God praksis handler om vilje til å involvere pasienter og pårørende. Hvis psykiatrien skal tilby god hjelp må behandlere lytte til brukerens innsikt og erfaring og forsøke å forstå hvilke ønsker og mål de har for sin egen behandling. Artikkelen leser jeg som observasjoner fra et snevert perspektiv. Leger, psykiatere og forskere observerer pasientgruppen med mistanke om psykose sett med utenfor-perspektivet. Behandlere avgjør hvilke medisiner som skal gis og det er også behandlerne som vurderer effekten. Pasienter og pårørende blir ikke spurt. Dette gir et skjevt bilde for forskningen og ikke minst denne artikkelen. Behandlere kan påstå at pasienten har god effekt av antipsykotisk medisin til tross for (stille) protest fra pasientene. Med min kritiske holdning til den biomedisinske sykdomsteorien hevder jeg at nevroleptika ikke kurerer, virker gjennom skadevirkning (dopamin hemmer) og er til hinder for naturlig tilfriskning. Medisinen kan i beste fall kun ha lindrende effekt, for noen. Bare cirka 20% har positiv effekt av medisinene (1) de resterende pasientene får bare bivirkninger, men oppleves som roligere sett utenfra. Med egen erfaring som førstegangspasient i psykiatrien opplevde jeg at nevroleptika kan ha motsatt effekt, gi næring til symptomene, og utløse psykose.
Mange pasienter beskriver akuttbehandling som å bli dopet ned for å raskt bli sendt hjem. Pasientenes opplevelse av medikamenteffekt kommer ikke frem til behandlere på akuttavdelingene fordi det ikke er etablert faste rutiner for tilbakemeldinger fra utskrevne pasienter. Teknologien er der, men benyttes ikke (eksempelvis digital spørreundersøkelse om pasientens opplevelse av behandling). I akutt psykose kan det være vanskelig å forklare seg i psykosens blomstrende språk. Jeg vet også at mange pasienter spytter pillene ut i skjul. Dette må ikke oppfattes som manglende sykdomsinnsikt. Det må tolkes som at pasienten tilhører gruppen som føler at medisinene ikke har god nok effekt for dem eller kanskje bare gjør skade.
Kunnskapsbasert praksis
God praksis handler om vilje til å involvere pasienter og pårørende. Hvis psykiatrien skal tilby god hjelp må behandlere lytte til brukerens innsikt og erfaring og forsøke å forstå hvilke ønsker og mål de har for sin egen behandling. Artikkelen leser jeg som observasjoner fra et snevert perspektiv. Leger, psykiatere og forskere observerer pasientgruppen med mistanke om psykose sett med utenfor-perspektivet. Behandlere avgjør hvilke medisiner som skal gis og det er også behandlerne som vurderer effekten. Pasienter og pårørende blir ikke spurt. Dette gir et skjevt bilde for forskningen og ikke minst denne artikkelen. Behandlere kan påstå at pasienten har god effekt av antipsykotisk medisin til tross for (stille) protest fra pasientene. Med min kritiske holdning til den biomedisinske sykdomsteorien hevder jeg at nevroleptika ikke kurerer, virker gjennom skadevirkning (dopamin hemmer) og er til hinder for naturlig tilfriskning. Medisinen kan i beste fall kun ha lindrende effekt, for noen. Bare cirka 20% har positiv effekt av medisinene (1) de resterende pasientene får bare bivirkninger, men oppleves som roligere sett utenfra. Med egen erfaring som førstegangspasient i psykiatrien opplevde jeg at nevroleptika kan ha motsatt effekt, gi næring til symptomene, og utløse psykose.
Mange pasienter beskriver akuttbehandling som å bli dopet ned for å raskt bli sendt hjem. Pasientenes opplevelse av medikamenteffekt kommer ikke frem til behandlere på akuttavdelingene fordi det ikke er etablert faste rutiner for tilbakemeldinger fra utskrevne pasienter. Teknologien er der, men benyttes ikke (eksempelvis digital spørreundersøkelse om pasientens opplevelse av behandling). I akutt psykose kan det være vanskelig å forklare seg i psykosens blomstrende språk. Jeg vet også at mange pasienter spytter pillene ut i skjul. Dette må ikke oppfattes som manglende sykdomsinnsikt. Det må tolkes som at pasienten tilhører gruppen som føler at medisinene ikke har god nok effekt for dem eller kanskje bare gjør skade.
Litteratur:
1) NOU 2011: 9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2011-9/id647625/ Lest 21.6.2025.