Diskusjon
I denne studien, hvor datamaterialet var diskusjoner og refleksjoner blant fastleger som deltok i et klinisk emnekurs om alkoholvaner og helse i allmennpraksis, kom det frem at rollen som sakkyndig, og dermed meldepliktig instans, kan oppleves som utfordrende. Vi tror mange vil kunne kjenne seg igjen i følgende problemstilling: Pasienten kommer til legekontoret med helseplager, legen får en mistanke om at alkohol kan være del av problemet, men det komplekse og uoversiktlige landskapet som åpner seg dersom man tar opp temaet, gjør at legen kvier seg for å snakke om alkohol med pasienten.
Selv om alkoholens skadeeffekter er godt kjent, forplikter en samtale om alkohol legen til også å vurdere juridiske aspekter – deriblant om pasienten kan fortsette å kjøre bil.
Førerkortforskriftens bestemmelser om alkohol er omfattende, men lite konkrete når det gjelder vurdering av om helsekravet er oppfylt. Selv fastleger som bidrar i et forskningsprosjekt om alkoholrelaterte helseproblemer, og som man derfor kan anta er opptatt av fag og kvalitetsutvikling, synes forskriften er vanskelig å bruke (27). Ifølge forskriften er ikke alkoholavhengighet, høyt forbruk eller skadelig bruk automatisk diskvalifiserende for førerretten, alkoholbruken må også kunne «føre til forstyrrelser i atferd og gi helsesvekkelse med økt trafikksikkerhetsrisiko» (28). Helsedirektoratets anbefalinger legger derfor opp til bruk av skjønn. Det kan medvirke til at fastleger, som ofte skal vurdere dette alene og ikke i et faglig fellesskap, unnviker samtaler om alkohol for å unngå komplekse og tidkrevende vurderinger.
Fastlegens dobbeltrolle som helsehjelper og pasientens advokat på den ene siden og sakkyndig eller varsler for myndighetene på den andre, kan være utfordrende og medføre tillitsbrudd og vansker med videre samarbeid (11). Andre sammenhenger der legens vurdering kan utløse inngripende tiltak i pasientens liv, er erklæringer til Nav og varsler til barnevernet. Det har vært foreslått å overlate førerkortvurderingene til en trafikkstasjonslege (29), slik at fastlegen kan ha fokus på alliansen med pasienten. Samtidig har fastlegen trolig bedre forutsetninger for helhetlig vurdering av helsetilstanden og om helsekravet til førerrett er oppfylt. Det er derfor av betydning å vurdere i hvilken grad fastlegens dobbeltrolle kan være til hinder for pasienten i å oppsøke lege eller å snakke om eget alkoholforbruk.
Våre funn er i tråd med tidligere studier som har vist at leger kan velge å ikke ta PEth-prøven av frykt for å måtte vurdere om helsekravet for førerkort er oppfylt, også dersom prøven var klinisk indisert (23, 30). Vi vil understreke at PEth-prøve er et nyttig verktøy både klinisk og i oppfølgingen etter at det er avklart at helsekravet ikke er oppfylt, men at testen ikke gir entydig svar på om helsekravet er oppfylt (21, 31).
Funnene belyser også den terapeutiske muligheten som ligger i skjønnsom bruk av førerkortforskriftens bestemmelser. Dersom det er usikkert om lovverkets krav er oppfylt, kan legen diskutere dette med pasienten og legge til rette for gode endringsprosesser. Det er ingen meldeplikt i tvilstilfeller, men legen bør drøfte åpent med pasienten om at alkoholbruken medfører usikkerhet om førerkortforskriftens helsekrav er oppfylt, og gi midlertidig kjøreforbud til dette er avklart. Tvilstilfeller er uansett en indikasjon på et alkoholforbruk som kan være skadelig på sikt, og det er et godt utgangspunkt for videre endringsarbeid uavhengig av konklusjonen på om helsekrav til førerkortet er oppfylt. Våre funn underbygger behovet for mer standardiserte verktøy i vurdering av trafikksikkerhetsrisiko knyttet til alkoholbruk.
Skadelig bruk av alkohol og alkoholavhengighet er ikke uvanlig (1), men få søker hjelp (32). I en svensk studie fant man like god effekt av behandling for lav til moderat alkoholavhengighet hos allmennlege som hos spesialist (33). Vi har nylig publisert en artikkel om gjennomføringen av vårt emnekurs for fastleger og hvordan det bidro til normalisering av alkoholsamtaler for legene som deltok (34).
Datamaterialet i denne studien var lydopptak av gruppediskusjoner mellom fastleger som deltok på klinisk emnekurs. Utvalget kan derfor være skjevt ved at deltakerne hadde en særlig interesse for rusmedisin, var opptatt av fagutvikling, eller opplevde problemstillingen som krevende og ønsket mer kompetanse på feltet (27). Fokusgruppeintervjuer med intervjuguide og moderering er en alternativ tilnærming som kunne ha vært benyttet. Samtidig bidro trolig deltakernes kjennskap til hverandre til et trygt diskusjonsklima og en åpen og fri meningsutveksling om temaet.
Om dagens førerkortforskrift med veileder til helsekrav bidrar til bedre helsehjelp og tryggere trafikk, eller om den i større grad fungerer som en barriere for å søke hjelp og dermed kan ha motsatt effekt, er uavklart.