi at det tilsynelatende har skjedd lite for å forberede oss på neste pandemi, eller hvilken krise som nå vil ramme først, sa Sagabråten.
ÅPNING – Faglandsrådet har blitt en etablert og viktig arena for Legeforeningens medisinskfaglige arbeid, sa Ståle Sagabråten, leder av fagstyret.
President Anne-Karin Rime understreket alvoret i situasjonen da faglandsrådet diskuterte intensivkapasitet og beredskap.
– Vi må bygge beredskap nå, ikke når krisen allerede er her, sa hun.
Store variasjoner i intensivkapasiteten
Store variasjoner i intensivkapasiteten
I dag er intensivvirksomheten organisert ulikt mellom helseforetakene, og det er betydelige variasjoner i kapasitet. Det finnes heller ingen felles nasjonal modell for organisering, kompetanse eller faglig utvikling.
Dette reiser spørsmål om hvordan man best kan sikre likeverdige helsetjenester og høy kvalitet på tvers av landet.
Under faglandsrådet ble det diskutert hvordan kapasitet, organisering og kompetanse bør utvikles videre – både for å håndtere en presset hverdag og for å ruste helsetjenesten for fremtidige kriser.
Beredskap i en ny tid
Beredskap i en ny tid
Faglandsrådet 2026 ble arrangert i det som er omtalt som totalberedskapens år. Det preget også diskusjonene under møtet.
Rime pekte på at helsetjenestens grunnberedskap i stor grad er dimensjonert for normalsituasjoner, og at sårbarheten blir tydelig når kriser oppstår. Hun understreket samtidig at beredskap og nasjonal sikkerhet må inngå i all planlegging, dimensjonering og finansiering av helsetjenesten.
Rime trakk også frem behovet for robust grunnberedskap, med tilstrekkelig personell, reservekapasitet og tilgang på utstyr og ressurser. Hun pekte videre på betydningen av bedre samarbeid på tvers av sektorer, inkludert sivil-militært samarbeid.
Samtidig skal helsetjenesten kunne håndtere både sivilbefolkningens og Forsvarets behov, i fredstid og under kriser. Det stiller høye krav til kapasitet, samordning og evne til rask omstilling.
SAMLING: Faglandsrådet er Legeforeningens sentrale møteplass for faglig utvikling, og samler representanter fra alle de 46 fagmedisinske foreningene – både spesialister og leger i spesialisering.
Legeforeningen har tidligere etterlyst en nasjonal opptrappingsplan for intensivkapasitet som en del av en bredere styrking av helseberedskapen.
Kompetanse og kvalitet
Kompetanse og kvalitet
Et sentralt tema i diskusjonene var hvilke krav som bør stilles til kompetanse i intensivvirksomheten. Blant spørsmålene som ble løftet var om intensivmedisin bør utvikles som et eget kompetanseområde, hvilke kompetansekrav som bør gjelde og om det bør stilles krav til pasientvolum.
– Vi må sikre at intensivavdelingene leverer tjenester av høy kvalitet og samtidig har rom for faglig utvikling, sa Sagabråten.
Fagsaken ble innledet av Sagabråten, før blant andre Ulrich Spreng fra Helse Sør-Øst og Phillip Seidel bidro med innlegg om status, kvalitet, pasientsikkerhet og kompetanse. Avslutningsvis ble det gjennomført en panelsamtale med bred faglig representasjon og engasjerte delegater fra salen.
Opptak fra faglandsrådet er tilgjengelig på Legeforeningens YouTube-kanal.