Ulik helseatferd
Studien avdekket ulike mønstre hos menn og kvinner i sammenhengen mellom type oppfølging og nytt sykefravær – noe som ifølge Meling er ett av de mest interessante funnene.
– Menn med minst oppfølging hadde lavest sannsynlighet for bærekraftig retur til arbeid sammenlignet med referansegruppen. Denne sammenhengen var ikke tilfelle hos kvinner, der gruppen med mest behandling var forbundet med mer sykefravær de neste to årene relativt til referansegruppen, forteller ph.d. og forsker Heidi Marie Meling i NORCE.
Menn som fikk aller minst oppfølging hadde 14 prosent statistisk signifikant lavere sannsynlighet for å være tilbake i jobb uten ny sykmelding de neste to årene, sammenlignet med referansegruppen.
– Kanskje er dette en gruppe som ikke har det største symptomtrykket og hvor klinisk skjønn tilsier at de ikke trenger noe mer intensiv behandling. Men dette kan vi ikke si noe om fordi vi ikke kjenner til alvorlighetsgraden av depresjon. Det er jo allikevel snodig siden de er sykmeldt i minst tre måneder og trolig har et visst funksjonstap, kommenterer forskeren.
Forfatterne peker også på at noen menn kan ha fått hjelp i det private helsevesenet eller gjennom andre kommunale tiltak. Det er også mulig at pasienter har fått hjelp for depresjon selv om konsultasjonen er kodet for noe annet.
Blant kvinner var mønsteret motsatt: Mest hjelp – inkludert spesialisthelsetjeneste – var forbundet med 23 prosent lavere sannsynlighet for bærekraftig retur til arbeid.
– Disse funnene bør leses med forsiktighet, da alvorlighetsgraden av depresjon sannsynligvis kan forklare noen av forskjellene, understreker Meling.
– Det er mer interessant å se på forutsetningene til menn og kvinner uavhengig av hverandre, som at de for eksempel har ulik atferd for å søke helsehjelp. Menn går sjeldnere til lege enn kvinner, og kvinner har gjerne litt høyere helsekompetanse enn menn, sier hun.